Displacement, placemaking and wellbeing in the city

Dette prosjekt undersøker hvordan fordrevne personer og migrantgrupper inngår som en del av byens befolkning på måter som bidrar til økonomisk utvikling, kulturell utvikling og velvære. Antallet av fordrevne mennesker er rekordhøyt. I Europa var 2015 et dramatisk år med hundretusener av migranter og flyktninger som ankom etter farlige reiser og i 2022 flyktet millioner av Europeere på grunn av krig. I India vokser byene raskt og huser mennesker som er internt fordrevet på grunn av kriser landbruket, konflikter og fattigdom. Globalt skjer langvarig relokalisering av befolkningsgrupper hovedsakelig i byer. Byer tilbyr økonomiske og sosiale muligheter, men er også preget av ulikhet, fattigdom, isolasjon og utnytting av mennesker. Det er behov for større forståelse for hvordan mennesker lykkes eller ikke lykkes i å gjøre byer til steder hvor de opplever at de hører hjemme, blir en del av lokalsamfunnet og trives under vanskelige forhold preget av marginalisering. Derfor er det viktig å forske på hvordan flyktninger og migranter 'skaper sted' (placemaking) og hvordan dette bidrar til deres politiske, sosiale og økonomiske rettigheter, få et levebrød og bli en del av lokalsamfunnet. Dette handler om deres mulighet for å definere og oppnå 'retten til byen'. Prosjektet har undersøkt byområder i fire land: India, Finland, Norge og Storbritannia. Det er tale om fire ulike urbane situasjoner som spenner fra mellomstore byer til megabyer. Vi har gjennomførat intervjuer, spørreundersøkelser og kartlegginger de fysiske strukturer og bruken av byrommet. I tillegg har vi kartlegt vi hvordan det politiske og regulative rammeverk for fordrevne gruppers og migrantbefolkningers adgang til byen rom understøtter eller begrenser dere mulighet for å forme og bli en del av lokalsamfunnet. I samarbeid med samfunnsvitere har arkitekturstudenter på In Transit-studioet på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo alysert og utarbeidet forslag til utviklingen av byrommet på Stovner i Oslo - en bydel preget av immigrasjon. Tilsvarende design studios har blitt gjennomført i Delhi (India) og Folkstone (UK). Studioene har utforsket forholdet mellom oppefra-ned placemaking gjennom byplanlegging og nedenfra-opp placemaking som skjer spontant i hverdagen til migrantgrupper samt i møtet med det omkringliggende bysamfunn. I Delhi og England har studentarbeidene foregått i samarbeid med NGOer som arbeider for å forbedre vilkårne for migranter og i slumområder. Studentarbeider fra alle de tre studioer har blitt vist frem og presentert på flere internasjonale utstillinger og konferanser. Forskere fra The Migration Institute of Finland har gjennomført kvalitative etnografiske intervjuer med beboere og informanter i Myyrmäki. Studier av migranters livskvalitet (wellbeing) er gjennomført i UK og Dehli. Britiske forskere har utforsket hvordan placemaking foregår i digitale medier. Norske forsker har undersøkt hvordan forberedelser for mottak og beskyttelse i forbindelse med urbane kriser påvirker byplanleggingen og indiske forskere undersøkt forholdet mellom barns lek og placemaking. Samarbeid mellom prosjektpartnerne og kontakten til migrantgruppene har vært vanskelig under Covid-19 og prosjektet har derfor blitt forlenget med 6 måneder. I tillegg til akademiske publikasjoner samt formidling gjennom utstillinger og offentlig arrangementer har prosjektet også resulteret i policyrapporter for hvert av de fire land.

Gjennom sammenligninger mellom de fire land, har prosjektet bidratt med kunnskap om formelle og uformelle rammevilkår for flyktninge- og migrantgruppers bruk av byrommet samt deres velferd og mulighet for å bli en del av de lokalsamfunn de ankommer til. Prosjektets formidling av kunnskap om koblingen mellom byen som politikkfelt, migrasjon og velferd har også været rettet mod globale og lokale eksperter og politikere som arbeider med urbanisering, fattigdom, migrasjon og utvikling. Prosjektet har bidratt til kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere på alle nivåer (inklusiv frivillig sektor) når det handler om byen som arena for migrasjon og integrasjon. Særlig har prosjektet bidratt til å rette fokus mot byer og byrommet som en viktig arena for livsutfoldelse og livskvalitet for både migranter og fast bosatte. Prosjektet har bidratt til økt internasjonalt tverrfaglig samarbeid mellom fagfolk og forskere innen arkitektur og planlegging, samt migrasjonsforskere med et samfunnsvitenskapelig ståsted. Prosjektets forskere og studenter knyttet til prosjektet har fått større forståelse for sammenkoblingen mellom designfagene og samfunnsvitenskapen i arbeidet med utvikling og utforming av byrommet og arbeidet med levevilkår til migrantgrupper og flyktninger. Dette har bidratt til økt fokus på migrasjon som tema innen arkitekturundervisningen og -forskningen, men også til økt forståelse og interesse for arkitektur og design på migrasjonsforskningsmiljøene som var knyttet til prosjektet. Prosjektet har særlig bidratt til økt kompetanse for yngre akademikere tilknyttet prosjektet. Prosjektdata fra intervjuer og andre undersøkelser vil bli tilgjengelig for framtidig forskning. Prosjektet har identifisert kunnskapshull og pekt på nye forskningsagendaer knyttet til koblingene mellom migrasjon, velferd og by, og pekt på et nytt tverrfaglig vitenskapelig felt som omfatter antropologi, samfunnsgeografi, migrasjonsstudier, arkitektur, byplanlegging, utviklingsstudier osv. Gjennom utstillinger, presentasjoner og mediebidrag har prosjektet bidratt til å øke almen interesse i, og kunnskap om, byenes og byrommets rolle i hverdagen for ulike mennesker og migrantgrupper. I India har forskningen pekt på behovet for lekeplasser for barn, og toaletter/dusjer for kvinner og forskere arbeider nå med en NGO, WaterAid, om å bygge en prototype for mobile sanitære stasjoner. I Norge har studentarbeidene bidratt til kunnskap til en utviklings- og verneplan for en bebyggelse på Stovner og i England har forskere og studenter samarbeidet med Southwark Borough Council samt en frivillig organisasjon som har som formål å hjelpe mindreårige flyktninger.

The project investigates through what processes forcibly displaced people become part of cities, in ways that sustainably contribute to economic development, cultural advancement and wellbeing. We will build a detailed understanding of the relations between placemaking processes, modalities of reception and wellbeing outcomes for displaced groups in Indian and European cities. We do this in a context of rapidly growing human displacement, forced migration and refugee flows to cities globally, and in European and Indian cities that are witnessing rising inequalities. This project offers new ways of cross-disciplinary thinking, methodological innovation and action. The project will adopt a mixed methods approach. Combining quantitative and qualitative social science techniques will provide a better understanding of research problems than either used alone. We will compare multiple case studies in each of the four countries - India, Finland, Norway and the UK - located in diverse urban settings, spanning from town to megacity. We will undertake key informant interviews, structured wellbeing surveys, and mapping of physical structures, features, form, functions and use of urban spaces. We will conduct policy analyses and stakeholder mappings to understand in what ways displaced groups' use of space for economic activity and leisure is enabled or restricted. We will also set up innovative Design Studios for architecture and design students to support the project through analysis, design of solutions and learning from their active engagement in fieldwork with senior researchers, and by pairing them up with social science students. As such, the project seeks to break down disciplinary boundaries between the social sciences and humanities; humanitarianism and development; urban planning, architecture and design; and the integration of creative and engaged research methods that better interrogate and allow for the expression of a wide range of knowledge and experiences.