ADHD medication in pregnancy: understanding the population and outcomes related to treatment use and discontinuation

Målet vårt er å studere om bruk eller seponering av ADHD-legemidler under graviditet er assosiert med en økt risiko for uheldige fødselsutfall. De siste tjue årene har ADHD blitt en mer vanlig diagnose blant voksne. Som en følge av dette har det vært en betydelig økning i bruk av ADHD-legemidler blant kvinner i fertil alder. Selv om vi har fokus på de negative konsekvensene av legemiddelbruk under graviditeten, må man også vurdere hva risikoen vil være ved å avbryte en effektiv legemiddelbehandling. Tidligere epidemiologiske studier har funnet økt risiko for spontanabort og for tidlig fødsel ved bruk av ADHD-legemidler under svangerskapet, men det er vedvarende usikkerhet knyttet til om man har funnet egnet kontrollgruppe å sammenligne studiegruppen med og om potensielle kilder til skjevheter har blitt tilstrekkelig undersøkt. Det primære målet er å vurdere om bruk av ADHD-medisiner eller seponering under graviditet øker risikoen for spontanabort, for tidlig fødsel eller depresjon etter fødselen. Data fra helseregistre i Norge og Sverige vil bli sammenstilt med Mor-far-barn-studien (MoBa). Vi bruker nye og innovative statistiske metoder. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet. En PhD stipendiat finansiert av NFR er ansatt i prosjektet. Samarbeidspartnere er Karolinska Institutet (Sverige), Universitetet i Bergen, University of British Columbia (Canada) og McGill University (Canada). Vi har utført fokusgruppe-intervjuer med medlemmer av pasientorganisasjonen "ADHD Norge". Prosjektet vil generere ny viktig kunnskap som vil bli brukt til å gi veiledning til relevante beslutningstakere, klinikere som behandler kvinner med ADHD som er gravide eller planlegger en graviditet, og for å fremme forskningsfeltet om legemiddelsikkerhet i svangerskapet.

ADHD became an increasingly common diagnosis among adults in the last two decades. The subsequent increase in ADHD medication use among women of childbearing age has been substantial. Evidence for the safety of ADHD medication in pregnancy must be generated from observational studies since clinical trials in pregnant women may be unethical. While we are concerned about the potential negative consequences of drug exposures in pregnancy, we should also weigh the risks of discontinuing effective treatment. Prior epidemiologic studies have identified increased risks of miscarriage and preterm birth related to ADHD treatment, but there are concerns about what is the appropriate comparison group and potential sources of bias that have been underexplored. The primary objective of the project is to assess whether ADHD medication use or discontinuation during pregnancy increase the risk of miscarriage, preterm birth, or postpartum depression. We will use information from several national health registries in Norway and Sweden and the large Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) to rigorously address fertility concerns and maternal and perinatal risks conferred by ADHD treatment and discontinuation of use in pregnancy. We will also investigate potential sources of bias, including whether women with ADHD are more likely to have an induced abortion, and whether drug exposures are likely to be misclassified due to discontinuation once a pregnancy is discovered. We will characterize trajectories of drug treatment and discontinuation surrounding pregnancy, and when the pregnancy may be vulnerable to adverse effects of treatment or discontinuation. The project will generate important new knowledge that will be used to provide guidance to public health professionals, clinicians treating women with ADHD who are pregnant or planning a pregnancy, and to advance the field of research on drug safety in pregnancy.