Research Policy and the Boundaries of the Ideal Academic

Til tross for kvinnelig flertall i høyere utdanning og aktivt likestillingsarbeid gjennom flere tiår, er fremdeles kvinner underrepresentert på toppen av norsk akademia. Krav til publisering i høyt rangerte internasjonale tidsskrift, forventninger om mobilitet og om å hente inn ekstern finansiering, er trender i vår tid som gir noen helt bestemte betingelser for hvilke type akademikere og kompetanseprofiler som verdsettes og inkluderes i akademia. Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke disse betingelsene nærmere og identifisere konsekvensene de har for likestilling og mangfold i sektoren. På et overordnet nivå bidrar prosjektet med kunnskap om «hva slags problem» kjønnsubalanse og ulikhet i akademia er, kunnskap som er avgjørende i myndighetenes og institusjonenes arbeid med å motvirke forskjeller og skape et inkluderende arbeidsliv for akademikere. Prosjektet har hatt en todelt målsetning. Vi har for det første undersøkt de politiske krav om likestilling og forskningskvalitet i seg selv. Hva er de rådende rammebetingelser i akademiske karrierer? Hvordan er likestillingspolitikk integrert i forskningspolitikken og hva kan forklare variasjonen mellom land i andel kvinner i akademiske toppstillinger? I en analyse av regjeringens forskningsmeldinger fra slutten av 1980-tallet til i dag vi ser vi at det har blitt en tydelig svakere oppmerksomhet om kjønn og likestilling, samt endringer i problemformulering over tid. Kryssnasjonale analyser gjennomført i prosjektet viser også at variasjonen i andel kvinnelige professorer på tvers av europeiske land henger tydelig sammen med faktorer som variasjon i størrelsen på STEM-fagene relativt til andre fagfelt, variasjon i andelen av vitenskapelige ansatte som har professorstillinger, og andelen utenlandske forskere. Dette indikerer at det er ulike institusjonelle betingelser for likestillingsarbeid i ulike nasjonale kontekster og at forklaringene ikke bare springer ut av likestillings- og velferdsstatspolitikken, men også er tett knyttet til forskningspolitikken som sådan. For det andre har vi undersøkt hvordan de institusjonelle betingelsene implementeres i utdanningsinstitusjonene, og hvordan de forstås og praktiseres av akademikerne selv. Dette har vi undersøkt gjennom ulike metodiske tilnærminger og spørsmål. Hovedresultatene kan oppsummeres som følger: - Med utgangspunkt i intervjuer med 52 medlemmer av ansettelseskomiteer finner vi at portvokterne tar hensyn til likestilling og mangfold i den innledende fasen av ansettelsesprosessen, noe som er avgjørende for å få en mangfoldig søkermasse. Samtidig ser vi at hensynet til mangfold og likestilling settes til side i de avgjørende fasene av ansettelsen der kandidatene vurderes og rangeres. - Vi har undersøkt hvordan sosial bakgrunn kan begrense og muliggjøre akademiske karrierer med utgangspunkt i intervjuer med 61 akademikere. Et sentralt funn er at første-generasjonsakademikere særlig opplever risiko knyttet til å gjennomføre et akademisk karriereløp. - Basert på intervjuer med 93 akademikere som befinner seg både innenfor og utenfor akademia, undersøker vi hvordan de navigerer og tilpasser seg idealer og forventninger til arbeidsdedikasjon. Vi finner at flertallet av de vi intervjuet ønsker seg «hele liv» der en akademisk karriere lar seg kombinere med familieliv. Artikkelen beskriver ulike strategier som benyttes for å oppnå en slik balanse mellom jobb og livet utenfor jobb. - Gjennom induktiv tekstanalyse, multippel korrespondanseanalyse, logistiske regresjonsmodeller og kvalitative intervjuer, tilbyr vi nye perspektiver på hvordan kjønn henger sammen med forskningspreferanser, orienteringer og praksiser på tvers av institusjonelle og geografiske grenser. Vår analyse tyder på at PhD-kandidater med en kvantitativ orientering og som forsker på det globale Nord, har høyere sannsynlighet for å få en fast akademisk stilling på et universitet, sammenlignet med sine kolleger som har en kvalitativ orientering og som forsker på det globale Sør.

Prosjektets resultater har blitt formidlet gjennom prosjektperioden til ulike type brukere og i ulike kanaler. For å lykkes med å oppnå akademisk påvirkning og innflytelse, har vi for det første publisert artikler i norske og internasjonale bøker og tidsskrifter og presentert funn på vitenskapelige konferanser. For det andre har vi tatt initiativ til å arrangere egne konferanser og seminarer. Vi har bidratt til å sette søkelyset på betydningen av sosial bakgrunn i akademia ved å blant annet arrangere en tre dagers workshop om sosial bakgrunn «Professions, authority and meritocracy: the role of competence and social background» i samarbeid med OsloMet vinteren 2022. På konferansen «Vi må snakke om sosial klasse i akademia» i desember 2023, la Marte Mangset fram funn fra Rebound, og deltok i paneldebatt ledet av Liza Reisel. Vi arrangerte også konferansen «The Gender Paradox in Academia» på Munchmuseet i februar 2023 i samarbeid med det nordiske senteret for forskning på kjønnsbalanse i akademia, Nordicore. Prosjektmedlemmene har også bidratt til politisk påvirkerarbeid gjennom innspill, institusjonsbesøk i sektoren, samt formidling i offentligheten gjennom bransjetidsskriftene Khrono, Forskerforum, Kifinfo.no, kjønnsforskning.no og i massemediene gjennom kronikker og intervjuer blant annet i Aftenposten og Klassekampen. Basert på resultatene fra prosjektet har Julia Orupabo blitt invitert av Kunnskapsdepartementet for å gi innspill til nye retningslinjer for akademiske karrierer for det Europeiske forskningsområdet (ERA), og Liza Reisel og Mari Teigen ble invitert til å gi innspill i Nordforsk’s Fast Track to Vision 2030. I tillegg har prosjektmedlemmene formidlet resultater gjennom sitt engasjement i Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF).

In this project we investigate the impact of recent trends toward internationalization and excellence in Norwegian and international research policies, on recruitment and self-selection in Norwegian academia. A main question is how gatekeepers within academic institutions, and aspiring academics, adapt and respond to an occupational landscape that is increasingly international and competitive. Our focus will be on the dynamics of gender, but studied through an intersectional lens, where national/ethnic origin, age, and family, emerge as key intersecting dimensions. Who does the system work for, and who falls through? We propose to use this research funding opportunity to ask questions that go beyond the individual institutional setting in order to advance our understanding of the interplay and possible conflict between research policy and equality policy, and how these contribute to diversify or homogenize Norwegian academic institutions. Against this backdrop, a pressing question is what kinds of academics are recruited within the current research political context, and who are the institutions able to attract? How do gatekeepers and potential candidates interpret, and act on, the current research political signals? Moreover, how does the institutional implementation of research political goals affect the development of diverse research perspectives and approaches? We will use state of the art theories and methods from various social sciences to advance our understanding of the problem, predominantly sociology, political science, and gender studies. The research team consists of interdisciplinary social scientists at the Institute for Social Research (ISF), in collaboration with Aarhus University and several stakeholders, drawing a wider network of experts.