Heart Failure in Norway - a registry approach

Hjertesvikt er et klinisk syndrom med symptomer og tegn på at hjertets pumpefunksjon av ulike årsaker er svekket. Hjertesvikt er definert som en global pandemi som affiserer omlag 1-2% av den voksne populasjonen. Medisinske innovasjoner har bedret prognosen i løpet av de siste tiårene, men dødeligheten er fortsatt høy med en 5-års dødelighet som overstiger de mest alvorligste kreftformene. Behandling av hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon har lenge bestått av tre mediakamentgrupper; (1) renin-angiotensin hemmere (RASi), bestående av (angiotensin-konverterende enzym-hemmere [ACEI], og angiotensin II-reseptorblokkere [ARB]), (2) betablokkere (BB), og (3) aldosteronblokkere (MRA). Etter to tiår uten nye medisinske nyvinninger ble en ny medikamenttype, angiotensin-reseptor neprilysin hemmer (ARNI), anbefalt som eventuell erstatning for ACEI i europeiske retningslinjer fra 2016. I 2021 ble behandlingsalgoritmen forenklet samtidig som en fjerde medikamentgruppe, sodium-glucose co-transporter 2 hemmere, ble anbefalt. Ved introduksjonen av et nytt hjertesviktmedikament i 2016 ble det identifisert flere kunnskapshull vedrørende den norske hjertesviktpopulasjonen. Grunnleggende kunnskap om pasientkarakteristika, forekomst og dødelighet av hjertesvikt i Norge var ukjent. På tross av tilgjengelig behandling, visste man heller ikke hvordan norske hjertesviktpasienter ble behandlet i klinisk praksis. I tillegg til klinisk relevans er et godt datagrunnlag viktig for beslutningstakere i helsevesenet ved prioritering og fordeling av ressurser. Eksempelvis kan informasjonen bidra til å redusere usikkerhet i beregning av kostnadseffektivitet og budsjettkonsekvenser av å innføre et nytt legemiddel. Denne avhandlingen er basert på tre historiske kohortstudier, med utgangspunkt i data fra Reseptregisteret (NorPD) og Norsk Pasientregister (NPR). Disse registrene er landsdekkende med komplett dekningsgrad og lang oppfølging, og egner seg deg derfor godt til forskning på uselekterte populasjoner. Målet med studiene har vært å karakterisere den norske hjertesviktpopulasjonen med tanke på forekomst, dødelighet og behandlingsetterlevelse. I tillegg har vi adressert et viktig fenomen for å kunne skille insidente (nyoppståtte) tilfeller av hjertesvikt fra prevalente (antall som lever med sykdommen) i NPR. I studie I estimerte vi insidens, prevalens og dødelighet av hjertesvikt i Norge fra 2013-2016. Studiepopulasjonen bestod av 54,542 pasienter i NorPD med en gjennomsnittsalder på 72 år. Vi fant at prevalensen økte i studieperioden som følge av en aldrende befolkning, mens insidensraten var uendret og dødeligheten falt. Aldersjustert insidens, prevalens og dødelighet var høyere blant menn enn kvinner. I studie II undersøkte vi i detalj hvordan ulik tilbakeblikkslengde påvirker insidensestimater av hjertesvikt fra 2008-2018. I tillegg estimerte vi insidens og prevalens av hjertesvikt fra 2014-2018. I denne studien av 187,297 pasienter i NPR fant vi at insidensen ble høyere desto kortere tilbakeblikksperiode anvendt. For kort tilbakeblikksperiode førte også til feilaktige konklusjoner om fallende insidens. Samtidig må det gjøres en avveining basert på antall tilgjengelige kalenderår. Sett i sammenheng med beregnet overestimering, dødelighet og sykelighet ved hjertesvikt, konkluderte vi med at seks års tilbakeblikksperiode var tilstrekkelig til å estimere insidens av hjertesvikt. Deretter fant vi at alders-og kjønnsjustert insidens og prevalens av hjertesvikt i 2018 var henholdsvis 5.04 per 1000 personår og 2,51%. Både insidens og prevalens økte i løpet av studieperioden. I studie III undersøkte vi om tilgjengelige og anbefalte legemidler for hjertesvikt ble brukt i klinisk praksis mellom 2014-2020. I denne studien av 54,899 pasienter mellom 18 og 80 år fant vi at medikamentetterlevelse av RASi, BB og MRA ikke var tilfredsstillende. Av de 61% og 16% som initierte behandling med henholdsvis dobbel- og trippelterapi, var det kun 42% og 5% som ble vurdert å ha god etterlevelse i ett år etter diagnosetidspunkt. Omlag halvparten av pasientene seponerte RASi eller BB i løpet av to år. Denne avhandlingen har tettet kunnskapshull om forekomst av hjertesvikt og behandlingsetterlevelse hos hjertesviktpasienter i Norge. Beslutningstakere må handle for å komme eldrebølgen og raskt økende prevalens av hjertesvikt i møte. Samtidig må systematiske tiltak settes i verk for å sikre implementering av livsforlengende behandling i klinisk praksis.

Forskningsresultatene har bidratt til å tette kunnskapshull på forskningsfeltet. I tillegg til klinisk relevans er et godt datagrunnlag viktig for beslutningstakere i helsevesenet ved prioritering og fordeling av ressurser. Endrede demografiske forutsetninger med en aldrende befolkning, et økende prispress og økte legemiddelkostnader ved medisinske innovasjoner i helsevesenet setter press på norske helsemyndigheter der prioritering står høyt på dagsordenen. Eksempelvis er kravet til dokumentasjon av aktuelle pasientpopulasjoner i helseøkonomiske metodevurderinger økende. Resultatene kan bidra til å redusere usikkerhet i beregning av kostnadseffektivitet og budsjettkonsekvenser av å innføre et nytt legemiddel. Bruk av registerdata i forskning er økende i Norge. Dette prosjektet har økt bedriftens kompetanse på anvendelse av registerdata. Den generelle metodiske kompetansen som opparbeides gjennom et doktorgradsprogram har stor verdi for et selskap som driver med kommersialisering av legemidler, både med tanke på å vise sykdomsbyrde samt å sikre tilgang til nye, innovative legemidler på det norske markedet. Spesifikt har prosjektet økt bedriftens kompetanse innenfor hjertesvikt i den norske populasjonen, og dannet grunnlag for diskusjoner med helsemyndigheter i blant annet refusjonsprosesser. Kunnskapen som genereres kan benyttes til å vise omfanget av hjertesvikt i Norge, og vil også kunne brukes i kommersiell sammenheng. Ved å la prosjektet inngå i et doktorgradsprosjekt er Novartis frigitt ressurser til å utnytte potensialet som ligger i disse dataene ved at resultatene blir publisert. Grunnet kompleksitet i metodene og forutsetningene som anvendes, vil prosjektet sikkerstille at bedriften øker sin kompetanse for å sikkerstille høyt faglig nivå. Metoden vil kunne adapteres til å benyttes for andre terapiområder, for å bidra til at usikkerhet rundt pasientpopulasjoner reduseres og man potensielt kan sikre raskere tilgang til nye og innovative legemidler i fremtiden. Overordnet vil Novartis kunne øke sitt konkurransefortrinn i bransjen og være en attraktiv arbeidsgiver for å tiltrekkes og beholde kompetent arbeidskraft.

In order to assess and understand the burden of heart failure, it is important to identify the broad patient population. The aim of this project is therefore to characterize the adult heart failure population in Norway with respect to prevalence and incidence, current treatment patterns, medical resource utilization and health-related costs, utilizing Norwegian registry data. The results would provide information that could help improving the future treatment of heart failure patients, and could also uncover a clinical unmet need in the treatment of heart failure in Norway.