Forage preservation for premium protein quality (EngProt)

Protein utgjør 14-15% av tørrstoffet i gras og protein fra gras utgjør hoveddelen av proteininntaket selv hos høytytende melkekyr. Gras er lokalt produsert, og økt utnytting av protein i gras vil redusere behovet for import av protein. I tillegg vil god utnytting av protein i gras sikre utnyttingen av norskprodusert korn i rasjoner til drøvtyggere. Hovedmålet med Engprot prosjektet er derfor å øke kvaliteten av protein fra eng og derigjennom øke utnyttingen av protein fra grovfôr og dermed også utnyttingen av norskprodusert korn. Hovedfokus i prosjektet vil bli å produsere surfôr av gras med høy AAT-verdi. Tidligere forsøk har vist at fortørking sammen med, eller i tillegg til tilsetting av ensileringsmiddel gir restriktiv fermentering, bevarer et høyt innhold av sukker og hindrer nedbrytning av protein, noe som øker AAT-verdien av surfôret. Den økte proteinverdien er dårlig dokumentert i produksjonsforsøk. Dette prosjektet ønsker å gjøre noe med det gjennom fire forskningsområder. Disse er: (1) beskrivelse av grovfôret og restriktiv fermentering, (2) respons av restriktivt fermentert surfôr i produksjonsforsøk med melkeku, (3) omsetningen i vom av restriktivt fermentert surfôr og (4) vurdering av prosjektet ut fra økonomisk og miljømessig bærekraft. Målgruppen for prosjektet er norske husdyrprodusenter og deres produksjon av grovfôr, og norske produsenter av korn til kraftfôr. Om prosjektet blir vellykket vil det gi økt bærekraft for norsk produksjon av melk og kjøtt. I et bredere perspektiv er å så måte målgruppen konsumenter av norske husdyrprodukt. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomisk forskning (NIBIO), Sveriges landbruksuniversitet (SLU), Aarhus universitet (AU), Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), ADDCON Europe (ADDCON) og TINE. Prosjektet er ledet av NMBU. Forsøksaktiviteten er i hovedsak gjennomført som planlagt på tross av Covid-19. Det er gjennomført småskala ensileringsforsøk i regi av NIBIO sommeren 2020 og 2021. Det er gjennomført et produksjonsforsøk med melkeku i 2021 ved Felleskjøpet sin forsøksstasjon på Klepp, og et nytt er planlagt med oppstart desember 2022. Ved NMBU er det sommeren 2021 anlagt et grasareal med reinbestand timotei for bruk i metabolismeforsøk og produksjonsforsøk på melkeku planlagt i sesongen 2022/2023. Ved SLU Umeå er det gjennomført in vitro tester av prøver fra NIBIO og melkekuforsøket. Det foreligger ingen konkrete resultat fra forsøksaktiviteten enda, men fra produksjonsforsøket på melkeku er arbeidet med skriving av vitenskapelig publikasjon påbegynt.

The project proposal EngProt addresses the challenge of increasing the proportion of domestic and human-inedible protein sources in Norwegian ruminant diets. Presently, silages contribute the major part of the crude protein fraction, but their direct and indirect supply of amino acids that can be absorbed in the small intestine (AAT) is very variable. Cost-efficient measures in forage production that sustain a high silage AAT value will be sought developed in the project, and the basic idea is that highly controlled, restricted fermentation during preservation has a considerable potential in this regard. Previous research has confirmed that crop wilting and/or application of acid additives and salts restrict fermentation and preserve water soluble carbohydrates, prevent proteolysis and improve silage AAT. There are indications that both the fraction of rumen undegraded protein and microbial protein synthesis are affected in situ, but positive responses in milk production remain to be validated. These relationships will be investigated in digesta flow studies and production experiments with high yielding cows. Preservation experiments at laboratory scale will be conducted in order to define targeted fermentation patterns for different crops and to find the best options for controlling fermentation. The findings from the experiments will lastly be inputs to feed optimizing models prescribing diets at differing milk yields and then further analysed in a bio-economic linear programming model that establishes optimal farming systems and economic rewards of different silage productions regimes. The model also produces outputs that enable an investigation of constraints and environmental consequences of improved silage protein value in the Norwegian dairy milk production sector.