Fiskere og folk i fjordene langs norskekysten har hevdet at gytetorsk ikke lenger kommer inn til sine tidligere etablerte gytefjorder etter at lakseoppdrett har blitt etablert der. Siden bestanden av kysttorsk er minkende, har mange også uttrykt bekymring for om påvirkning fra oppdrett kan være en av årsakene til nedgangen. I NFR-SalCod-plattformen hadde vi planlagt å innhente helhetlig kunnskap for å avklare om oppdrett fører til negative effekter på ville torskebestander, gjennom en før-etter-studie. Vi startet vinteren 2019 med å undersøke Frakkfjorden, på grensen mellom Troms og Finnmark, før en planlagt oppdrettsetablering i 2021. I tillegg undersøkte vi to referansefjorder, en nabofjord med oppdrett (Langfjorden), og en fjord uten oppdrett (Olderfjord).
På tross av utfordringer med Covid-19, fikk vi merket ca. 750 torsk med akustiske sendere. Dette unike materialet dekker både kysttorsk og skrei, hanner og hunner fra et stort størrelsesspekter, gjennom hele året, i en årrekke (2019-2023). Adferden til disse har blitt registrert av et nettverk med lyttebøyer, sammenhengende i over 5 år. Dette har gitt oss ekstremt detaljert informasjon om adferden til frittsvømmende torsk (WP 1). Vi har i tillegg fanget, tatt prøver av (blant annet genetikk for å skille skrei og kysttorsk), merket og gjenutsatt mer enn 5000 ungtorsk. Disse har gitt oss rikholdige data over tetthet, vekst og vandring av kysttorsk og skrei (WP 2). Vi har tatt fettsyreprøver som påviser fysiologiske effekter som kan spores til spillfôr fra oppdrettsanlegg (WP 3). Videre har vi samlet prøver som viser hvordan torsk utnytter ressurser på sjøbunnen (diett), og hvordan disse igjen påvirkes av oppdrett (WP 4). Vi har også gjennomført en kunnskapsoppsummering av eksisterende litteratur over kjente effekter av lakseoppdrett på torsk (WP 5), og vi har hatt en betydelig dialog med nasjonale, regionale og lokale beslutningstakere vedrørende arealbruk og sameksistens fiskeri, oppdrett og sårbar natur (WP 6).
Det planlagte oppdrettsanlegget i Frakkfjord ble ikke etablert som forutsatt høsten 2021. I overenstemmelse med partnerne i prosjektet og NFR, ble det i 2022 bestemt å prioritere den komparative delen (sammenligne fjorder med og uten oppdrett) av prosjektet. Den oppdrettsintensive nabofjorden, Langfjord, ble derfor også instrumentert med lyttebøyer høsten 2022, og vi har fanget, merket og gjenutsatt et stort materiale av torsk også der. I sum har vi samlet inn et omfattende datagrunnlag for å sammenligne ulike aspekter av torskens liv i den oppdrettsfrie Frakkfjorden med den oppdrettsintensive Langfjorden. Vi kan dermed besvare mange hittil uløste spørsmål om hvordan oppdrett kan påvirke både kysttorsk og skrei i nord.
I artikkelen «Torsk mot strømmen» beskrev vi at vandringsmønstrene til kysttorsk og skrei ikke alltid er så forskjellige som man har antatt. Som forventet forlater skreien fjorden i større grad enn kysttorsken etter gyting, men flere skrei enn forventet ble værende inne i fjorden samtidig som en andel av kysttorsken forlot fjorden (WP 1). En viss andel av skreien vokse også opp inne i fjordene. Vi har også lært mye om hvor kysttorsk og skrei trives (habitatvalg). Kysttorsken har under oppveksten en sterk preferanse for bunnstrukturer med grus og stein. Større kysttorsk og skrei står dypere, og vandrer også over større områder (WP 1 og 2). Noen individer spesialiserer seg på å beite rundt oppdrettsanlegg, noe vi kunne spore i fettsyresammensetningen i leveren til fisken. Denne forskjellen var mindre tydelig når vi analyserte muskelprøver (WP 3). En kombinert studie av bentisk økologi og diett (analysert for fettsyrer og med nye eDNA-metoder) viste at torsken spiser et spekter av naturlige bunndyr i tillegg til fisk. Men hele 70% av torsken som ble fanget rundt anlegg hadde en diett påvirket av laksefôr samt bunndyr som tåler utslipp fra anlegget (WP 4). Den publiserte oversiktsartikkelen som summerer opp kunnskapen fra prosjektet viser at lakseoppdrett kan ha effekter både på adferd og fysiologi, og at dette kan øke dødelighet i sårbare stadier (WP 5).
SalCod har dannet grunnlag for nye forskningshypoteser og oppdaterte risikoråd i neste utgave av «Miljøvirkninger av Norsk Fiskeoppdrett» (februar 2025), som framover vil inneholde et kapittel på effekter av oppdrett på vill marin fisk. Innsatsen og kunnskapen fra prosjektet viser at koblingene mellom bunnstruktur, marine ressurser, oppdrett og sårbar natur er underlagt sterke interaksjoner og at kysten vår er sårbar for inngrep.
Oppfølgingen av forskningen fra SalCod er allerede i gang og vil bli videreutviklet i Havforskningsinstituttets nye endringsprosjekt CoastWatch og KystNord (2025-2028) samt i forslag til Store Satsinger 2026-2029. Om denne satsingen lykkes, vil den kunne forbedre arealforvaltningen og overvåkningen av hele Norskekysten. På lang sikt er kanskje dette det viktigste resultatet av utlysningen til NFR og SalCod-plattformen.
Prosjektet hadde som mål å skaffe til veie helhetlig kunnskap om, og eventuelt hvordan, lakseoppdrett påvirker torskepopulasjoner i nord. Dette ble forsøkt gjennomført i en før-etter-control-impact (BACI) studie av tre gytefjorder i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Etableringen av det planlagte oppdrettsanlegget kom imidlertid ikke på plass som forutsatt i 2021. Prosjektet vektla derfor den komparative delen (sammenligne en fjord med og en fjord uten oppdrett). Prosjektet har framskaffet ny kunnskap om adferd og livshistorie til kysttorsk og skrei der disse lever sammen i våre nordlige fjordsystemer. Bruken av nyutviklede metoder for 3D posisjonering fra telemetridata, og koblingen til spesifikke habitat som torsken faktisk bruker, inkludert rundt oppdrettsanlegg, er unikt i en vitenskapelig sammenheng, men også spesielt relevant kunnskap for den arealbaserte forvaltningen langs kysten. Gjennom SalCod-plattformen har kunnskapen om telemetri, reproduksjon, fangst og genetikk til sentrale torskeforskere ved Havforskningsinstituttet (HI) blitt videreutviklet og satt inn i en akvakultursammenheng – i tett samarbeid med lakseforskere. HI kan derfor levere ny kunnskapsstatus og risikovurdering over effekter av lakseoppdrett på vill marin fisk, men også stille nye forskningshypoteser og redusere usikkerheten i viktig kunnskap. Dette vil på kort sikt kunne få effekter på forvaltningspraksis og politikk både nasjonalt, regionalt og lokalt. Kompetanseoppbygningen vil også kunne ha overføringsverdi til den raskt voksende torskeoppdrettsnæringen.
Den største betydningen av SalCod, på lengre sikt, er likevel at prosjektet har fungert som en brekkstang for økt forskning i kystsonen. Vi har for dårlig kunnskapsgrunnlag til å forvalte kystsonen. Dette gjelder både statlig sektorforvaltning, fylkeskommunal samordning og kommunal arealplanlegging. Konsekvensene kan bli at en ikke får tatt ut potensialet for verdiskapning, samt økt risiko for manglende bærekraft og feil lokalisering av oppdrettsanlegg, naturskader, overbeskatning og multippelt stress på kystnære fiskebestander.
For å sikre videre oppfølging har HI besluttet at SalCod blir videreført i KystNord-satsingen (2025-2028). KystNord inkluderes også både i HI’s endringsprosjekt «CoastWatch», og i «Stor Satsing Kyst (2026-2029) – Styrket kystforvaltning av fiskeressurser og havbruk – kunnskap for balansert bruk, beskyttelse og restaurering i en natur og klimakrisetid». I så måte kan man argumentere for at nytteverdien av NFR-SalCod-plattformen allerede har vært betydelig, fordi det har flyttet fokus mot kystsonen, mot kunnskapshull i nord, mot spesielle sameksistensutfordringer mellom sårbare ressurser (kysttorsk inkludert), verneverdig natur og økende industrialisering, og til sist mot mangelfull overvåkning og forvaltning. Dette vil skape en ny, styrket og vedvarende aktivitet ved HI (2025-2030), som også var det overordna målet for NFR-plattform-utlysningen i 2018.
There are more than 1000 operational salmon farms along the Norwegian coastline, typically situated in fjords and often overlapping with the habitats of commercially and culturally important wild species. Despite the vast volume of salmon aquaculture in Norway, the full scope of its ecological impact is yet to be thoroughly investigated. In the proposed project, Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (‘SalCod’), we aim to get a holistic view of the impact of salmon farming on wild Atlantic cod Gadus morhua populations in the Arctic region. To achieve this, we will use a suite of different approaches, including acoustic telemetry, mark-recapture studies, diet, growth- and maturation schedules and detailed examinations of juvenile habitat utilisation and associated benthic community structures. We will implement a before-after-control-impact (BACI) study design, working in northern Norwegian fjords with and without, and before and after, salmon farming over a five-year period. We will be able to quantify the impact of salmon farms on cod survival, growth, migration, spawning and recruitment, and collate this information in IBM and state-space models, allowing us to make broad inferences about the underlying mechanisms and identify the pressures from salmon farming on cod populations, how they vary interannually and upscale the results to the population level. This is at the heart of the Marinforsk Call.
