Enhancing trust in government for effective water governance

Statens tillatelse til å gjenoppta gruvedrift i Sør-Varanger og Kvalsund - nå Hammerfest - kommune i Troms og Finnmark, begge med kontroversielle depoter for avgangsmasser i nærliggende fjorder (sjødeponi), har forårsaket en til tiders het debatt både om gruvedriftens innvirkning på naturen, samt om de økonomiske fordelene av gruvedrift. Til tross for sin betydning, er tillit til myndighetene viet lite oppmerksomhet i akademiske studier. Dette gjelder særlig de juridiske prosessene som ligger til grunn for slike formelle avgjørelser. I den norske delen av EnTruGo-prosjektet analyserer vi derfor tillit til norske myndigheters forvaltning av vannressurser. I tillegg setter vi fokus på konsekvensutredninger - eller det mange vil hevde er "demokratiske innovasjoner" - som gir interessenter muligheten til å involvere seg i beslutningsprosessen, og som har som mål å øke tillit og deltakelse blant stakeholders. Det er viktig å forstå hvordan tillit kan styrkes slik at beslutninger om gruvedrift med betydelig økologisk påvirkning (sjødeponi) betraktes som legitime av interessenter og det brede publikum. Målet med vårt prosjekt er å undersøke hvordan mellommenneskelig tillit utviklet gjennom "demokratiske innovasjoner," som for eksempel konsekvensutredninger, virker inn på tillit til myndighetene som forvalteren av våre vannressurser. Utfordringene med hensyn til vannforvaltning i landene i vår studie (Sør-Afrika, Norge, Sverige og Nederland) varierer, men alle understreker viktigheten av en bærekraftig utvikling og legitimitet. Når det gjelder det norske caset, så viser foreløpige resultater fra vår survey - som er gjennomført våren 2020 - at tilliten blant befolkningen i norges nordligste fylke med tanke på hvordan norske myndigheter forvalter våre vannresursser er "relativt høy." I grove trekk vil det si på lik linje med de den nasjonale innbyggerundersøkelsen (2019) kom fram til - selv om innbyggerundersøkelsen ikke omfatter forvaltning av vannressurser spesifikk - men at kjennskapen derimot til hvordan vann forvaltes ser ut til å være veldig lavt. I 2021 har gjennomføringen av prosjektet vært i tråd med planene. Artikkelen fra undersøkelsen ble publisert våren 2021 i Tidsskriftet VANN, og dermed ble også arbeidspakke 1 ferdigstilt for oss. Vår felles artikkel om en akademisk gjennomgang av tillit til vannforvaltning ble publisert i det internasjonale referansetidsskriftet Water Research X i 2022. Ekspertintervjuene som ligger til grunn for arbeidspakke 2 ble gjennomført i perioden september 2020 til april 2021. Disse fortsetter bl.a. analyseres og klargjøres for publisering selv når prosjektet avsluttes. Arbeidet med Arbeidspakke 3 kom godt i gang våren 2021, og det første feltarbeidet startet i august 2021. Prosjektet ble omfattende presentert under Forskningsdagene 2021 (se resultatinformasjon). Vi endret mye på hvordan arbeidet ble utført som et direkte resultat av Covid-19. Dette har i hovedsak resultert i at alle intervjuer som var planlagt gjennomført fysisk, ble gjennomført digitalt. Når det gjelder arbeidspakke 3, ble disse intervjuene gjennomført fysisk, i tråd med gjenåpningen av samfunnet. Vi ba om en forlengelse av prosjektet til slutten av juni 2023 for å gjennomføre 3 feltforskningsintervjuer, 2 i Hammerfest og 1 i Kirkenes. Intervjuer og samtaler om tillit og vannforvaltning og miljøkonsekvensvurderinger vil fortsette i Sør Varanger etter prosjektets slutt for å befeste etnografisk analyse av tillit på lokalt nivå. Vi tar sikte på å publisere minst en akademisk artikkel til om funnene på lokalt nivå. Fellespubliseringen blant hele teamet som sammenligner tillit blant casestudiene våre pågår for tiden og sendes inn for publisering innen slutten av 2023.

Drinking water shortages in Cape Town, water quality threats posed by mining industries in Norway, social risks caused by hydropower dams in Sweden and droughts provoked by infrastructure developments in the Netherlands. The requirements on water governance to successfully provide for urgent societal water needs is rapidly increasing. To deal with these challenges, trust in governments, as one of the main actors, is key. However, these governments face a decline in trust, putting pressure on their legitimacy. The EnTruGo project (Enhancing Trust in Governments for effective water governance) therefore focusses on how trust between people influences trust in governments and vice versa, and aims at developing effective strategies for enhancing trust in governments. To rebuild trust, legislatures and state agencies have launched various democratic innovations to strengthen service delivery; including initiatives such as citizens’ assemblies, e-governance, multi-stakeholder platforms, and direct democracy. A wide range of studies have shown that trust can develop in these contexts, but can also lead to increased distrust. Therefore, the aim of the EnTruGo project is: to explore how interpersonal trust develops through democratic innovations characterised by public participation and stakeholder processes impact trust in government as guardian of water resources. We do this by looking at trust in water governance in the Netherlands, Norway, South Africa and Sweden. EnTruGo showed through a systematic literature review that trust is widely studied in water governance however it also shows that it is a dispersed field and lacks theoretical development. Aiming to understand trust government in the context of water governance, EnTruGo builds upon these findings and shows in involved countries that trust in water governance authorities is relatively high compared to general trust in government but is under pressure. This is also felt by water managers working on current water issues. In local contexts trust remains under pressure, and stakeholder participation as very limited impact on trust in government. This is mainly as trust in government is impacted by a generalized feeling of trust, trust tendencies Following our main question: to what extent do democratic innovations contribute to trust in government? We can now say that they do impact trust. More specific, they impact trust in government from those involved. However, the broader public is not impacted and also for those directly involved, trust is impacted by other governance contexts, relations with social groups and societal developments. It are these factors that need to be taken into account when trying to understand the interrelation between interpersonal and institutional trust. www.wur.nl/entrugo

The recent political decisions to approve the re-opening of the copper mine in Kvalsund and the iron mine in Kirkenes, both with a controversial tailings depository in nearby fjords causes a heated social debate. Particular attention in the Norwegian part of this project will be paid to the role of trust with regard to governance of Arctic waters, i.e. fjords but also freshwater systems necessary for the production of for example iron. The core issue of these debates is the role of trust/distrust in formal institutions including the marginalization of local (indigenous) communities in relation to the decision-making processes designed to regulate mining activities, i.e. the disposal of mine tailings (rock waste). In order to make informed decisions, the law requires an Environmental Impact Assessment (EIA) of the proposed project. As a member of the EEA, Norway has had to harmonize its legislation with EU law and the use of EIA’s is required according to framework directive 2011/92/EU. The purpose is not only to contribute making legitimate decisions but also to involve the public and authorities in the decision-making process. However, if the information provided in the EIA’s (or other relevant formal decisions) is regarded as partial, not objective or biased – for example when the burden of proof is shifted from the mine developer to those whose activities or rights are influenced negatively (ie. Dannevig et al. 2018) – the legitimacy, effectiveness and sustainability of water governance is at stake. Hence, we argue that studies of trust needs to be broadened by exploring “legitimacy” in addition to and not limited to an emphasis on “local consent” (Dannevig et al. 2018; Prno and Scott Slocombe 2012). It is imperative to understand how trust can be enhanced so governments can make both informed and legitimate decisions about mining projects.