Development licenses as a driver for innovation in fish farming - Effects on technology, industry and regulation

Den norske havbruksnæringen har utfordringer knyttet til lakselus, rømming og fiskevelferd. Med mål om et teknologiløft som kunne løse disse utfordringene opprettet myndighetene ordningen med utviklingstillatelser i 2015. Ordningen var midlertidig, og disse særtillatelsene skulle tildeles konsept som bidro til betydelig innovasjon. I alt 104 søknader ble sendt til Fiskeridirektoratet. Målet med prosjektet DEVELOP (Development licenses as a driver for innovation in fish farming Effects on technology, industry and regulation) har vært å studere effekter av utviklingstillatelsene. Dette har gitt kunnskap om virkningene av utviklingstillatelser som en strategi for innovasjon i havbruksnæringen, og kan bidra til en kunnskapsbasert forvaltning. Effekter på fem hovedområder er studert: 1. teknologiutvikling, 2. aktørbildet for teknologiutvikling og innovasjon, 3. eierskap og overføring av kunnskap, 4. industristruktur og 5. myndighetsregulering. Metoder som er benyttet i prosjektet inkluderer dokumentanalyser, intervju og arbeidsmøter. Innovasjoner i ulike deler av verdikjeden har vært avgjørende for den norske havbruksnæringens fremgang, og leverandørene har hatt en viktig rolle (Afewerki et al. 2023a). Basert på intervjuer med 44 personer som innehar ulike roller i utviklingstillatelsesprosjekter ser vi at ordningen har bidratt til en mobilisering av både etablerte havbruksleverandører og leverandører fra andre sektorer (Afewerki et al. 2023b). Ordningen var forbehold sjøbasert produksjon, og ba om unike teknologiske konsept som ville være krevende for søkerne å realisere på egen hånd. Økonomisk risikoavlastning ble gitt i form av gratis produksjonstillatelser (med varighet inntil 15 år), som kan konverteres til ordinære tillatelser når målet med utviklingsprosjektet er nådd. DEVELOP har studert svarbrev til søkere om utviklingstillatelser for å avdekke og kategorisere fremtredende teknologiske retninger som foreslås. I kategorien anleggsdesign, foreslo flest søknader lukket oppdrettsteknologi, etterfulgt av tradisjonelle merder, halvt nedsenkbare plattformer, stive flytere, og delvis lukkede konsept. Søkere med halvt nedsenkbare plattformer, lukkede anlegg og stive flytere mottok flest tillatelser for å teste ut sin teknologi (Føre et al. 2022). En studie av samspillet mellom ulike særtillatelser og det ordinære tillatelsesregimet i havbruk viser at kompleksiteten i det regulatoriske systemet har økt over tid (Osmundsen et al. 2022). Analyser av intervjudata viser at tillatelsene som et politisk instrument er både et tiltak for å oppnå egne mål (teknologiutvikling) og et middel for å nå overordnede politiske mål (miljømessig bærekraftig vekst). I tillegg må aktørene og forvaltningen forholde seg til det eksisterende reguleringsrammeverket og rammevilkårene for næringen påvirker også innovasjonsløpene. Prosjektet ser nærmere på samspill og eventuelle målkonflikter mellom disse målene, og dette studeres fra et aktørperspektiv og systemperspektiv. Mulige effekter av utviklingstillatelser og teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv er undersøkt i samarbeid med en internasjonal ekspertgruppe. Diskusjoner i gruppa har synliggjort hvilke utfordringer som er fremtredende, og hva som driver innovasjon i akvakulturnæringen i ulike deler av verden. Selv om flere utfordringer er felles mellom ulike land, er myndighetsinitiert innovasjon særskilt for Norge. Resultater fra prosjektet er presentert på flere nasjonale og internasjonale konferanser i prosjektperioden. Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd (2020-2023) og ledet av SINTEF Ocean. NTNU Samfunnsforskning, NORCE og Universitetet i Tromsø har vært forskningspartnere. Representanter fra havbruksnæringen, leverandørnæringen og myndigheter har deltatt i en referansegruppe for å sikre relevans og dialog med prosjektets målgrupper. Referanser: Afewerki S., Asche F., Misund B., Thorvaldsen T., Tveterås R. (2023a) Innovation in the Norwegian aquaculture industry. Reviews in Aquaculture Afewerki, S., Osmundsen, T., Olsen, M.S., Størkersen, K., Misund, A., Thorvaldsen, T. (2023b) Innovation policy in the Norwegian aquaculture industry: Reshaping aquaculture production innovation networks. Marine Policy Føre HM., Thorvaldsen T., Osmundsen T., Asche F., Tveterås R., Fagertun JT., Bjelland HV. (2022) Technological innovations promoting sustainable salmon (Salmo Salar) aquaculture in Norway. Aquaculture Reports Osmundsen, T., Olsen, M.S., Gauteplass, A., Asche, F. (2022). Aquaculture Policy: Designing licenses for environmental regulation. Marine Policy, 138, 104978. https://doi.org/10.1016/j.marpol.2022.104978

Kunnskap fra prosjektet har bidratt til innsikt i hvordan utviklingstillatelsen har påvirket teknologiutvikling, aktørbildet innenfor innovasjon i havbruksnæringen og samarbeidsrelasjoner dem imellom. Videre har prosjektet gitt kunnskap om hvordan regulering av næringen påvirkes, når innovasjonstakten blir høy og hvordan ulike prosjekter har utfoldet seg over tid. Implementering av kunnskapen fra prosjektet vil trolig vise seg på flere områder, både innenfor forskning, næring og forvaltning. Forskning: Prosjektet har bidratt med publikasjoner innenfor flere tema. Publikasjonene har allerede fått flere siteringer, som viser at kunnskapen tas opp av andre forskere. Vi har også formidlet kunnskapen på konferanser og til prosjektets International Advisory Board, og forventer å se flere siteringer som synliggjør at kunnskapen fra prosjektet anvendes videre. Næring: Gjennom prosjektets aktiviteter (intervjuer, arbeidsmøter) har vi hatt kontakt med mange av aktørene som har tatt og tar del i utviklingstillatelsesprosessene. Vi har også hatt jevn kontakt med industrien gjennom referansegruppen og formidlet på ulike arena hvor næringen samles i løpet av prosjektperioden. Forvaltning: Prosjektet har hatt jevn dialog med myndighetene gjennom prosjektets referansegruppe. Prosjektet sendte også innspill til Havbruksutvalget som kom med sin rapport i 2023. Innspillet baserte seg i tre premisser som bør være til stede i videre utvikling og utforming av forvaltningssystemet: teknologinøytralitet, en helhetlig tilnærming til bærekraft og at en effektiv forvaltning muliggjøres.

DEVELOP will study the effects of development licenses in fish farming, a policy instrument launched by the Norwegian government to encourage technological innovation for a more sustainable aquaculture industry. Demands for considerable innovation and investments set the stage for unique concepts that will influence the industry in the years to come. Effects of development licenses will be studied on technological development and risk, actors in the innovation eco-system, knowledge ownership and transfer, industry structure and regulations. Applications for development licenses will be reviewed to assess which technological directions fish farming may take in the future, potential risks and how they are managed, and to map actors, networks and collaborative constellations. Case studies and interviews will be used to further explore these topics, as well as knowledge creation and diffusion and industry structure. Regulatory gaps and responses will be analyzed through interviews with regulators and industry. Workshops will also be used to gather empirical data and engage with stakeholders throughout the project. Possible effects of development licenses in a global perspective will be examined in workshops and through cooperation with international experts. The project will be carried out in close collaboration between SINTEF Ocean, NTNU Samfunnsforskning, NORCE and the University of Tromsø. The project team have extensive knowledge of aquaculture, combining expertise of technology, innovation, economics, organization, regulation and risk. An international advisory board will add further expertise to the project.