Samspill mellom biofilterfunksjon, vannkvalitet og fysiologiske funksjoner hos fisk i landbasert anlegg med resirkulering av driftsvann

Hovedmålet med prosjektet er å studere gjellehelse opp mot produksjonsmiljøet i resirkulerende akvakultursystemer. Det er økende bruk av RAS i atlantisk lakseproduksjon i Norge - fra presmolt til postsmolt og nå tas også RAS i bruk i fullskala landproduksjon der fisk vil nå full slaktestørrelse i resirkuleringssystemer. Det er behov for å øke forståelsen for hvordan resirkulering av vann i akvakultursystemer påvirker gjellehelsen til atlantisk laks i et kommersielt produksjonsmiljø. Effekten av vannparametere på gjellene må vurderes. Det meste av dagens kunnskap om vannparameteres innvirkning på laksens helse kommer fra gjennomstrømningssystemer, i resirkuleringssystemer er det flere parametere som kan være av betydning. I tillegg påvirker bruken av brakkvann og fullt saltvann også innvirkningen til flere parametere. RAS er basert på omfattende behandling av driftsvannet, der partikler og nitrogenholdig avfall fjernes. I tillegg utføres avgassing og pH-justering. Siden det meste av vannet blir gjenbrukt, er potensialet for å akkumulere skadelige nivåer av et gitt stoff høyere enn i gjennomstrømningssystemer. Hvordan dette innvirker på gjellehelsen på sikt er ukjent. Flere vannparametere virker additivt og noen synergistisk, og noen interaksjoner kan være ukjente. I prosjektet studeres samspillet mellom gjellehelse, klinisk kjemiske endringer i fiskesera og svingninger i vannmiljøet. Dette prosjektet vil være basert på en langsgående studie som beskriver gjellehelse under hele produksjonssyklusen med det formål å kartlegge mulige mønstre for verts-miljø-interaksjoner. Målet er å forutsi eller bekrefte suboptimal gjellefunksjon før klinisk tegn på sykdom oppstår. For å oppnå dette, vil det bli utført sekvensiell prøvetaking av organmateriale, av plasma og hyppig analyse av vannparametere. Prøvetaking i prosjektet er nå fullført og prøvene analyseres ved hjelp av mikroskopiske og molekylære metoder.

-

Vekst i akvakulturproduksjonen i Norge og andre land medfører at mye av veksten i produksjonen skjer på land. Vann er en minimumsfaktor i produksjonen, dette gjør at det er nødvendig å resirkulere driftsvannet. Dette prosjektet skal bidra til å beskrive både optimal vannkvalitet og indikatorer på nedsatt eller dårlig velferd og helse i anlegg med resirkuleringsteknologi. Resultatene fra dette forskningsprosjektet skal bidra til mer kunnskap om hvordan vannkvaliteten virker inn på den fysiologiske balansen hos fisk. En ønsker å utvikle bedre verktøy for å følge opp produksjonen i de landbaserte anleggene. Kunnskap om uheldig påvirkning av fysiologisk balanse og hvordan dette fører til kliniske utfordringer er nødvendig for å sikre god velferd og forsvarlig utvikling av oppdrettsnæringen. I prosjektet vil en sørge for tett oppfølging av vannparametere og hvordan disse varierer i takt med biomasseutvikling og biofilterfunksjonen i et landbasert anlegg, det skal utvikles standarder for oppfølging av vannkjemi og fysiologiske målinger i ulike driftsfaser. Det er et mål i prosjektet å utvikle metoder for å følge opp grunnleggende fysiologi i fiskegruppen som utfyller andre metoder som er i bruk i klinisk fiskehelsearbeid. En ønsker å utvikle verktøy som er bedre egnet for å belyse sammenhengen mellom vannkvalitet, underliggende sykdomsmekanismer og sykdomsutvikling og å utvikle nye metoder for klinisk oppfølging av produksjonsrelaterte lidelser hos fisk i landbaserte anlegg. En vil analysere sykdomsutfordringer som er knyttet til vannkvalitet i landbaserte anlegg og hvilke tiltak som kan iverksettes for å begrense sykdomsutvikling.