Climate Smart Forestry Norway

Prosjektet Klimasmart skogbruk Norge skal se på kunnskapsmangler spesielt knyttet til analyser og modellering av risiko i skog. Hovedformålet er å utvikle et vitenskapelig rammeverk som tar hensyn til karbonbinding, strålingspådriv, substitusjonseffekter og risiko på en helhetlig måte, samtidig som skogeiernes inntekter ivaretas. Kjernen i prosjektet er å identifisere robuste skogforvaltningsstrategier som gir vinn-vinn situasjoner. Prosjektet vil gi retningslinjer og råd for skogbehandling som reduserer risiko, bidrar til CO2-binding og sikrer inntekter for skogeieren. Øker vi avvirkningen, reduseres mengden karbon lagret i skogen, og «skogskarbonet» frigjøres over tid før det tas opp igjen av nye trær som vokser opp. Økt bruk av trevirke fører også til at det frigjøres mindre fossilt karbon. Dersom vi øker bruken av trelast og biobasert varme som erstatter kullkraft, vil de samlede utslippene av CO2 til atmosfæren reduseres også på kort sikt som følge av den økte avvirkningen. Vanligvis vil det imidlertid være slik at økt avvirkning gir økte utslipp i kanskje 100 år fordi den «nye» skogen vokser relativt sakte. På lengre sikt vil bærekraftig bruk av skog gi reduserte utslipp og lavere CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Skog forvaltet på en bærekraftig måte, inngår i et karbonnøytralt kretsløp, dvs at skogressursene kan utnyttes uten at CO2-konsentrasjonen øker. Bruk av biprodukter som sagflis og hogstavfall gir klimagassgevinster på kort sikt. Det er sjelden aktuelt å avvirke skog i Norge og Norden bare til bioenergi fordi verdien som energi er lavere enn verdien til bruk i for eksempel trelast. Bruken av skogbiomasse endres over tid. Skogbasert drivstoff og kjemikalier kan erstatte fossile alternativer. Trebaserte tekstiler kan erstatter bomull og oljebaserte fibre, og de vil gi lavere utslippet av klimagasser. Markedet for trebaserte fibre forventes å øke. Bruk av skogbiomasse i fjernvarmesektoren i Norden har viktige systemeffekter. Dersom bruken av skogbiomasse i fjernvarmesektoren avtar, vil karbonutslippene øke. Denne substitusjonseffekten avtar imidlertid i takt med mindre bruk av fossile kilder til strøm og varmeproduksjon over tid. Siden sol- og landbasert vindkraft er de viktigste alternativene til varme- og kraftproduksjon basert på skogbiomasse på kort og mellomlang sikt, vil det totale arealet som er nødvendig til kraftproduksjon øke med redusert bruk av skogsbiomasse. Det forventes at klimaendringer vil påvirke omfanget og frekvensen av naturlige forstyrrelser i skogen, som veksten kan forventes å øke Dette vil påvirke skogens rolle som karbonlager, råstoffkilde og skogeiernes inntekter. Tørkeperioder gir skader på småplanter og økt risiko for skogbrann, vindskader og tørkestress som gjør skogen mer utsatt for insektskader. Et varmere klima gir grunnlag for to generasjoner barkbiller. Stormskader og mindre frost som kan gi flere skader på gjenstående skog og dermed mer rotråte. Dette er eksempler på mulige klimarelaterte skogskader i Norge. Risikoen for forstyrrelser skal inkluderes i modeller som utvikles i prosjektet. I 2021 er det i prosjektet arbeidet med forstyrrelsesproblematikk og en oversiktsartikkel over tidligere arbeider og modeller for dette er under fagfellevurdering. Vi har også arbeidet med oppdatering av substitusjonsvirkninger på klimagassutslipp ved bruk av skogprodukter og en rapport om dette vil sluttføres tidlig i 2022. Det er også arbeidet med strålingspådriv og med utvikling av modellverktøy for videre analyser i prosjektet. Resultater fra prosjektet er presentert på konferanser, i kronikker og avisinnlegg.

IPCC (2018) state that forests and forestry play a key role in all emissions projections approaching the 1.5°C target. The Paris Agreement sets a global goal of enhancing adaptive capacity, strengthening resilience and reducing vulnerability to climate change (CC). Climate Smart Forestry (CSF) has recently been introduced as a holistic approach to guide forest management in a European context. The approach is of global relevance. CSF builds on three reinforcing components; first, increasing carbon storage in forests and harvested wood products while considering also other ecosystem services; second, enhancing health, resilience and productivity through adaptive management; third, using wood products to substitute materials whose production and use causes more greenhouse gases. Norway's and Europe's forest are showing signs of a decreasing sink due to maturing forests. An ageing forest means slower growth rates and much higher risk of significant carbon emissions and economic losses due to natural disturbances, enforced by CC. Many studies consider how to increase carbon storage in forest, how to reduce the risk of a given disturbance agent, the biophysical climate effects of forest management, or the contribution of harvested wood products to carbon sequestration. What is lacking are frameworks for holistic assessments that simultaneously consider carbon, other biophysical forcing's, substitution, and risk of natural disturbance. This type of holistic assessment is at the core of CSF and the main scientific contribution. The main contribution to forest decision makers will be CSF management guidelines in the years to come. The proposed project hypothesise that we can achieve significant climate benefits through CSF in Norway and that guiding forest management only for carbon sequestration without considering risks, substitution, other biophysical forcing's will be suboptimal and in the worst case lead to increased global temperatures.