Tilbake til søkeresultatene

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk

ERA Acute Dynamic Risk Assessment Including Marginal Ice Zone

Alternativ tittel: ERA Acute dynamisk risikovurdering inkludert marginal iskantsone

Tildelt: kr 1,9 mill.

ERA Acute er en metode for å beregne miljørisiko ved akutte oljeutslipp ved bruk av ulike datasett for tilstedeværelse av organismer som kan være følsomme overfor oljeforurensning, samt inngangsdata fra simuleringer av oljens drift og skjebne ved ulike værsituasjoner. Metoden, og et verktøy for å gjennomføre den på en standardisert måte, er tidligere utviklet ved finansiering fra operatørselskaper og DEMO2000. ERA Acute har siden 2021 vært gjeldende metode for beregning av miljørisikoanalyse på norsk sokkel. Eksisterende metodikk er beregnet for bruk i åpent vann og nær kyst, men må utvikles for å kunne beregne miljørisiko for aktiviteter som i visse tider på året kan komme i berøring med områder med is. Det er i dette prosjeket utviklet metodikk og verktøy for å analysere bestandstapene med daglig oppløsning i sjøfuglers tilstedeværelse, også i isfylte farvann, metoden benytter såkalte dynamiske data, og fanger opp større variasjon og detaljer i skadebildet ved en eventuell hendelse. For områder med periodisk isdekke (iskantsonen) er det utviklet en metode for å angi potensielt berørt område, basert på dette økosystemets sesongvariasjon i produktivitet og dermed viktighet for økosystemet. I tillegg er polartorsk tatt inn som en selvstendig økosystemkomponent. Metoden er testet og validert, og foreligger i en prototype klar til ytterligere produksjon av testdata og case-studier for familiarisering.

Prosjektet har utviklet en måte å benytte helt nye ressursdata i miljørisikoanalyser. Daglige sjøfugldata (kalt dynamiske data) betyr høy oppløsning i ressursfordeling, og muligheter for å fange fuglenes bevegelser og dermed beregne sannsynlighet for å bli utsatt for olje på en langt mer detaljert måte enn tidligere med standard månedsoppløste ressursdata. Metoden benytter oljedriftssimuleringer som også har daglige fordelinger av olje, sam. Kombinert foreligger det nå en metode for å belyse dynamikken i skadebildet på en langt mer detaljert måte enn tidligere. tilgjengeligheten av dynamiske sjøfugldata er foreløpig begrenset, derfor er det som en mellomvariant utviklet en modul som benytter månedsoppløste ressursdatasett sammen med dynamisk oljedrift og som gir en kombinasjon som øker detaljeringsgraden mht. daglig oljedrift, men som har mindre begrenset tilgang til ressursdata. Bruk av dynamiske data er presentert for Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Miljødirektoratet i arbeidsmøter, der det ble konkludert med at bruk av denne typen data vil utgjøre et viktig supplement til standard ERA Acute. For fiskeressurser er det også lagt til rette for å bruke daglige fordelinger av fiskelarver i drift, en metode som i bedre grad vil kunne fange opp dynamikken i oljeeksponering for egg og larver i vannmassene. I arbeidsmøtene med faginstansene ble viktige innspill gitt og metoden, med dens fordeler og begrensninger ble gjennomgått. Tilgangen til daglige ressursdata ønskes og forventes økt, i lys av forskning som pågår om sjøfuglers bevegelsesmønstre, f.eks. ved NINA og NP Polartorsk har ikke tidligere vært analysert i ERA Acute, og det er utviklet en helt ny forenklet metode for skadeberegning, som tar hensyn til polartorskens levevis og hvilken del av oljen den vil kunne bli utsatt for. Tilnærmingen benytter også daglige oljefordelinger og isdata, samt data for tilstedeværelse av tidlige livsstadier av polartorsk. Metoden for polartorsk og iskant er presentert for NP, HI og Miljødirektoratet, og verdifulle innspill er tatt med og implementert i metoden. Ytterligere oppløsning av datasettene på polartorsk kan tilrettelegges, og vil med den klargjorte modellen øke oppløsningen ytterligere. Den implementerte metoden har gitt industrien i et verktøy for å kunne analysere miljørisiko for polartorsk. Utviklingen av en ny metode for å beregne omfanget av skader i den marginale iskantsonen og stedfeste denne geografisk er basert på et system med sensitivitetsfaktorer som hensyntar bevegelser og forandringer i istetthet, sesongvariasjon og sensitivitet av fire viktige hovedgrupper plankton i den biologiske produksjonen. De nye modulene forventes å gi verdifull mulighet for ytterligere detaljering av miljørisiko i isfylte farvann, samt for arter som har stor dynamikk i utbredelsen.

Budsjettformål:

DEMO2000-Prosj.ret tekn.utv. petro.virk