Hvordan planlegge dybdelæring? Dette forskningsprosjektet skal utvikle og teste ut en modell som støtter implementeringen av Fagfornyelsen.

Hvordan planlegge dybdelæring? Høsten 2020 ble det innført en revidert læreplan for grunnskoler og videregående skoler i Norge – Læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2020 (LK20). Dybdelæring defineres i LK20 som forståelsesbasert og transformativ læring. Elevene skal utvikle kompetanse som endrer tankesett og handlingsmønstre. Kunnskap skal ikke bare tilegnes, men forstås, eies og anvendes kreativt i nye situasjoner og i møte med nye problemstillinger. Endringene i læreplanverket fører opplæringen i en retning der elevene i større grad skal utforske, utvikle kreativitet og jobbe med problemstillinger på tvers av faggrenser. Elevene skal utvikle forståelse og dybdekunnskap som gjør dem i stand til å skape nye løsninger for morgendagens samfunn. Virkemidlene for å nå målsetningene relateres til lærelyst, elevengasjement, idéskaping, problemløsning, verdiforankring, bærekraft, demokrati og medborgerskap. I det lokale læreplanarbeidet skal lærere samarbeide om å utvikle skolen. Det innebærer å utvikle utforskende og kreativ læring for elevene, men også å utvikle skolen som organisasjon. LK20 stadfester at profesjonsfellesskapet av lærere skal utvikle skolen innenfra gjennom bruk av forskning og egne erfaringer. Det LK20 ikke stadfester er hvordan denne transformasjonen av skolen skal finne sted. Læreplanverket har status som forskrift til opplæringsloven og setter absolutte føringer for skolens arbeid. Læreplanen inneholder verdier og prinsipper for opplæringen i en overordnet del og fagplaner for fagene. Læreplanverket er imidlertid komplekst og inneholder en lang rekke tvetydigheter og dilemmaer. Dette dreier seg blant annet om at opplæringen skal utvikle hele mennesket og ulike kompetanseformer, men at det kun er elevens faglige kompetanse som vurderes. For eksempel stadfestes det at sosial og emosjonell kompetanser er viktige, men disse kompetansene gir ikke uttelling på vitnemålet. Det dreier seg om at opplæringen både skal skje i fag og at fagene skal ses i sammenheng og knyttes sammen gjennom tverrfaglige temaer. Og det dreier seg om at opplæringen skal legge til rette for at elevene utvikler nye idéer og kreativitet samtidig som de skal vurderes etter mer lukkede standarder gjennom kompetansemålene i fag. Læreplanverkets dilemmaer knyttet til hvordan skolene skal utvikle dypere læring preget av lærelyst, elevengasjement, idéskaping, problemløsning, verdiforankring, bærekraft, demokrati og medborgerskap er utgangspunkt for forskningsprosjektet «Hvordan planlegge dybdelæring?». Prosjektet har foregått på seks barne- og ungdomsskoler. Her er det jobbet med å utvikle en modell for didaktisk refleksjon i det lokale læreplanarbeidet. Modellen er testet ut og videreutviklet gjennom halvårlige strukturerte intervjuer. I arbeidet er det samlet inn og analysert data som viser utviklingen på skolene. Funnene fra prosjektet indikerer at systematisk didaktisk refleksjon kan bidra til dypere læring, mer kreativ læring, bedre sammenhenger mellom fag og til kvalitet og kunnskapsutvikling i det lokale læreplanarbeidet.

Oppnådde virkninger En statistisk analyse indikerer at bruken av en didaktisk refleksjonsmodell har ført til signifikante endringer med moderate effekter i skolenes praksis knyttet til dybdelæring. Skolene i prosjektkommunen planlegger for lengre perioder, og opplæringen er mer kompetansebasert – både i fag og på tvers av fag. Elevene får i større grad jobbe med forståelsesbasert læring og med åpne oppgaver, og eleven får vise kompetanse gjennom et rikere utvalg av læringsbevis – ikke bare prøver og skriftlige oppgaver, men også presentasjoner, forestillinger, utstillinger og autentiske produkter. Elevene får i økt grad jobbe innovativt og kreativt. Når det gjelder utfordringer i planleggingsarbeidet, viser resultatene at elevmedvirkning skiller seg ut. At elevene skal medvirke demokratisk i alle sidene ved læring, innebærer en ny elevrolle. Informantene beskriver at disse endringene er igangsatt, men at dette tar tid. En fenomenografisk analyse indikerer at strukturell og refleksiv støtte i planleggingsarbeidet oppleves nyttig og endrer lærernes refleksjoner og grad av lokal kunnskapsutvikling. Kvalitetene i refleksjonene utvikles gjennom prosjektperioden, og informantene knytter dette selv til en mer støttende og systematisk tilnærming. Den didaktiske refleksjonsmodellen kan bidra til at det etableres systemer der skolene bruker kunnskap om praksis og selv utvikler kunnskap om og for praksis. En tematisk analyse av læreres refleksjoner i det lokale læreplan- og kvalitetsutviklingsarbeid indikerer at systematisk refleksjon kan bidra til lokal kunnskapsproduksjon og utvikling av praksis.

Prosjektet skal utvikle og teste ut en modell som støtter implementeringen av Fagfornyelsen. Ved innføringen av Kunnskapsløftet, LK06, og ved innføringen av tidligere læreplanreformer, viser evalueringene av reformene at det tar lang tid før skoleeier, skoleledere og lærere endrer praksis (jf. Sivesind, 2012). Det lokale handlingsrommet står sterkt i norsk skole, og det kan virke som om balansen mellom statlige føringer og lokalt handlingsrom resulterer i en handlingslammelse når det kommer til implementeringstempo. Vår hypotese er at mer støtte gjennom en planleggingsguide i implementeringsprosessen vil gi effekt. Fagfornyelsens hovedintensjon er innføringen av dybdelæring. Elevene skal ikke lenger gjengi kunnskap, vise ferdigheter og gi uttrykk for holdninger for å vise kompetanse, men skal skape, reflektere og vurdere gjennom å utvikle autonomi, kritisk tenkning og gjennom å selv produsere. Det legges opp til mindre stofftrengsel og å stå lenger i temaer – i fag og på tvers av fag. Utvalget som fikk i oppgave å gjennomgå grunnutdanningens praksis og foreslå endringer inn mot en ny læreplan ble ledet av Sten Ludvigsen (NOU 2014:7 og NOU 2015:8). Ludvigsen er tydelig når det kommer til opplæringens struktur dersom intensjonen om dybdelæring skal realiseres. I møter med Ludvigsen som foredragsholder er det lett å se på ansiktsuttrykkene til lærere og skoleledere at de strukturelle elementene innebærer store endringer i tankesett og tilnærming. Å planlegge i perioder på 10-12 uker, å planlegge på tvers av fag og å planlegge for kreativ anvendelse, kritisk refleksjon og medvirkning i både et kort perspektiv og et langt perspektiv innebærer å designe kompliserte læringsløyper der de enkelte fagtradisjonene utfyller hverandre. Dette er en komplisert øvelse som fordrer kompetanseheving også på det strukturelle planet. Det er her planleggingsguiden kommer inn. Kan en strukturell støtte i implementeringsfasen av Fagfornyelsen gi effekt?