Crowdfunding in the Culture Sector: Adoption, Effects and Implications

Tilgang på finansiering har blitt en stor utfordring for kunstnere i mange land, blant annet på grunn av kutt i offentlig støtte og økt konkurranse om sponsorer. Det er derfor blitt stadig vanligere at nye kulturproduksjoner baserer seg på såkalt «crowdfunding» (eller «folkefinansiering», det at enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt). Det er gjort lite forskning på crowdfunding i kultursektoren. Dette prosjektet ønsker å bøte på det ved å utforske tre viktige temaer. Først undersøker vi hva som får kunstnere til å bruke crowdfunding til å finansiere sine produksjoner. For det andre studerer vi hvordan crowdfunding påvirker kunstneres langsiktige økonomi, omdømme og måten de uttrykker seg på. Til slutt ser vi på hvordan crowdfunding påvirker kultursektoren generelt, både når det gjelder finansieringsordninger og kunstneriske uttrykk. For å belyse disse temaene, ble det gjennomført flere runder med datainnsamling ved bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Blant annet ble det samlet data fra 177 norske utøvende kunstnere gjennom en nettbasert undersøkelse for å vurdere deres holdninger og intensjoner til å bruke crowdfunding. I tillegg ble det gjennomført en lignende undersøkelse i Storbritannia (278 respondenter) og Brasil (202 respondenter) slik at vi kunne sammenligne crowdfunding trender på tvers av ulike kontekster. CROWDCUL også analyserte alle crowdfunding kampanjer som var initiert av norske kunstnere på to hovedplattformer Kickstarter og Bidra i perioden 2016-2021 (545 kampanjer totalt). Det var gjennomført flere runder med dybdeintervjuer med norske og internasjonale kunstnere for å utforske hvordan crowdfunding har påvirket deres kunstnerisk praksis og karriereutvikling. CROWDCUL sine funn viser at crowdfunding kan spille mange roller i kultursektoren. I tillegg til å være en alternativ finansieringskilde for kunstneriske prosjekter, har den flere ikke-økonomiske fordeler som muligheten til å knytte tettere bånd med publikum, økt eksponering, og omdømmebygging. Flere kunstnere bruker crowdfunding som en forretningsmodell for sin kommersielle virksomhet, og den kan fungere som et godt utgangspunkt for kunstnere i etableringsfasen for utvikling av deres karriere. Det er likevel fortsatt skepsis til crowdfunding konseptet i kultursektoren, og det er behov for mer forståelse av de langsiktige ikke-økonomiske effektene av crowdfunding spesielt knyttet til samskaping og sosiale nettverk. Det er viktig å nevne at kunstnernes intensjon om å starte en crowdfunding kampanje påvirkes av deres forventninger til hva de klarer å oppnå gjennom den. Den er også avhengig av tidligere erfaring med crowdfunding og oppmuntring fra nære sosiale kretser. Det bør derfor være mer fokus på å forbedre kommunikasjonen mot kunstnere om fordelene med crowdfunding, gjerne gjennom profilering av vellykkede kampanjer. Dette kan bidra til å skape positive holdninger til crowdfunding gjennom eksempler og samtidig styrke praksisens legitimitet i kultursektoren. Avslutningsvis kan det kulturpolitiske virkemiddelapparat bidra til økt bruk av crowdfunding gjennom tilbud om opplæring, som praktiske kurs i kampanjevirksomhet for kunstnere. Et annet alternativ som kan vurderes er tiltak som ‘match funding’ (gaveforsterkningsordninger) som blant annet kan signalisere sosial aksept for crowdfunding. Å spre kunnskap om crowdfunding i kultursektoren var ett av målene for CROWDCUL. Det ble organisert flere seminarer og konferanser for kunstnere og andre interessenter fra kultursektoren. Prosjektet holdte en lanseringsevent i mai 2021 på en digital konferanse «Crowdfunding for de kulturelle og kreative næringer i Norge» med flere deltakere fra kultursektoren. Det ble også organisert en avslutningskonferanse «Sustainable Financing for the Cultural and Creative Sector» i desember 2024 i Kristiansand (sammen med CreaTeME – Centre for Excellence in Creative Use of Technologies in Music Education ved Universitetet i Agder) hvor kunstnere var invitert. I tillegg holdte vi flere internasjonale seminarer for kunstnere, blant annet et seminar i Brasil (Belo Horizonte) i 2022 og to seminarer i Bangladesh (Chittagong og Dhaka) i 2023. Kunnskapen som har oppstått gjennom prosjektet er verdifull ikke bare for akademikere, men også andre aktører som kunstnere, crowdfunding-plattformer, offentlige myndigheter og offentlige og private organisasjoner som tilbyr støtteordninger for kunstnere. Dessuten kan crowdfunding i kultursektoren gi ringvirkninger i samfunnet ellers. For eksempel fører økt bruk av crowdfunding til høyere kulturelt mangfold og demokratisering av kultursektoren. Ved å delta i crowdfunding tar innbyggere en mer aktiv rolle i kulturprosjekter. De får muligheten til å uttrykke sine kulturelle preferanser og bidra til å realisere kulturprosjekter som ellers ikke ville være mulig på grunn av mangel på økonomiske ressurser. Crowdfunding gir også kunstnere anledning til å få tettere kontakt med deres publikum.

The CROWDCUL project contributes to the limited research on the role of crowdfunding in the culture sector by addressing three previously under-investigated themes. First, it analyses the determinants of crowdfunding adoption by artists. Second, the project investigates the short- and long-term effects of crowdfunding on artists’ economy, reputation, and aesthetic practices. Finally, CROWDCUL addresses the implications of crowdfunding at a sector level. In particular, the following outcomes are accomplished: • New insights into artists’ motivations and barriers to using crowdfunding for financing their projects. The project identifies that artists' intention to start a crowdfunding campaign is influenced by their expectations of the campaign’s outcomes, their previous experience with crowdfunding, and encouragement from close social circles. This knowledge is highly useful for developing relevant measures to boost crowdfunding intentions among artists. • The increased knowledge of how crowdfunding may influence artists’ economy, reputation, and aesthetic practices. CROWDCUL demonstrates that artists may use crowdfunding as a business model for their commercial activities, and it can serve as a good starting point for establishing artists to develop their careers. • The knowledge created in this project also contributes to understanding the role of new digital economic frameworks such as crowdfunding in the culture sector. Specifically, the project shows that crowdfunding is not only a monetary tool. Its potential lies in co-creation possibilities and social networks, which may lead to non-monetary benefits such as establishing closer ties with the audience, increased exposure, and reputation building. • Recommendations to the stakeholders in the culture sector (e.g., policymakers) on how they can further support the use of crowdfunding. The proposed measures include improving communication towards artists about the benefits of crowdfunding, practical courses for artists, and ‘match funding’ (gift reinforcement schemes). • Greater knowledge about crowdfunding among the artists and other stakeholders in the culture sector both in Norway and abroad. The CROWDCUL project contributed to disseminating crowdfunding knowledge through seminars and conferences for artists and other stakeholders in the culture sector, including several international seminars (Brazil, Bangladesh). In addition, the long-term societal impact of the CROWDCUL project would be the democratization of the financial market in the culture sector. This democratization process will further facilitate cultural diversity and freedom of expression which are highly important for society.

The culture sector experiences a number of challenges such as cuts in public funding and increased competition for donors and sponsors. At the same time, increasing digitalisation and emergence of alternative pathways circumventing traditional intermediaries brings new opportunities for self-production and self-release of artistic content. Crowdfunding - obtaining funding from large audiences, in which each backer provides a relatively small amount, instead of raising large sums from a small number of large investors and backers - represents a promising development in this regard by suggesting a new model for realizing a broad spectre of cultural productions. Despite its growing popularity, research dedicated to the role and impact of crowdfunding on stakeholders in the culture sector remains limited. This is surprising as crowdfunding may have critical influence on the balance between the commercial and non-commercial, the popular and the alternative artistic expression, aesthetic practices both online and offline, as well as the very structure of cultural funding. To address this gap, the current project seeks to explore three important themes currently either completely or largely absent from the existing literature. Instead of focusing on the success factors of crowdfunding campaigns mainly addressed in the previous literature, we shift the attention to fundamental questions about processes before and after crowdfunding practice. To do so, we focus on the following: identification of the factors influencing adoption of crowdfunding by artists (pre-campaign), the short- and long-term impacts of successful crowdfunding experience (post-campaign), and their implications at a sector level for aesthetic practices and traditional funders of cultural productions. This novel research agenda will be studied in Norway and can serve as a basis for replication studies in other national contexts with different traditions and institutional environments in the culture sector.