Safety and performance of an intravascular glucose sensor

Personer som har vært utsatt for ulykker, store operasjoner, alvorlige infeksjoner og liknende betegnes ofte som kritisk syke. Disse utgjør en svært sårbar gruppe, med høy dødelighet. De behandles vanligvis på spesialiserte avdelinger på sykehuset, såkalte intensivavdelinger. En ting som er felles for de fleste kritisk syke er at de ofte utvikler høyt blodsukker. Dette kan være skadelig, og kan behandles med ekstra tilført insulin. For å kunne gjøre behandlingen effektiv og trygg må man overvåke endringer i blodsukker enten med repeterte blodprøver eller med en kontinuerlig blodsukkermåler. Sistnevnte er å foretrekke. Tilgjengelige kontinuerlige blodsukkermålere benytter seg av en nåle-sensor som stikkes inn i underhudsfettet. Problemet med dette er at det er tidsforsinkelse i verdiene mellom blodet og underhuden, og slike målere er ikke nødvendigvis nøyaktige nok til bruk hos kritisk syke pasienter. I dette prosjektet skal vi prøve ut en sensor som måler blodsukker direkte i blodbanen. Vi skal undersøke om sensoren gir nøyaktige målinger, og om den er trygg å bruke. Sensoren skal prøves ut i griser og i pasienter som har gjennomgått hjerteoperasjon. Denne teknologien kan potensielt gjøre behandlingen av kritisk syke pasienter tryggere og mer effektiv, og være tidsbesparende for sykepleiere. Fortløpende måling av blodsukker legger også grunnlaget for å kunne utvikle helautomatisk blodsukkerkontroll.

I likhet med personer med diabetes mellitus, er kritisk syke pasienter utsatt for forstyrrelser i blodsukkerreguleringen. Dette samsvarer med økt risiko for alvorlig sykdom og død, samt økt liggetid på sykehus. I motsetning til blodtrykk, hjertefrekvens og oksygenmetning gjøres det per i dag ikke kontinuerlig måling av blodsukker hos kritisk syke pasienter. Dette gjør det vanskelig å oppdage potensielt farlige svingninger i blodsukkernivået. Formålet med prosjektet er å undersøke tryggheten og ytelsen til en ny kontinuerlig blodsukkersensor. Sensoren måler blodsukker direkte i en pulsåre, og er tiltenkt bruk hos kritisk syke pasienter. Det planlegges tre separate studier - en studie i griser og to studier hos pasienter som har gjennomgått hjerteoperasjon. Data fra sensoren skal sammenliknes med referansemålinger som analyseres med en velkjent og nøyaktig manuell blodsukkermåler. I tillegg til dette vil pasientene overvåkes nøye for å oppdage eventuelle utilsiktede hendelser ved bruk av sensoren. Det tiltenkes også en studie med intensivsykepleiere for å undersøke om apparatet er enkelt å bruke Sensorteknologien kan potensielt gjøre behandlingen av kritisk syke pasienter tryggere og mer effektiv, og være tidsbesparende for sykepleiere. Prosjektet vil også kunne gi viktig kunnskap om ulike aspekter ved overvåkning av pasienter på intensivavdeling. I tillegg vil fortløpende måling av blodsukker legge grunnlaget for å kunne utvikle helautomatisk blodsukkerkontroll.