INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

I dette doktorgradsprosjektet utforskes inkludering og estetiske tilnærminger til læring gjennom kunstbaserte didaktiske designprosjekter i grunnskolen. Hovedproblemstillingen for arbeidet, er: Hvordan kan kunstbaserte didaktiske designprosjekter bidra til inkludering og estetiske tilnærminger til læring i grunnskolen? Doktorgradsprosjektet er utført innenfor universitetsskoelsamarbeidet mellom Trondheim kommune og NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Resultatet er en sammenlegningsavhandling bestående av to kunstbaserte didaktiske designprosjekter gjennomført ved og med Huseby barneskole - AC Møller tegnspråksenter, fire vitenskapelige artikler og en kappe. Doktorgradsprosjektet plasserer seg epistemologisk under et performativt forskningsparadigme, og vitenskapsteoretisk innenfor pragmatismen som vitenskapsteoretisk posisjonering. Pragmatisk dialog er særlig utviklet som posisjonering gjennom prosjektet. Gjennom en slik posisjonering og dialog kan prosjektet både være praktisk og teoretisk forankret gjennom å skape ulike kunstbaserte didaktiske desingsprosjekter i grunnskolen, for så undersøke dem på ulike nivåer. Kunstbasert didaktisk designforskning er utviklet som prosjektets metodologi, en metodologi som er sammenflettet av didaktisk designsforskning og en sanselig, kroppslig, estetisk og kunstbasert tilnærming til forskning. Metodene som benyttes som en del av den kunstbaserte didaktiske designen som metodologi er sanselig didaktisk design, a/r/tografi, neonarrativ analysemetode og å tenke-med-teori. Som del av den pragmatiske dialogen henter prosjektet inn et spekter teoretiske perspektiver; teoretiske perspektiver som både utfordrer og beriker hverandre. Sentralt står teorier om estetiske tilnærminger til læring og inkludering. Et mål med doktorgraden er å utvikle kunnskap om hvordan inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skape nye kulturelle rom i grunnskolen, og hvordan dette både praktisk og teoretisk kan undersøkes som en del av elevens ordinære undervisning. Et svar på hovedproblemstillingen er at bindeordet og er sentralt for inkludering og estetiske tilnærminger til læring. Inkludering og estetiske tilnærminger til læring må arbeides med samtidig, slik at de ikke kommer på bekostning av hverandre. Et annet svar er at inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes om man vektlegger thirdspace gjennom subjektivisering.

I dette doktorgradsprosjektet så benyttes ikke begreper som virkning og effekt, men gjennom doktorgradsprosjektet så har det utkrystallisert seg fire prinsipper. Prinsippene bygger oppunder noen av Trondheim kommunes langsiktige fremdriftsmål. Det første prinsippet er at inkludering i praksis og estetisk tilnærming til læring, er å forholde seg til nyanser og ulikhetene vi alle representerer. At det er i nyansene at mangfoldet skapes. Her spiller det å skape rom for den enkeltes fortelling, eller ulike kunstneriske og estetiske uttrykk, en sentral rolle. Gjennom det kan det åpnes opp for uttrykksmangfold, et mangfold der nyanser og ulikheter kan spille seg ut igjennom. For å skape dette mangfoldet, og for å åpne opp for nyansene, er det viktig at det likeverdige kommer i forgrunnen. Å åpne opp for likeverdige rom er å åpne for det ikke-hierarkiske. Det andre prinsippet er at inkludering og estetisk tilnærming til læring i praksis handler om å skape ulike «sirkler» i ulike sammenhenger, og til ulike tider. Jeg setter sirkler i anførselstegn fordi det har både en symbolsk betydning, og en praktisk betydning for meg. Med Biestas begrep om subjektivisering uttrykker han et fokusområde innen pedagogikken der elevene blir invitert inn for å finne sin plass i den verden de lever i. Den verden, eller verdener de lever i, kan også forsåes som ulike sirkler. Sirkler dannet av den enkelte, av familien, av naboungene, av klassen, av skolen, av å være tegnspråklig, og så videre. I sentrum av prosjektet «Vi glæde oss te i morgen», handlet det for oss om hvordan en kan gjøre tegnspråk til en essensiell del av et kunstnerisk uttrykk. For å skape dette måtte vi sette det i sentrum, vi hadde det med oss fra starten av. For gjennom de ulike «sirklene», kommer nyansene og uttrykksmangfoldet fram. Det tredje prinsippet tilknyttet inkludering og estetisk tilnærming til læring, er det prosessorienterte, at det er pågående, eller det jeg omtaler som «en uavsluttet øvelse». Men hva legger jeg egentlig i at det prosessorienterte er en «uavsluttet øvelse»? I en pedagogisk setting blir fokuset flyttet over fra hensikten, eller det som var tenkt, over til å dialogisk undersøke hvordan noe virker ut fra et øyeblikksfokus. Det å flytte fokus bidrar til å gjøre meg med-ansvarlig ovenfor hvordan jeg forholder meg, både ovenfor det som skjer med meg og oss. Jeg blir slik også en aktør, et subjekt og deltaker i prosessen, og ikke bare en tilskuer. Det siste og fjerde prinsippet er tilknyttet viktigheten av det kunstbaserte, eller kunsten, i inkludering og estetisk tilnærming til læring. Det kunstbaserte, eller kunsten, refererer til det Dewey omtaler som estetisk erfaring. En estetisk erfaring er en kollektiv erfaring som er skapt også for å kunne sanses av andre. I min sammenheng, tilknyttet inkludering og estetisk tilnærming til læring, innehar dette prinsippet en kobling mellom estetikk, kunst og samfunnsliv.

Prosjektet har sin forankring i opplæringsloven § 9-a: ”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør”. Inkludering som ideologi er gjennom opplæringsloven et overordnet begrep som utgjør et mål for skole og samfunn i Norge. Selv om skolen i teorien har hatt en ideologi om inkludering har ikke inkludering i praksisfeltet nødvendigvis vært kompatibelt med ideologien. «Selv om inkludering har vært et grunnleggende prinsipp ved den norske skolen, samsvarer realitetene ikke alltid med idealene (Nordahl m.fl). Dette har ført til en rapport «Inkluderende fellesskap for barn og unge», som ble lagt frem i april 2018. Rapporten i sin helhet understreker at det må jobbes fra mange ulike innfallsvinkler for at inkludering i praksis kan skapes. Et område som synes å være marginalisert i forskningslitteratur omkring inkludering og skole er estetisk tilnærming til læring. Selv om store internasjonale forskningssamarbeid som DICE (Drama Improves Lisbon Key Competences in Education) viser til en flerdimensjonale effekt elever får ved å inkorporere estetisk tilnærming til læring som en del av undervisningen, så blir ofte slik forskning marginalisert og faller «under offentlighetens radar». Hensikten med DICE var å vise gjennom estetisk tilnærming til læring, hvordan ungdommer kunne styrkes til å bli aktive, tenkende borgere i et framtidig samfunn. Resultatene viste at elever som jevnlig deltar i drama- og teaterundervisning utvikler seg i form av å sette seg i andres sted og til perspektivtaking. Spesielt viser denne kompetansen seg i form av større toleranse ovenfor minoriteter og utlendinger. PhD-prosjektet søker innovativt å bidra til gode læringsmiljøer for barn og unge gjennom utvikling av estetiske tilnærminger til læring der inkludering står sentralt. Metodologisk er PhD-prosjektet mixed methods, og benytter seg av både kvalitative og kvantitative metoder.