Tilbake til søkeresultatene

FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse

Revisiting and dissecting the maternal effect on childhood asthma

Alternativ tittel: Maternelle årsaker til astma hos barn

Tildelt: kr 12,0 mill.

Astma er en vanlig sykdom hos barn. Foreløpig er det ingen tiltak som hindrer astma i å utvikle seg. Vårt mål er å forstå den grunnleggende biologien bak astma bedre, med det mål å kunne tilby bedre forebyggende tiltak. Vi skal se på et uløst mysterium. Barn får oftere astma når mor har sykdommen enn når far har den. Hvis vi kan finne årsaken til at det er slik, så kan det lede frem til en ny mekanisme bak sykdomsutviklingen. Vi kommer til å undersøke flere hypoteser. En av dem er at aktiv sykdom hos mor med medikamentbruk under svangerskapet har en uheldig effekt på fosteret. En annen er at maternelle genetiske varianter, uavhengig av sykdom hos mor, har en innflytelse på fosteret som kommer i tillegg til den effekten mors gener i fosteret har. En tredje mulighet er at astma er delvis bestemt av genetiske varianter i mitokondrie-genomet. Dette genomet overføres direkte fra mor til barn, mens det ikke er noen overføring av mitokondriegener fra far til barn. Vi er også opptatt av de mulige effektene av variasjonen i de ytterste delene av kromosomene (telomerene), siden det er en sterkere maternell nedarving av telomerlengde fra mor enn fra far. I tillegg vil vi se på muligheten til at imprintede gener (inaktivert hvis de kommer fra en av foreldrene men ikke fra den andre av dem) kan predisponere for astma. Vi skal også se på effektene av miljøet etter fødselen under antakelsen om at det er forskjell på påvirkningen fra mor og far. For å studere dette skal vi bruke de genene fra foreldrene som ikke er overført til barna, for å bruke disse som indikatorer på maternelle og paternelle effekter. Alle disse hypotesene skal vi teste ved å bruke data fra Den norske mor-, far- og barn- undersøkelsen (MoBa).

It is well established that childhood asthma is more common when the mother has asthma than when the father has it. Although this has been reproduced by many researchers, none of them have come up with a good explanation for the effect. At present there is no efficient primary prevention of childhood asthma, due to lack of etiological Insight. We aim to discover the biology behind the maternal effect using data from a large pregnancy cohort, the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa), and from nation-wide registries. We are organising the project in three themes; Theme A: Quantitative genetics based on familiy designs, Theme B: Molecular genetics and Theme C: Environmental factors and gene-environment interactions. We will use the mandatory Norwegian Prescription Database (NorPD) to define childhood asthma based on certain dispensed medications. For Theme A we will organise the population registry into informative pedigrees and link these to the NorPD in order to estimate the maternal genetic variance. This will also be estimated from MoBa pedigrees. In Theme B, we will use genome-wide genotyping data to estimate maternal genetic effects, including parent-of-origin effects and X-linked inheritance. In addition, we will measure telomere length and sequence the mitochondrial genome at birth for children who later do or do not develop asthma. In Theme C we will study whether the maternal effect is due to maternal disease activity during pregnancy. We will also calculate polygenic scores and use them both as instrumental variables for parental exposures, but also for dividing the sample into high and low risk strata, to discover gene-environment interactions. We believe, due to the available data resources and the cross-disciplinary competence in our research group, that we can achieve new insights that will help prevent the occurrence of childhood asthma.

Aktivitet:

FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse

Finansieringskilder