Challenging Inequalities: An indo-European perspective

Prosjekt har utforsket temaer knyttet til barnedødelighet, kvinners sysselsetting, vold i hjemmet og jenters utdanning i et komparativt perspektiv med søkelys på India. Dødeligheten blant spedbarn har falt betydelig de siste tre ti-årene, stort sett hele verden. Likevel eksisterer det fortsatt store forskjeller i barnedødelighetsrater på tvers av land, og også mellom regioner innad i land. Fortsatt dør spedbarn «unødvendig» - av sykdommer vi har enkle og billige behandlinger for. India er et tydelig eksempel. For å vise hvorfor og hvordan unødvendig barnedødelighet varierer mellom indiske valgkretser, undersøkte vi rollen til økonomisk ulikhet. Vi viser hvordan ulikhet kan dreie politikken bort fra tiltak som gagner de fattige og mot tiltak som gagner de rike. Vi finner et tydelig mønster. Høyere ulikhet dreper. Ulikhet fører til flere spedbarnsdødsfall, men bare når det er svak politisk konkurranse på lokalt nivå. Deler av mekanismen omfatter tilbud og finansiering av offentlig helsehjelp. For eksempel, offentlige helsesentre fungerer dårligere i valgkretser med lav politisk konkurranse og høy ulikhet (de har mindre personell og ressurser), noe som igjen øker barnedødeligheten. Helsestasjoner lokalisert i valgkretser med mer intens politisk konkurranse klarer seg bedre, med den implikasjonen at barnedødeligheten blir lavere. Vår forskning viser dermed med tydelighet viktigheten av tilstrekkelig politisk konkurranse. India har verdens største sysselsettingsprogram, populært kalt NREGA. Programmet garanterer (i alle fall ifølge loven) 100 dager med betalt arbeid til en fastbestemt minstelønn for alle familier på landsbygda i India. I forskningsprosjektet vårt så vi på konsekvensene av NREGA på flere forhold. NREGA er eksplitt designet for å tiltrekke seg kvinnelige arbeidstakere, og som et resultat av dette er om lag halvparten av deltakerne i programmet kvinner. Vi knytter sammen administrative data på kvinners deltakelse i programmet, med data om valgdeltakelse fra 50,000 valglokaler i den største delstaten i India, Uttar Pradesh. Vi finner at økt tilbud av NREGA-jobber går sammen med høyere valgdeltakelse blant indiske kvinner. Vi finner ingen effekt på menn. Resultatene viser også at kvinner som jobber i NREGA blir mer politisk aktivitet også på andre områder, og analysene indikerer at disse effektene skapes av en slags «nettverks-effekt», skapt gjennom at kvinnene møter andre kvinner med felles interesser. NREGA skaper et nytt nettverk. Slike nettverk kan være vanskelig å skape i patriarkalske samfunn, hvor kvinner har begrenset mobilitet og få sosiale bånd. Har programmet også noen negative bivirkninger? Basert på detaljerte administrative data viser vi at arbeidsprogrammet dessverre fører til en økning, snarere enn en nedgang, i vold mot kvinner. Vi argumenterer for at effekten kan forklares med "male backlash"-effekt, skapt av at ektemennene føler seg truet av den forsterkede autonomien til kvinnene etablerer som følge av programmet. Vold kan dermed brukes som en strategi for å gjenvinne noe av makten i ekteskapet, og for å «vise hvem som er sjefen». Dessverre er det å være jente en alvorlig hindring for å ta utdanning på landsbygda i India. Tradisjonelle patriarkalske verdier tilsier at sønnen skal ta seg av foreldrene sine, mens datteren skal gifte seg og forlate huset. Mange husholdninger anser dermed utdanning til en datter som sløsing med familieressurser og et brudd med verdiene til tradisjonell konservatisme. Et sykkelprogram i den indiske delstaten Bihar, er et populært forsøk på å få flere jenter inn i skolen. Programmet ble initiert i 2006, og ga hver jente som var oppmeldt i niende klasse et kontantbeløp for å kjøpe en sykkel. Vi evaluerte de langsiktige virkningene av programmet, og finner en massiv effekt på skolegang: Sykkelprogrammet økte sannsynligheten for å fullføre 9. klasse med hele 22 prosentpoeng, noe som tilsvarer en økning på om lag 60 prosent sammenlignet med gjennomsnittsnivået fra før programmet. I prosjektet studerte vi også mulige brede sosiale implikasjoner av programmet. Vi finner at «sykkel-jentene» utsetter tidspunktet for ekteskap, noe som impliserer en reduksjon i barneekteskap. Vi viser også at sykkelprogrammet styrker jenter på andre måter, en effekt som smitter over til eldre kvinnelige familiemedlemmer. Vi finner blant annet en sterk frigjøringseffekt på mødre til sykkel-jentene. I et annet delprosjekt kommer vi med følgende påstand: dannelsen av par reduserer inntektsulikhet. Teoretisk oppstår reduksjonen i ulikhet som en sum av to motstridende effekter: en "pooling effect", som fanger opp den mulige delingen av inntekt mellom to individer som stifter familie, og en "sorting effect" som fanger opp at folk typisk gifter seg med andre i samme inntektsgruppe. I våre empiriske undersøkelser i et datasett som inkluderer 47 land pooling»-effekten klart dominerer «sorting»-effekten. Effekten av pardannelse på ulikhet er dermed negativ.

The main goal of the research project was to push the research frontiers of the study on inequality in Economics and Social Sciences. We believe we have succeeded, but that is of course subjective. Measured more objectively in terms of publications in top academic journals, the project has excelled. For instance, the project has led to six scientific publications: one in a top-three journal in Political Science (the Journal of Politics), and five in well-respected journals in Economics and Development Studies (including The Scandinavian Journal of Economics, Journal of Applied Econometrics, Journal of Development Studies and Economic Development and Cultural Change). Several of our research papers have made methodological contributions to the current academic literature, for instance the article by Bhattacharya, Kjelsrud and Somanathan (2021) on the distribution effects of public services, and the article by Aaberge, Havnes and Mogstad (2020) on the measurement of income distributions. All of the other articles in the research project have clear and well-defined policy implications. For instance, our research on the bicycle program in Bihar shows how a cheap and simple intervention can improve female school enrollment substantially, and even empower women more generally. Our research on the Indian workfare program NREGA highlights potential side effects of such programs, both positive (increased political awareness) and negative (increased domestic violence). Hopefully, these results will help governments and organizations, in India and elsewhere, when implementing similar type of programs.

Disparity of human condition continues to be one of the major challenges in both developed and developing countries – in both Europe and India. The project combines research on the foundations and applications of new methods of assessing inequality and its causes and consequences. One important concern is how to design of public policies that can mitigate the most adverse consequences. Below we list six examples of questions addressed. Our research consortium gathers together top scholars from various disciplines of the social sciences and major institutions in Europe and India. The leader of the project, as well as all its French participants, belong to the Centre de Sciences Humaines (CSH). This center is part of a larger multidisciplinary French research unit (jointly managed by the French Ministry of Foreign Affairs and the French Centre National de la Recherche Scientifique) located in both Delhi and Pondicherry. This double location in India makes the center particularly well-suited for organizing the consortium and easing the circulation and meeting of participating scholars from both India and Europe. The research proposal will not cover all aspects of inequalities just outlined. Rather, it will examine specific challenges raised by these inequalities for both India and Europe. The main expected contributions of the project are as follows. - Defining and measuring inequalities: The research conducted under this general heading deals with the issue of appraising inequalities. The first part of this section is concerned with the theoretical development of new tools and criteria for this purpose. The other parts apply these tools or others to the appraisal of specific inequalities that concern India and Europe. - Inequality reducing policies: This part of the project examines three important policies put in place in India to reduce some adverse consequences of inequality.