Kan en plante forårsake mer skade enn gagn i et økosystem? Den stedegne, vakre kreklingen lager grønne, teppebelagte heier og helsebringende bær, og den lagrer karbon. Men for mange arter i økosystemet er den en dårlig samarbeidspartner. Bladene til krekling inneholder kjemiske stoffer som hindrer andre planter å spire og vokse opp, og en rekke jordorganismer gir tapt der krekling får fotfeste. Beitedyrene er heller ikke særlig begeistret for disse bladene. Fra før visste vi at eksempelvis reinen, når den beiter, unngår områder der det er mye krekling. Nå vet vi også at rein, sau og ville beitedyr må gå forbi vesentlig med krekling når de beiter. Krekling har nemlig øket massivt i mengde de siste 20- 50 år og er nå en dominerende og iblant enerådende plante på fjellet. Vi kaller det horisontal gjengroing. Vi vet også at det ikke er noen sammenheng mellom reintallet og gjengroingen, men at klimaendringene kan være en driver. Krekling i store mengder kan foruten å forringe det biologiske mangfoldet forårsake tap av viktige matplanter for vilt og for beitenæringene med sosioøkologiske og økonomiske konsekvenser. Ja, for bioøkonomisk modellering viser at det kan være økonomisk lønnsomt å forvalte horisontal gjengroing med krekling, slik at stedegent biologisk mangfold, inkludert matplanter, ikke blir fortrengt. I sum viser vi i prosjektet MONEC at det er en langsiktig økologisk og økonomisk fordel av å forvalte en stedegen plante når den forårsaker mer skade enn gagn, som når den i stor skala fortrenger leveområdene til annet biologisk mangfold.
Storymap som formidler prosjektet med bilder, tekst og grafer (https://arcg.is/1CmzC13)
Den viktigste virkning og effekt fra prosjektet er at det har gitt en arena for flere utøvere innen beitenæringene å bli kjent med og i fellesskap ta eierskap til ny kunnskap om utviklingen av beitene, og horisontal gjengroing i særdeleshet. Dette har vi oppnådd gjennom flere møteplasser, både ute i beitene og digitale og fysiske møterom, samt involvering av utøvere som næringslivsmentorer, i kronikker, i media og i presentasjoner i ulike forvaltnings- og utdanningsfora. Vi har tro på at den etablerte kontakten og kunnskapsdelingen som har funnet sted, vil avstedkomme langsiktige endringer i hvordan beitenæringene og forvaltningssektoren ser på utviklingen av beitene. Samtidig ser vi at tankesett og/eller etablert praksis om naturtyper og utmarksbeiter må utfordres om forvaltning av en stedegen art som truer det biologiske mangfoldet i beitene, faktisk skal finne sted. Til eksempel kan den type vegetasjon som horisontal gjengroing medfører, tolkes som boreal hei, en rødlistet naturtype. Dessuten er det en klar praksis i statsforvaltningen å anta at reinen og reintallet kan regulere beitene, mens vi har klare, storskala funn som viser vesentlige endringer i beitene der reintallet ikke er en driver.
Vi har foruten en god kontakt mellom utøvere og forskning utviklet et godt tverrfaglig miljø mellom økologi og økonomi. Dette utøver- og fagmiljøet har i felleskap som mål å følge opp forskning og utvikling i forvaltningen av beitene.
In this project we will challenge the current management model of the socio-ecological system of reindeer husbandry by evaluating management effects of crowberry, a native invasive species. The system is currently managed in terms of animal numbers. Moreover, because reindeer husbandry shares pastures with sheep husbandry and a range of wildlife species, a potential failing management to what seems to be a decreasing carrying capacity of the rangeland pastures, can have serious ecosystem ramifications.
Crowberry has ecological ramifications to the biodiversity terrestrial ecosystem and likely also the connected freshwater ecosystem, in turn likely impacting on the socio-ecological system as well as more general ecosystem functioning to the extent it can be considered an ecosystem disservice. However, managing a native invasive species may seem like an impossible task. In this project we evaluate the costs and benefits of management of crowberry to the socio-ecological system as well as to other ecosystem services.
As our evaluation system we will combine a set of approaches including revisiting large scale areas to assess the impact of the above mentioned pressures over the last decades. We will focus on biodiversity and ecosystem functioning of the terrestrial ecosystem, and assess associated ecosystem services of both the terrestrial and the connected freshwater systems. We will explore ways to value biodiversity and ecosystem functioning as input to bio-economic modelling. Finally, we will provide a policy-relevant cost-benefit analysis of consequences of multiple pressure management, exploring whether management of the ecosystem disservices of a native invasive plant is advisable.
