Samskaping og næringsutvikling med åpne kommunale data

Kommune 3.0 understreker at kommunal sektor må bruke smart teknologi og frivillighet for å møte fremtidens utfordringer. Kommunene må legge til rette for at næringsliv og frivillige kan bidra til nye løsninger som gir økt effektivitet, økt livskvalitet og bedre miljø. Åpne kommunale data kan spille en nøkkelrolle i å fremme slik innovasjon, men for å ta ut dette potensialet må viktige barrierer overkommes. Utfordringene er relatert til åpning av data, interkommunalt samarbeid på åpning av data og samskaping av innovasjonsideer. Kommunene trenger prosesser, metoder og verktøy som støtter kostnadseffektiv åpning av innovasjonsfremmende data, samt metoder og retningslinjer for samskaping av nye moderne tjenester basert på slike data. Kommunene trenger også forvaltnings- og forretningsmodeller for åpne data som støtter opp om innovasjon. Forskningsspørsmålene som SamÅpne siktet å besvare er: 1 Hvilke barrierer hindrer kommunene i å åpne data som fremmer innovasjon? 2 Hvordan kan forvaltning av åpne data integreres i kommunenes virksomhet? 3 Hvordan kan fasilitering av innovasjon med åpne data integreres i kommunenes virksomhet? Prosjektpartnere var Trondheim kommune, Bodø kommune og SINTEF. Trondheim og Bodø kommune har samarbeidet med næringsliv, frivillige organisasjoner og forskning (SINTEF) for å skape gode løsninger. I tillegg er interkommunalt samarbeid, kunnskaps- og erfaringsdeling fasilitert gjennom følgebyene (Fredrikstad, Gjesdal, Larvik, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Oslo), og gjennom eksisterende nettverk som KS, SCN (Smart City Norway) og OASC (Open Agile Smart Cities). Prosjektet har samarbeidet med sine følgebyer og KS og alle delte erfaringer og status i regelmessige nettmøter. Prosjektet har undersøkt behov, forventninger, barrierer og suksessfaktorer relatert til forvaltning og åpning av kommunale data og samskaping. Dette ble gjort gjennom litteraturstudier, intervjuer og en rekke workshoper med Trondheim og Bodø kommuner. Prosjektet har også jobbet med prosesser for samordnet publisering av kommunale data. Støtte til samordning samt samskaping og dialog med databrukere er integrert i prosessene. Arbeidet tar hensyn til nasjonale veiledere og retningslinjer, bl.a., Difis "Orden i eget hus", innspill fra kommuner, følgebyer og KS og eksisterende prosesser i organisasjoner i offentlig sektor. Endelige prosesser og anbefalinger er beskrevet i rapporten "SamÅpne: Prosesser for samordnet åpning av kommunale data". SINTEF har veiledet studenter og utviklet prototyper for å illustrere ideer om samordning av publisering av data på tvers av kommuner. Innspill fra denne prosessen blir gitt til andre nasjonale initiativer, bl.a., Difis arbeid med Felles datakatalog. Prosjektet har gjennomført en rekke samskapingsaktiviteter sammen med næringsliv og andre aktører. Gjennom en ideworkshop i Bodø og en dialogkonferanse i Trondheim har prosjektet identifisert aktuelle temaer for åpning av kommunale data, bl.a., kulturdata, energidata og human resource (HR) data. Prosjektet har organisert to Open Data Challenge (ODC) i Trondheim (om HR data i 2021 og energidata i 2022) og en åpne data hackathon i Bodø høsten 2021. Vinnere fra arrangementene blir fulgt opp for videreutviklingen av ideen. Trondheim kommune og Bodø kommune har publisert flere datasett i prosjektperioden. Se Trondheim kommunes åpne data portal: https://data.trondheim.kommune.no/ og Bodø kommunes åpne data portal: https://opendata-bodo.kommune.hub.arcgis.com. Prosjektet har også jobbet med samordning av kommunale data om HR-data og energidata med flere kommuner. Samordnet datasett med felles APIer, formater og dokumentasjon ble input til ODCer og publiserte som åpne data. Prosjektet har hatt dialog med Elhub om mulighet for å få direkte datatilgang fra Elhub på en samordnet måte fra alle kommuner. Dette er nå inkludert i Elhubs oppgaveliste. Prosjektet har blitt formidlet på forskjellige arenaer, bl.a., Nordic Edge 2020, eKommune 2021 og Digitaliseringsdirektoratets møteserier. Prosjektresultater er tilgjengelige i en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Informasjon og nyheter om prosjektet er tilgjengelig på prosjektwebside: samåpne.no. Forskningsresultatene fra prosjektet bidrar også til portalen opendatalab.no som deler kunnskap om åpne data.

Prosjektet har gitt Trondheim og Bodø kommune og følgebyene økt kunnskap om den verdien åpne data har for kommunen selv og for kommunenes næringsliv og organisasjoner. Rapporten om prosesser for samordnet åpning av kommunale data gir ny kunnskap om hvordan kommuner kan tilpasse seg til publisering og bruk av åpne data, bl.a. hvilke roller som må fylles og hva disse rollene skal ha ansvar for i forbindelse med prioritering og åpning av data, dialog rundt næringslivets behov for data, samordnet åpning av data, og samskaping av innovasjonsideer. Rapporten gir også kommuneorganisasjonene innspill til hvordan de kan få til bedre forvaltning av sine data og hvordan disse dataene kan gi mer verdi for samfunnet. Rapporten kommer også med innspill til hvordan åpning av kommunale data kan realiseres i kommuneorganisasjoner. De resultatene som er beskrevet i rapporten er spilt inn til et arbeid som Digitaliseringsdirektoratet gjorde i 2022 på en veileder for åpning av kommunale data, og rapporten kan benyttes som et supplement til en slik veileder da det gis mer detaljerte beskrivelser. Samordning av åpne kommunale data kan utvide marked for innovasjoner basert på kommunale data da innovasjonene lettere kan benyttes i flere kommuner. Samordning av data kan også gjøre det enklere og mindre ressurskrevende for mindre kommuner å åpne data da de kan gjenbruke eksisterende dataformater og APIer. Rapporten har foreslått at samordningen skal ledes og koordineres av samordningskoordinatorer, og at KS kanskje kan evt. ta denne rollen med støtte av DigDir. Prosjektet hadde hatt dialog med leverandør av fagsystemer og med Elhub (om energidata). Elhub har kildedata for alle måledata i hele landet og de kan tilby samordnede APIer og data fra alle kommuner. Følgebyene har være involvert og vært viktige for prosjektgjennomføringen. Det er tatt hensyn til deres behov og synspunkter. Kunnskapen og resultatene fra prosjektet er derfor relevante og nyttige for flere kommuner. Vi håper også at prototypene kan gi inspirasjon til ny funksjonalitet i Felles datakatalog.

Kommune 3.0 understreker at kommunal sektor må bruke smart teknologi og frivillighet for å møte fremtidens utfordringer. Kommunene må legge til rette for at næringsliv og frivillige kan bidra til nye løsninger som gir økt effektivitet, økt livskvalitet og bedre miljø. Åpne kommunale data kan spille en nøkkelrolle i å fremme slik innovasjon, men for å ta ut dette potensialet må viktige barrierer overkommes. Utfordringene er relatert til åpning av data, interkommunalt samarbeid på åpning av data og samskaping av innovasjonsideer. Kommunene trenger prosesser, metoder og verktøy som støtter kostnadseffektiv åpning av innovasjonsfremmende data og metoder og retningslinjer for samskaping av nye moderne tjenester basert på slike data. Kommunene trenger også forvaltnings- og forretningsmodeller for åpne data som støtter opp om innovasjon. Forskningsspørsmålene som skal besvares er: 1: Hvilke barrierer hindrer kommunene i å åpne data som fremmer innovasjon? 2: Hvordan kan forvaltning av åpne data integreres i kommunenes virksomhet? 3: Hvordan kan fasilitering av innovasjon med åpne data integreres i kommunenes virksomhet? Åpning av data vil samordnes på tvers av kommuner og prøves ut. Prosjektet vil etablere en digital arena og teste ut metoder, modeller og verktøy for bruk av åpne data og samskaping. Næringsliv, innbyggere og frivillige organisasjoner vil involveres i utprøvinger, intervjues og delta i spørreundersøkelser. Metoder, modeller og verktøy vil iterativt forbedres basert på evalueringer. Prosjektet vil samarbeide og dele kunnskap og erfaringer med flere kommuner, bl.a. med følgebyene Fredrikstad, Gjesdal og Larvik. Prosjektet bidrar til at kommuner kan etablere kostnadseffektive og standardiserte prosesser for åpning og forvaltning av innovasjonsfremmende åpne data, og "knekke koden" for å skape innovasjon og næringsutvikling gjennom samskaping basert på åpne data.