Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL2-Norge - global partner

Working Through Violence: SMEs and the SDGs in Fragile Urban Spaces (UrbanSMEs)

Alternativ tittel: Urbane småbedrifter i voldelige områder: Jobbskapere, fredsaktører eller voldelige entreprenører?

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektnummer:

302791

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2020 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

I store deler av verden er det småsmåbedrifter som skaper de fleste jobbene, og som gir flest mennesker levebrød. Særlig i store byer i fattige land er småbedrifter viktige arbeidsgivere, og det er her størstedelen av jordas befolkning vil bo i fremtiden. Mange slike storbyer har imidlertid et stort voldsproblem. Småbedrifter er ofte ofre for vold og kriminalitet, som for eksempel pengeutpressing og tyveri. Nå er småbedrifter i tillegg ekstra hardt rammet av smittevernstiltak i forbindelse med Covid-19. Av og til er småbedrifter også en del av voldsproblemet. Det skjer når de samarbeider med gjenger eller "vasker" svarte penger. I andre tilfeller er småbedrifter med på å skape mer fredelige lokalsamfunn og økt velferd. Urban SME forsker på hvordan småbedrifter kan skape bærekraftige jobber og bidra til tryggere byer. Prosjektet vil sammenlikne småbedrifter i åtte byer som er preget av ulike former for vold: Beirut, Cape Town, Bogota, Kampala, Medellin, San Pedro Sula, San Salvador og Caracas. Så langt i prosjektet har vi gjennomført en grundig litteraturgjennomgang, en første runde med datainnsamling, og foreløpig analyse av data. Dataene er samlet inn ved hjelp an telefon-basert spørreundersøkelse med 86 000 respondenter, inkludert eiere av store og små bedrifter, og kontrollgrupper. Den har vært gjennomført i syv av case-byene. I tillegg har vi gjennomført innledende intervjuer med bedriftsledere og representanter for næringslivsorganisasjoner. Disse har både fokusert på småbedriftenes forhold til voldelige aktører og myndigheter, og endringer som følge av myndighetene tiltak for å håndtere Covid-19 pandemien. Disse inkluderer både begrensninger som følge av nedstengning og andre smittevernstiltak, og myndighetenes støtteprogram. Litteraturgjennomgangen har blant annet identifisert ulike forståelser av rollen til småbedrifter i voldskontekster. De kan ordnes langs to akser: hvorvidt bedriftene de er passive eller aktive aktører, og hvorvidt de er konstruktive eller destruktive i forhold til vold og konflikt. Med utgangpunkt i teoretiske perspektiver og empiriske erfaringer, kan man skille mellom fire roller: Småbedrifter som er fredsbevarere, fredskatalysatorer, apologeter og voldsprofitører. Vi har også identifisert betydelige hull i litteraturen omkring småbedrifter og eksterne sjokk, som Covid-19. Det er en særlig mangel på litteratur om småbedrifter i det globale sør, og om de aller minste - mikrobedriftene - som dominerer i mange fattige land. Covid-19 skiller seg fra tidligere kriser, ettersom det å etablere en mikrobedrift ofte har vært en overlevelsesstrategi under andre kriser, men ikke var mulig under denne. En foreløpig analyse av dataene tyder på at det er større fellestrekk enn forskjeller i hvordan småbedrifter i ulike voldelige storbyer opplever og forholder seg til voldsaktører, og hva slags endringer Covid-19 situasjonen har medført. Vi finner større forskjeller mellom små og store bedrifter, enn mellom småbedrifter i de ulike byene. Store bedrifter har fått mest hjelp gjennom pandemien, mens det er de små som i størst grad har måttet stenge. Det er også de små som i størst grad har engasjert seg i lokalsamfunnene. Et videre foreløpig funn er at de småbedriftene som har engasjert seg i lokalsamfunnet, har hatt størst sjanse for å overleve krisa. Det er også en generasjonskløft i måten å forholde seg til lokalsamfunn på, hvor yngre bedriftseiere viser større engasjement enn de eldre. Når det gjelder lokalsamfunnenes syn på i hvilken grad bedriftene bidrar positivt eller negativt, så varierer det betydelig. Den tydeligste sammenhengen er at der lokalsamfunn opplever en positiv endring, så har folk et positivt syn på bedriftene, mens der man opplever en negativ endring, så har man et negativt syn på bedriftene. Et annet foreløpig funn er at over halvparten av bedriftene nylig har opplevd vold eller trusler om vold. Dette skjer ofte i forbindelse med pengeutpresning. Det er små forskjeller mellom små og store bedrifter i omfanget av trusler, men betydelige i hvordan disse blir håndtert. I prosjektets neste fase vil vi gjennomføre dybdeintervjuer med fokus på å besvare de overordnede spørsmålene: Hva er det som kjennetegner småbedrifter som klarer å overleve og vokse i voldelige urbane områder? Hvilken betydning har samarbeider eller motstand mot voldelige aktører for deres overlevelse eller vekst? Hvordan klarer de vellykkede småbedriftene å bruke relasjoner til myndigheter og store selskaper til sin fordel? Den overordnede målsetningen med prosjektet er å forklare hvordan småbedrifter bidrar til utvikling og hvorvidt deres strategier styrker eller underminerer tryggheten i voldelige urbane områder. Gjennom bedre å forstå det, vil vi også kunne forstå hvordan småbedrifter kan bidra til bærekraftsmålene nummer 8 (gode jobber og økonomisk vekst), 11 (bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 16 (fred, rettferdighet og sterkere institusjoner).

In 2012, UN Secretary General Ban Ki-Moon declared that ‘our struggle for global sustainability will be lost or won in cities’. Urban areas of the Global South will be critical arenas to tackle global poverty, ameliorate conflicts and achieve sustainable development, and Small and Medium Sized Enterprises (SMEs) are often held up as crucial actors in vulnerable or fragile cities. SMEs have the potential to be important development and peace actors across the Global South, but there are disconnects between the assumed impact of SMEs in fragile contexts and our understanding of how SMEs strategically, operationally and practically influence growth and peace. Bringing together five leading institutions, we will undertake the first global comparative study of the role of SMEs in supporting peace and development in violent urban contexts. It will study SME strategies in Beirut, Cape Town, Bogota, Kampala, Medellin, San Pedro Sula and San Salvador. We will identify core factors, relationships and strategies that explain how and why SMEs survive and grow in violent settings. Our research design is a comparative mixed-methods approach. It includes a qualitative study of SME decisions and outcomes in contexts of urban violence, and quantitative analysis of how resources, constraints, relationships and context affect outcomes to identify generalizable mechanisms. We will link business, urban geography, conflict studies, and development studies fields to develop comparative empirical knowledge into how SMEs shape inclusive development, safety and security. We also challenge assumptions in the UN Sustainable Development Goals (SDGs) regarding the role of local business and growth upon development, focusing in particular on SDG 8, SDG 11 and SDG 16. This 4-year project will deliver 12 academic articles and a series of policy and popular outputs to fill key knowledge gaps on SMEs in fragile urban spaces and advance scholarly and policy frontiers on business and the SDGs.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

NORGLOBAL2-Norge - global partner