Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

Natural and societal consequences of climate-forced changes of Jostedalsbreen Ice Cap

Alternativ tittel: Fysiske og samfunnsmessige konsekvenser av klimatisk-kontrollerte endringer av Jostedalsbreen

Tildelt: kr 17,0 mill.

JOSTICE-prosjektet kom for alvor i gang i 2021. Vårens feltarbeid på Jostedalsbreen ble utført i perioden 11.-24. april. På grunn av covid-restriksjonene ble mannskapet delt i tre kohorter, hvor to opererte på skift på den sentrale og sydlige delen av breen, mens en kohort opererte i nord. Der ble det utført målinger av snø- og istykkelse med radar langs langsgående og tverrgående profiler, samt målt massetetthet av snøen. Vi fikk dekket størstedelen av den sentrale og sydlige delen av platået og vi har samlet inn en stor del av de viktigste dataene. På den nordlige delen av breen var det problemer med utstyret, så denne delen må måles igjen i 2022. Utover det blir fokus for radar-kartlegging i 2022 målinger på de største og viktigste utløpsbreer. De foreløpige ikke-kvalitetssikrete resultater viser at Jostedalsbreen er opp til 600 m tykk. Andre steder er isen under 25 m, hvilket tyder på at Jostedalsbreen vil separeres i flere deler innenfor de nærmeste årtier. Sommeren 2021 ble en automatisk værstasjon (AWS) oppsatt på Nigardsbreen sammen med en rekke temperaturloggere. Det ble utført løpende vedlikeholdsbesøk ut over høsten. Værstasjonen skal gi data til input i modelleringen av breen og interaksjonen mellom breen og atmosfæren. Vi har også nå to år med data fra spørreundersøkelser av turister ved Nigardsbreen. Feltarbeid med droner ble utført fra 30. august til 9. september 2021 på 8 utløpsbreer. Data er ved å bli postprosessert, og resultatene ser foreløpig veldig lovende ut. Det skal blant annet kobles til overflatkartleggingen av Jostedalsbreen - et arbeid som også er kommet i gang i 2021. I dagene 2.-5. september 2021 ble JOSTICE 2021 Exploratory Workshop on Austerdalsbreen avholdt med over 20 deltakere. Fokuset var feltarbeid på Austerdalsbreen, hvor det ble gjort detaljerte målinger med differensiell GPS, radar, albedometer og drone. I tillegg var tre internasjonale forskere invitert med for å utforske synergieffekter og undersøke konsekvenser av bresmeltningen på Jostedalsbreens økosystem. Ideen med å jobbe mange i felt sammen viste seg å være veldig produktiv og en bra måte å samarbeide og utveksle viten og ideer blant prosjektdeltakerne. Den 9. september ble det gjort feltarbeid ved Brenndalsbreen med drone og geomorfologisk kartlegging. De foreløpige resultatene herfra ble presentert ved konferansen Nordic Branch IGS 4.-6. november 2021. Den 16. november 2021 ble det avholdt innspillmøte i Olden med ca. 30 lokale deltakere. Formålet med disse møtene er å komme i dialog med lokalbefolkningen om konsekvensene av nåværende og fremtidige endringer av Jostedalsbreen. Vi har tidligere hatt lignende innspillmøter i Jostedalen og Fjærland. Vi har også kommet i gang med intervjuer av lokale bønder om deres forhold til breens og klimaets endringer. I 2021 har det vært mye medieinteresse for JOSTICE fra regionale og nasjonale aviser og nettaviser, fra faglige nettmedier, radio og tv. NRK var eksempelvis med i felt ved Austerdalsbreen, tysk TV har laget 45-minutters utsendelse om Jostedalsbreen, og den svenske avisen Göteborgs-Posten har vært på besøk. I tillegg er det etablert to fine utstillinger om JOSTICE-prosjektet ved Norsk Bremuseum og Breheimsenteret. JOSTICEs hjemmeside (www.jostice.no) har også vært et aktivt forum for formidling av aktiviteter sammen med JOSTICEs profiler på sosiale medier. Det årlige planlegningsmøte i JOSTICE ble avholdt med fysisk fremmøte d. 4. november hos NVE i Oslo. Det primære formålet med møtet var å gi status av fremdriften, planlegge arbeidet i 2022, samt koordinere interaksjonen mellom de ulike arbeidspakkene best mulig.

Glaciers are highly sensitive to climate changes and their projected retreat is likely to impact communities and industries in the vicinity. Presently, there is urgent need for a better understanding of how glacier retreat necessitates societal transition. Our project faces these challenges by providing benchmark glaciological and hydrological investigations of Jostedalsbreen, and by linking glacier changes to regional climatic changes. These results will be used to assess societal impacts and propose climate change adaptation strategies to Norwegian communities already affected by glacier driven changes on tourism and hydropower industries. The region around Jostedalsbreen is probably the most affected region in Norway with respect to societal consequences of glacier retreat. Our project will attract significant scientific and public attention to the plight of Jostedalsbreen and the region. We will employ geophysical radar techniques tested in a recent pilot study to obtain high-quality data on ice thickness and glacier bed topography. Together with surface topography data and existing long-term meteorological and glacier mass balance data, the geophysical data will be incorporated into state-of-the-art mass balance, runoff and ice dynamic models of Jostedalsbreen. These models will predict future glacier and runoff changes and visualize the progress of thinning and retreat of Jostedalsbreen. A high-resolution regional climate model will be applied to determine the effects of changing glacier geometry on local atmospheric circulation patterns and simulate future changes in regional climate. The modeling efforts will be used to evaluate the impacts of projected glacier and climate changes on regional tourism, hydropower production and agriculture. A strong partnership between scientists and regional shareholders will secure integral research collaboration, implementation of adaptation strategies, and ensure the high-impact of the research to the general public.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima