MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

Produksjonsrisiko er av stor betydning i fiskeriene, der innsatsforskrifter ofte er en del av reguleringssystemet. Når reguleringene påvirker faktorbruk ved å begrense innsatsfaktorer som fartøystørrelse og redskapstyper for å kontrollere fiskeriinnsatsen, eller ved å subsidiere f.eks. kapital og drivstoff for å øke resultatet, påvirkes ikke bare hvor mye som fiskes, men også produksjonsrisiko. Selv om det er velkjent at å organisere fiskeri i fartøygrupper etter størrelse reduserer den økonomiske effektiviteten, er det lite kunnskap om hvordan dette påvirker produksjonsrisikoen. Tilsvarende har drivstoffsubsidier fått betydelig oppmerksomhet i litteraturen siden de under noen omstendigheter kan føre til overfiske. Subsidienes påvirkning på produksjonsrisikoen, og hvordan dette påvirkes av ulike reguleringssystem har derimot fått mindre oppmerksoment. Faktorbruken vil også kunne påvirkes av fiskernes risikopreferanser og avhenge av om faktorene reduserer eller øker produksjonsrisikoen. Derfor er en forståelse av produksjonsrisiko en viktig komponent for å forstå fiskeratferd. Hensikten med den første artikkelen i dette prosjektet er å undersøke produksjonsrisiko og dens implikasjoner for forskjellige fartøygrupper som er ulikt regulert ved at det gjennomføres en empirisk analyse av norske fiskeri. Resultatene viser at produksjonsrisiko er til stede i norsk fiskeri, og at effekten av innsatsfaktorbruk på produksjonsrisikoen varierer mellom fartøygrupper. Kapital har en risikoreduserende effekt i den havgående flåten, men øker risikoen i kystfiskeriene. Drivstoffbruk er en risikoøkende innsatsfaktor for de fleste fartøygrupper, mens arbeidskraft er risikoreduserende. Den andre artikkelen i dette prosjektet undersøker konsekvensene av å fjerne drivstoffsubsidiene den norske fiskerinæringen står ovenfor i dag, ved å innføre drivstoffavgift også i fiskerinæringen. For at en klimaavgift skal være vellykket fra et miljøperspektiv, må avgiften motivere fartøyet til å bruke mindre drivstoff. Det er imidlertid uklart i hvilken grad dette er mulig og effekten av en å innføre drivstoffavgift er derfor uklar. En drivstoffavgift vil imidlertid øke den effektive prisen et fiskefartøy betaler for drivstoff, som igjen kan redusere overskuddet og fiskernes inntekter. Dette kan igjen føre til at fiskerienes inntekter faller ytterligere bak lønnsnivået til industriarbeidere. Hvor store økonomiske konsekvenser innføring av drivstoffavgift vil få, avhenger imidlertid av i hvilken grad fartøyer kan erstatte drivstoff med andre innsatsfaktorer. I denne artikkelen undersøker vi miljøpåvirkningen og økonomiske konsekvensene av å innføre drivstoffavgift for den norske fiskeflåten. Resultatene viser at alle fartøygrupper har gjennomgående lav egenpriselastisitet for drivstoff. Dette betyr at økninger i drivstoffpriser bare har mindre konsekvenser for drivstofforbruket, og miljøpåvirkningen vil derfor være marginal. Videre finner vi at substitusjon mellom drivstoff og arbeidskraft og drivstoff og kapital bare er mulig i begrenset grad slik at fartøyene bare i begrenset grad kan tilpasse seg endringer i drivstoffpriser ved å endre driftsmønster. Videre finner vi at økt fangstvolum per fartøy vil øke drivstoffutnyttelsen. Dette betyr at fartøy med høy grad av strukturkvoter vil være mer drivstoffeffektive.

The result of the research stay is two scientific articles: Article 1 are forthcoming: Asche, F., A. L. Cojocaru, R. B. M. Pincinato and K. H. Roll (2020) Production Risk in the Norwegian Fisheries Journal. Environmental and Resource Economics, (), 1-13. For article 2 there exist a draft, that will be submitted to relevant journal winter/spring 2020. Roll, K., F. Asche and T. Bjorndal. The effect of introducing fuel tax to the Norwegian fishery industry - Workingpaper. I have been working with researchers both at the Econ Dept at UCSD and the research institute NOAA. As we have already stated severally other related project, this collaboration will continue after returning to Norway. Because of the complexity of the research questions, discussions and consultations with scientist from different discipline have also added valuable perspectives to the project. I will try to transferee the knowledge I incurred during me stay, by invite my research colleges in Norway into these projects.

The next fall I have been invited to University of California at San Diego and the associated research center - NOAA Southwest Fisheries Centre. By spending a period at these institutions, I will have the opportunity work together with some of the world's leading scientists within the fields of environmental economics, biology, oceanography and regulation of natural resource-based industries with a focus on fishery. Around the world there are few oceanic research centers where scientists from different discipline work together to solve common research question. Relationships and networks I create will be important for this project as well as for future research and possible future NFR projects. In the research project I will investigate how climate change might affect the socio-economic sustainability of important fisheries along the Norwegian coast. To approach this question empirical bioeconomic models using data on fleet composition, fishing behavior, climate, and oceanography will be developed. The estimated models will be used to evaluate the impact of climate change and the effectiveness of management policies. The economic impacts of climate change on Norwegian fisheries will occur both from biological effects on species and from changes in the behavior of fishers. The goal of the project is to link climate-driven changes in fish stocks with estimates of fishers' responses to arrive at total changes in fisheries production and economic activity. By combining both biological and behavioral driven changes in harvest, economic models can be used to predict characteristics of the fishery under alternative climate change and policy scenarios. I will address these key questions: 1. How do climatic and environmental factors affect fish stocks? 2. How will fish population changes alter local and regional economics and behavioral patterns of commercial fisheries? 3. What management strategies can most sustainably address future climate change scenarios?