The role of health promotion in community development on the local level

Hvordan formes folkehelsearbeid når det integreres i strategisk planlegging for å fremme lokal samfunnsutvikling? Norske kommuners lovpålagte arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og koblingen av dette kunnskapsgrunnlaget til utarbeidelsen av kommunale planstrategier, gir en god mulighet til å undersøke dette spørsmålet. Det innebærer å forfølge to sentrale elementer i WHOs erklæring om helsefremmende arbeid fra Ottawa i 1986: at arbeidet skal være kunnskapsbasert og at det helsefremmende perspektivet skal integreres i alle politikkområder. Folkehelsearbeid er et bredt felt som forstås og praktiseres på mange måter, både når det gjelder arbeidsform og innhold. Også samfunnsplanlegging får ulike former og innretninger i lokale praksiser. Når to så mangeartede felt skal integreres, vil nødvendigvis resultatet bli svært mangfoldig. Integrasjonsprosessen rammes inn og påvirkes av en rekke forhold: lokale samfunnsforhold, lokal kunnskap og praksis, tilgang på kunnskap og ressurser i det kommunale apparatet. Prosjektet har til hensikt studere på nært hold eksempler på integrasjonsprosesser innenfor det norske systemet, særlig med tanke på to forhold: - hvordan integrasjonsprosessen utvikler policy om forholdet mellom folkehelsearbeid, samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling - hvilken rolle folkehelsearbeidet får i denne policyutviklingsprosesse Disse forholdene skal så diskuteres i et bredere folkehelsefaglig og planfaglig perspektiv. Sentrale dimensjoner i analysen er bruk av kunnskap, mobilisering av aktører og konsolidering av idémessig makt. Det innebærer å anvende teorier fra samfunnsvitenskap om kunnskapsproduksjon og spredning, organisasjonspraksis, politikkutvikling og makt i kombinasjon med den folkehelsevitenskapelige tilnærmingen til integreringsprosessen. Litteratur om helsefremmende arbeid som en del av folkehelsefeltet indikerer at dette i liten grad er forsket på med en tilnærming fra samfunnsvitenskapelige policystudier. Dette stemmer overens med et foreløpig inntrykk fra litteraturgjennomgang av studier av integrasjon mellom folkehelsearbeid og strategisk planlegging. Bakgrunnen for prosjektet er statens ambisjon om å styrke det helsefremmende arbeidet i alle sektorer, inkludert i lokal samfunnsutvikling drevet med kommuneplanleggingens verktøy. Denne ambisjonen kommer blant annet til uttrykk i de relativt nye obligatoriske oppgavene innen planlegging (Plan- og bygningsloven) og det å lage et oversiktsdokument (Folkehelseloven). Ideen om at det er verdifullt å integrere disse arbeidsoppgaver har ulik opprinnelse. Fra et folkehelseståsted kan det betraktes som implementering av flere sentrale ideer med utgangspunkt i WHOs Ottawacharter fra 1986. Den ene er å styrke det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i teorien om helsedeterminanter. Den andre er hentet fra tanken om kraften som ligger i å mobilisere krefter i lokalsamfunnet for å drive helsefremmende arbeid. En tredje ide er at det helsefremmende perspektivet skal implementeres i alle sektorer, i dette tilfellet gjennom strategisk planlegging. Sett fra samfunnsplanlegger ståstedet kan integreringen ønskes velkommen som en måte å styrke den sosiale dimensjonen i planleggingen for bærekraftig utvikling. De lovpålagte oppgavene i Norge gir institusjonelle rammer som skaper arbeidsprosesser og produkter som kan analyseres. Prosjektets metodiske tilnærming er kvalitativt orientert. Det empiriske materialet vil omfatte et fåtall kommuner som undersøkes i dybden gjennom dokumentanalyser og intervjuer. Resultatet av prosjektet antas å bidra til kunnskap, gjennom eksempler, om hvordan overordnet policyutvikling på folkehelsearbeid skjer i praksis. Det kan være grunnlag både for videre utforsking av hvordan overordnet policyutvikling på folkehelsefeltet faktisk utøves lokalt og til en diskusjon om hvilken rolle folkehelsearbeidet kan og eventuelt bør spille i overordnet policyutvikling på lokalt nivå.

-

Det systematiske folkehelsearbeidet i Norge utvikler seg som følge av krav til kommunene og fylkeskommunene i folkehelseloven. Et forhold er koblingen av oversiktsarbeid etter folkehelseloven opp mot lokal samfunnsutvikling i form av planlegging etter plan- og bygningsloven. Et annet forhold er det statlige initiativet "Program for folkehelsearbeid i kommunene" som har til hensikt, i tråd med loven, å gjøre psykisk helse til en integrert del av folkehelsearbeidet, og knytter det til lokal samfunnsutvikling. Helsefremmende arbeid, som en del av folkehelsearbeidet, og lokal samfunnsutvikling gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven, kan betraktes som to ulike diskurser som bringes sammen som beskrevet ovenfor. Med diskurs menes her en spesifikk struktur av ideer, begreper og kategorier, formet i forholdet mellom kunnskap og makt, og uttrykt gjennom ideologier, strategier, språk og praksis. Prosjektet tar mål av seg til gjennom diskursanalyse å undersøke hvilken plass det helsefremmende arbeidet har i lokal samfunnsutvikling, både utfra hvordan "helsefremmende arbeid" forstår og tar opp i seg "lokal samfunnsutvikling" og hvordan "lokal samfunnsutvikling tar opp i seg "helsefremmende arbeid". Dette kan gi kunnskap som grunnlag for å forsterke koblingen. Diskursanalysen skal bygge på litteraturstudier, dokumentanalyse og lokal praksis. Lokal praksis tenkes undersøkt dsom dokumentanalyser og som et fåtall casestudier som undersøkes gjennom observasjoner og informantintervjuer. Kriterier for valg av case er kommuner som både har et aktivt oversiktsarbeid, aktiv kommuneplanlegging og deltar i program for folkehelsearbeid i kommunene. Som folkehelsesjef og tidligere samfunnsplanlegger vil kandidaten kunne gi erfaringsbasert kunnskap til spørsmålsstillingene, samtidig som rollen som observatør og forsker krever metodisk klarhet. Prosjektet forventes å være relevant for fylkeskommuners og kommuners rolle som samfunnsutviklere generelt og innen folkehelse spesielt.