TERRITORIES: To Enhance unceRtainties Reduction and stakeholders Involvement for radiological Exposure Situations - DSA's participation

TERRITORIES-prosjektet var et stort europeisk prosjekt som involverte 11 institutter som arbeider innen fagfeltet strålevern. Hovedmålet med prosjektet var å forbedre risikohåndteringen i forbindelse med radioaktivt forurensede områder. Dette ble gjort gjennom å forbedre grunnlaget for konsekvensvurderinger samt utvikle bedre kommunikasjonsverktøy. Prosjektet fokuserte på lokaliteter med mangeårig forurensningsproblemer, inkludert områder med forhøyede nivåer av naturlig forekommende radioaktive stoffer. I en del av prosjektet valgte de norske prosjektpartnerne - Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) - å studere Fensfeltet i Norge. Der ble det undersøkt hvor godt modellresultater stemte overens med observasjoner fra området. I tilfellene der sammenligninger viste dårlig samsvar, ble det foreslått modellforbedringer. En annen del av prosjektet fokuserte på variasjon og usikkerhet i beregning av doser til befolkning og dyreliv. Her bidro DSA med en sammenstilling av norske undersøkelser av befolkningens kosthold og tid brukt til ulike aktiviteter, og det ble laget en sammenstilling av dietter for utvalgte befolkningsgrupper (hovedsakelig reindriftsutøvere). I arbeidet med stråledoser til dyreliv bidro også DSA med en studie av doser til reinsdyr i Jotunheimen. Gjennom kartlegging av radioaktivitetsnivåer, registrering av dyrenes posisjoner med GPS, og modellering og måling av konsentrasjoner av radioaktivt cesium i reinsdyr, ble det estimert både interne og eksterne stråledoser til reinsdyr. Dette praktiske arbeidet ga mye innsikt i faktorer som påvirker doseestimatene. Kommunikasjon (gjennom dialog) med forskjellige interessenter/aktører var en viktig del av TERRITORIES-prosjektet. I denne sammenheng ble det arrangert workshops som tok opp relevante temaer. Spesielt viktig var det å diskutere temaet «usikkerhet»: Hvor trygge kan vi være på at våre tilnærmingsmåter gir realistiske svar, og hvor «feil» kan resultatene vise seg å bli? Noe av arbeidet var rettet mot tiltaksstrategier i forurensede områder ? og hva som er den «beste» tilnærmingen. Dette innebærer vurdering av alle fordeler (f.eks. reduksjon av doser), ulemper og kostnader som følge av tiltak ? for alle berørte grupper (f.eks. personer som bor i det berørte området, de som utfører tiltakene, forbrukere). Prosjektet ble fullført i 2019, og arbeidet har resultert i et stort antall veiledningsdokumenter som vil være viktig støtte for pågående miljøforvaltning innen strålevernsfeltet.

Some of the main outputs from the TERRITORIES project are documents providing guidance on (i) best modelling practice and (ii) inclusion of uncertainty analysis in assessments. The project has strengthened methodologies to account for spatial variability in dose assessments and provides new tools to assist decision making in relation to remediation of sites contaminated with radioactivity. Outcomes will be clearly seen in an increased competency of scientists tasked with providing robust impact assessments, improving existing assessment methodologies with more convincing information concerning uncertainties. The TERRITORIES project has led to increased interdisciplinary (notably collaboration with meteorologists and statisticians) and international research collaboration (close contacts have been forged with scientists across Europe). Further impacts can be identified in the adoption of the various developments made by the public administration and in communication with stakeholders.

The research and innovation actions of TERRITORIES are organised in five work packages. WP1 (Quantifying variability and reducing uncertainties when characterizing exposure of humans and wildlife by making the best use of data from monitoring and of existing models) targets mechanistic fit-for-purpose knowledge for diagnosis and prognosis of the environmental behaviour of the radionuclides and exchanges with the public. WP2 (Reducing uncertainties when characterizing exposure scenarios, accounting for human and wildlife behaviour, and integrating social and ethical considerations in the management of uncertainties) aims to validate the added value of a realistic description of the exposure scenarios versus a generic scenario approach, and to integrate social and ethical considerations about uncertainties. WP3 (Stakeholder engagement for a better management of uncertainty in risk assessment and decision-making processes including remediation strategies) develops methods for a holistic management of uncertainties associated with remediation (dose reduction, socio-economic cost, generated waste amount etc.) and for an integrated decision-making process. WP4 (Strategic and integrated communication, education and training) aims to share with a wide audience (stakeholders and decision-makers, young scientists, students) the methodological approach and novel guidance documents developed. Last, coordination between work packages, between partners, and with the steering committee is achieved through WP5 (Project coordination and management). The project is a collaboration between 11 institutes from France (IRSN, CEPN, Mutadis), Germany (BfS), UK (PHE), Norway (DSA and NMBU), Belgium (SCK-CEN), Estonia (UoT), Finland (STUK), Spain (CIEMAT). The project started in January 2017 and has a duration of 36 months. This proposal is for DSA's participation in the Project for 2019 (support for 2018 was provided earlier by NFR).