Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

EUI Between ally and adversary: 'the West' in Russian responses to international terrorism (2001-2014)

Tildelt: kr 2,3 mill.

Forskningslitteraturen har pekt på at det har skjedd et betydelig skifte i Russlands forhold til Vesten i kampen mot internasjonal terrorisme siden Putin kom til makten. På 1990 - og tidlig 2000- tallet anså viktige russiske aktører Vesten som en alliert, men i senere år er det dominerende russiske narrativet at Vesten støtter internasjonal terrorisme. Ved å undersøke et bredt kildemateriale publisert i den russiske offentligheten, vil denne avhandlingen bidra til denne litteraturen ved å (1) kartlegge hvordan dette skiftet har funnet sted, og (2) analysere hvilken rolle denne spesifikke diskursen spiller i utformingen av russisk sikkerhetspolitikk. Ved å utforske hvordan Vesten har blitt fremstilt i den første al-Qaeda perioden og IS-perioden kan prosjektet gi ny innsikt i maktforholdet mellom ulike aktører i det russiske samfunnnet, og for hvordan disse former handlingsrommet for russisk utenriks - og sikkerhetspolitikk.

Vil oppnå ny innsikt om russisk sikkerhetspolitikk. Ved formidling både til akademia og offentlighet vil prosjektet dermed kunne bidra til ordskiftet om norsk utenrikspolitikk. I internasjonale forskerfora vil den kunne bidra til faglige diskusjoner. Effekten vil forhåpentlig bli formidling i internasjonale tidsskrifter, samt bidrag til internasjonale forskernettverk og konferanser. Foreløpig bidrag i 2021: EISA, BISA, Tartu conference

From 2001 to 2014, Russia has gone from viewing the West as an ally in the fight against terrorism, to accusing it of supporting terrorists. When both Russia and the West have articulated ‘terrorism’ as an existential threat to their security, why does Russia frame the West as a supporter of terrorism, thus hindering collaboration? The literature addressing this shift mainly adresses Russia's motivations, both in terms of ideas and strategic goals. Instead of deducing Russian ‘motivations’, this project takes a genealogical approach. Employing a discourse analysis to key texts and speeches made by the Russian elite, this thesis would map Russian responses to three international acts of terrorism: 9/11 (2001), the Beslan school siege (2004) and the ISIS beheading incidents (2014). The expected findings will show the processes in which the Russian positions came about and highlight the potential for Russia-West collaboration against terrorism.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam