EUI - European Strategies for Printing and Popularising Renaissance Medicine

Hvordan ble 1400-tallets nye kommunikasjonsteknologi, boktrykkerkunsten, brukt til å formidle medisinsk kunnskap på tvers av språk- og landegrenser? Når en ny form for kommunikasjonsteknologi senker tersklene for å dele kunnskap, kan nye stemmer slippe til, og nye grupper kan begynne å ta til seg informasjon de ikke hadde tilgang til tidligere. Det ser vi på nettet i dag, og det så man med trykte tekster på 1400-tallet, da trykkpressen var en ny oppfinnelse som gjorde det enklere, raskere og billigere å produsere tekst. Etablerte aktører kan oppleve at de nå må forholde seg til motdebattander og lesere som ikke er innforståtte med deres skrevne og uskrevne regler, mens nye aktører kan komme på banen. De tidlige boktrykkerne måtte trykke rett bok for rett publikum. Det var ikke lett å vite hva som ville selge, og siden de ikke kunne gi ut veldig mange bøker i året var valget om å trykke en bestemt tekst både viktig og vanskelig. Pestboka står frem som en stabilt populær sjanger, og dermed et attraktivt alternativ. I løpet av 1400-tallet ble det trykket godt over hundre av disse pestbøkene, på latin, fransk, tysk, italiensk og flere andre språk. De trekker alle på samme etablerte kunnskap, utviklet og ivaretatt av medisinfakultetene basert på et gresk, latinsk og arabisk tekstkorpus. I de store universitetsbyene, som Paris og Bologna, hadde det dessuten utviklet seg en egen praksis for å produsere håndskrevne læretekster på latin til studentens bruk. Dette er bakteppet for boktrykkernes formidlingssituasjon. De får pestskrifter oversatt til folkespråkene og trykket. Da var det ikke lenger nødvendig å være latinkyndig for å få tilgang til kunnskapen. Samtidig var trykte bøker fremdeles dyre; det var neppe hvem som helst som kunne ta seg råd til å investere i en pestbok. Interessen for disse bøkene var nok stor - hvem vil vel ikke vite hvordan man kan unnslippe pesten? Men en leser på leting etter praktiske, anvendbare råd risikerte å bli skuffet. De lærde legene som skrev disse bøkene var ofte mer opptatt av definisjoner og referanser til datidens faglitteratur enn av det praktiske. Ved å spore hvordan tekst og kunnskap sprer seg gjennom Europa blir det mulig å forstå hvordan kunnskap ble formet av, og formet, boktrykkerkunsten.

Doktorgradsavhandlingen har nådd en tilfredsstillende ferdighetsgrad på normert tid.

A book history project examining selected early modern medical texts in order to track the development of the book as information technology. Compares Renaissance instructional compilations in French, English and Italian, with reference to the Latin tradition, in order to establish how different writers and publishers reacted to the challenges and opportunities of print. Medical books aimed at the layperson were mostly written by academics. Both bridging and often seeking to control the gap between learned and popular knowledge, the medical manual is uniquely suited to a transnational, comparative and interdisciplinary approach combining intellectual and cultural history. The international web of production and circulation the printed book developed, and developed with, is today undergoing a profound change as it encounters new, digital forms of communication. In order to respond to these changes, we need to understand just why books are the way they are.