Et lite vingeslag for en mer helsefremmende tilnærming til ungdoms psykiske helse folkehelsearbeidet

«Vi blir helt dårlige av å svare på spørsmålene om psykisk helse i Ungdata!», uttrykte flere ungdommer på en samling for elevrådene i de videregående skolene høsten 2017. Som folkehelsekoordinator presenterte jeg resultater fra Ungdataundersøkelsen, og viste grafer på hvordan «depressive symptomer» hadde økt hos ungdom siden 2010. Tema for dette prosjektet er psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sammen med ungdom ønsker jeg å bidra med et lite vingeslag for en mer helsefremmende tilnærming til ungdoms psykiske helse i folkehelsearbeidet. Kommuner og fylkeskommuner skal i tråd med folkehelseloven har oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Dette skal legges til grunn for planlegging og folkehelsearbeid både i kommuner og fylkeskommuner. I dette prosjektet ønsker jeg å se på sammenhengen mellom hvordan psykisk helse måles i Ungdataundersøkelsen og hvilke indikatorer som velges i helseoversikter som legges til grunn for plan- og folkehelsearbeid. Hvilken forståelse av psykisk helse som dominerer feltet hos de som er ansvarlige for Ungdata, og hva er de bakenforliggende og faglige begrunnelsene for valg av perspektiv og spørsmål om psykisk helse i undersøkelsen? Hvordan vil et sykdomsperspektiv (patogent) versus et mer helsefremmende (salutogent) perspektiv ha innvirkning på helseoversiktsarbeidet og videre planlegging for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet? I prosjektet ønsker jeg også å finne ut av hvordan ungdom opplever hva god psykisk helse og livskvalitet er, samt hvordan de opplever dagens datainnsamling og formidling av psykisk helse. Når målet i norsk folkehelsepolitikk er å skape et samfunn som fremmer god psykisk helse og livskvalitet er det interessant å belyse Ungdata i et helsefremmende perspektiv. Sammen med ungdom ønsker jeg derfor å finne ut av hvordan indikatorer for ungdoms psykiske kan se ut i et helsefremmende perspektiv og som er til nytte i et tverrsektorielt folkehelsearbeid. På grunn av Covid-19 har det blitt en liten endring i prosjektet. 22 ungdom fra tre ulike videregående skoler ble intervjuet om god psykisk helse og livskvalitet i februar. De samme ungdommene ble intervjuet over teams i "lockdown" i slutten av april. Ikke alle hadde gjennomført Ungdata pga Covid-19-situasjonen. Det ble likevel interessant å utforske hvordan ungdom også opplever endringer for psykisk helse og livskvalitet fra normaltid til lock-downtid.

-

Kommuner og fylkeskommuner skal i tråd med folkehelseloven har oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer som legges til grunn for planstrategier, planer, mål og tiltaksutvikling i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Gjennom deltagelse i det nasjonale Program for folkehelsearbeid skal Oppland fylkeskommune sammen med kommunene, forsknings- og kompetansemiljøene bidra med å utvikle kunnskapsbaserte tiltak, arbeidsmåter og verktøy for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Et av målene i programmet er å utvikle ny kvalitativ og kvantitativ kunnskap og indikatorer på barn og unges psykiske helse og livskvalitet. I dette prosjektet ønsker jeg å bidra med kunnskapsutvikling om indikatorer på ungdoms psykiske helse i et helsefremmende perspektiv til bruk i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Jeg ønsker å undersøke sammenhengen mellom hvordan psykisk helse måles i Ungdataundersøkelsen og hvilke indikatorer som velges i helseoversikter som legges til grunn for plan- og folkehelsearbeid på regionalt nivå (hos fylkeskommunene). Jeg ønsker videre å undersøke hvilken forståelse av psykisk helse som dominerer feltet hos de som er ansvarlige for Ungdata. Hva er de bakenforliggende og faglige begrunnelsene for valg av perspektiv og spørsmål om psykisk helse i Ungdata? Hvordan vil et sykdomsperspektiv (patogent) versus et mer helsefremmende (salutogent) perspektiv ha innvirkning på helseoversiktsarbeidet og videre planlegging for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet? I prosjektet ønsker også jeg å finne ut av hvordan ungdom opplever dagens datainnsamling og formidling av psykisk helse. Når målet i norsk folkehelsepolitikk er å skape et samfunn som fremmer god psykisk helse og livskvalitet er det interessant å belyse Ungdata i et helsefremmende perspektiv.