2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Utdannings- og forsk

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

Vestland

Innlandet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Grunnforskningsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Forskningssenter

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Grunnforskning

IKT forskningsområde

Nanoteknologi/avanserte materialer

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Anvendt forskning

Forskningsinfrastruktur

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Professor

The project comprises definition of scope of work, work packages, commercial benefits, etc together with the European partner. Further, the project comprises the work of filling out the application and submit it to Horizon 2020 EUROSTARS. See also the enclosed project description.

IMMUNO:SHIELD: A novel checkpoint inhibitor for cancer immunotherapy

Siden 1954 har European Organization for Nuclear Research (CERN) vært det ledende forskningssenteret i Europa. I tillegg til å huse noen av de aller største laboratoriene i verden innen partikkelfysikk, utfører CERN noe av den mest avanserte og interessante forskningen som eksisterer til dags dato. Forskningen er svært allsidig og består av internasjonale samarbeid mellom over 20 medlemsland. Norges rolle i forskningen på CERN har stått sterkt fra starten og nordmenn bidrar aktivt til flere av eksperimentene ved Large Hadron Collider (LHC). Forskningen det norske CERN-miljøet deltar i kan deles inn i to hovedområder; høyenergi og lavenergi. Høyenergiområdet består av flere eksperimenter. ATLAS har hovedfokus på Higgsbosonet, samt å utforske ny fysikk som kan forklare fenomener som ikke er beskrevet av standardmodellen, eksempelvis supersymmetri, mørk materie og andre eksotiske partikler. ALICE forsker på tunge ioner og sterkt vekselvirkende materie ved ekstreme energitettheter. Ved siden av eksperimentene utføres det forskning og utvikling av detektorer og akseleratorer for både LHC og oppgraderingen High-Luminosity LHC. Etter perioden med LHC vil denne forskningen videreutvikles med andre fremtidige prosjekter som Compact Linear Collider (CLIC) og AWAKE. I tillegg til forskning i høyenergiområdet, arbeider norske forskere også i lavenergiområdet på CERN. Dette særlig innenfor ISOLDE-eksperimentet, en unik kilde av lavenergi stråling med radioaktive kjerner, som muliggjør studier av atomkjerner inkludert de mest eksotiske artene. Sist, men ikke minst, vokser forskningsmiljøet innen teori i Norge raskt, og arbeider tett med CERN for å utforske fundamentale fysikkspørsmål. Fysikkspørsmålene dekker alt fra universet utvikling til opprinnelsen av mørk materie. Denne støtten fra Forskningsrådet gjør dermed at norske forskere kan fortsette bidraget med å flytte forskningsfronten og være med på viktige oppdagelser innen fysikk, eksempelvis slik som Higgsbosonet. 

2023 var et viktig år for NorCC, da LHC og dets eksperimenter fortsatte innsamlingen av Run 3-data, tilsvarende en integrert luminositet som oversteg 60 inverse femtobarn for proton-proton-kollisjoner ved en verdensrekord-energi på 13,6 TeV. Kollisjonene ble registrert og målt av den fullstendig ombygde ALICE-detektoren samt ATLAS-detektoren, og gir dermed nye uunnværlige data for fysikkforskere. Disse nye dataene vil være avgjørende i søket etter enda sjeldnere prosesser og enda tyngre ukjente partikler. På grunn av flere tekniske problemer med akseleratoren, hvorav heliumlekkasje var en av dem, måtte proton-proton-kjøringen ved 13,6 TeV avbrytes. Noe kompensasjon for dette vil bli gjort i 2024. Vi ser også viktige utviklinger for akseleratorforskning og ISOLDE- og AEGIS-eksperimentene, samt viktige fremskritt innen teknologi og andre områder. Sist, men ikke minst, er forskningsinfrastrukturprosjektet NorLHC videreført og finansiert for en ny femårsperiode (NorLHC-II, 2023-2027), som vil være avgjørende for å fullføre fremtidige computing- og detektoroppgraderinger for ATLAS og ALICE.

The European Organization for Nuclear Research (CERN) has been the leading research centre in Europe since its start in 1954. Now one of the largest particle physics laboratories in the world it is at the centre of some of the most advanced and interesting research in particle and nuclear physics performed today. Norwegian scientists have contributed to research at CERN from the start and are today participating actively in the ATLAS and ALICE experiments at the Large Hadron Collider (LHC) as well researching and developing novel detectors for the LHC and the High-Luminosity LHC (HL-LHC). Whereas the research at ATLAS is focused on studying the Higgs Boson and finding new physics beyond the Standard Model, such as supersymmetry, dark matter or other exotic particles, ALICE is a heavy-ion experiment studying the physics of strongly interacting matter at extreme energy densities. Norwegian scientists are also working at the forefront of accelerator research in particular for the Compact Linear Collider (CLIC), which will be essential to design novel accelerators for the future after the HL-LHC, and AWAKE, investigating the use of plasma wakefields driven by a proton bunch to accelerate charged particles. In addition to the high energy program, Norwegian scientists are participating in low energy research at CERN. In particular at the ISOLDE experiment, which is a unique source of low-energy beams of radioactive nuclides, permitting the study the vast area of atomic nuclei including the most exotic species.  Last but not least, the theory community in Norway is fast growing and is working closely with CERN to explore open fundamental physics questions such as the origin of Dark Matter or the life of the Universe. The future of CERN related research in Norway is very much dependent on a stable funding situation and this grant enables Norwegian scientists to work at the frontiers of physics and be at the mids of physics discoveries such as the Higgs Boson.

Norwegian Centre for CERN research

AEGIS eksperimentet, som ligger ved Antimatter Deceleratoren (AD) på CERN, har som mål å være det første eksperiementet som direkte måler gravitasjonskraftens virkning på anti-materie. For å få til dette må AEGIS kollaborasjonen for aller første gang lage en pulserende anti-Hydrogen stråle og for aller første gang måle direkte deteksjon av en anti-Hydrogen annihilasjon på en detektor overflate. I tillegg til dette er målet å gjøre spektroskopiske målinger av anti-materie over lang tid.

Det norske bidraget til AEGIS eksperimentet har de seneste årene vært utviklingen av en posisjonssensitiv detektor, et nøkkelelement i AEGIS eksperimentet som vil være ansvarlig for selve målingen av gravitasjonskraftens effekt på anti-materie. I tillegg, har vi forsket på anti-proton annihilasjoner i silisium og bygget en ny anti-proton målestasjon for detektor og materialstudier. I prosjektets seneste periode har vi også bidratt til forskning på formasjon av anti-hydrogen og tatt del av operasjonen av eksperimentet. 

Et stort gjennombrudd ble publisert i februar 2021, da man kunne vise pulserende produksjon av anti-hydrogen atomer for første gang. Samtidig kan man også manipulere atomene med lasere og eksterne felt. Det blir også mulig å lage andre antiprotonske atomer på samme måte. Et stort skritt på vei mot måling av gravitasjonskraften virkning på anti-materie.

The weak equivalence principle (WEP) implies that the gravitational
interactions of matter and anti-matter are exactly identical. This assertion, being a fundamental consequence of general relativity, has never been experimentally verified; in fact the gravitational force on anti-matter system has never been directly observed. Consequently, a first, even modest precision measurement of the gravitational interactions of anti-matter is very interesting

Observing the gravitational effects on anti-Hydrogen is a substantial experimental challenge, requiring the integration of techniques from two distinct fields of physics: atomic physics, and particle detectors. In Norway, the collaboration between these two fields is ensured by the Norwegian participation in the AEGIS experiment at CERN. 

The AEGIS collaboration initially approached the Norwegian groups, inviting us to participate in the experiment and take the main responsibility for its position sensitive detector, a silicon detector, which is a crucial part of the apparatus. Thanks to a successful FRINTATEK grant we have the last four years developed such a detector, performed unique detector research with anti-matter and helped develop and operate the main apparatus. We have also been able to propose and successfully install a completely new beam line dedicated to detector research with anti-matter  

With the delay of the main experiment (e.g. due to LHC upgrade) we would like to continue our research in AEGIS in order to take part in the gravitational measurement of anti-Hydrogen. In addition, we would like to take further advantage of our newly gained expertise in anti-matter detection and the new tools to further advance our research which we have developed and which is now ready to be used and thus continue to play a major role in this international collaboration.

Antihydrogen Experiment: Gravity, Interferometry, Spectroscopy (AEGIS) - Norway

Det overordnede målet for "CERN-teknologi prosjektet"  i perioden 2016-19 har vært å utnytte CERN's medlemsfordeler og utvikle kompetanse for Norge, særlig gjennom opplæring av norske studenter ved CERN. CERN's viktigste oppgave er å bygge akseleratorer og detektorsystemer for forskning innen partikkelfysikk. For å gjøre dette kreves en rekke avanserte teknologier og nye teknologisk løsninger blir utviklet i stor bredde for å fjerne eller omgå eksisterende begrensinger, eller for utprøvning av helt nye ideer. CERN-teknologi prosjektet har støttet tre relaterte aktiviteter som har sikret norsk deltakelse i forskning og teknologiutvikling ved CERN. 

Det norske teknisk-student programmet for master og bachelor studenter ved CERN er delfinansiert av prosjektet og CERN. Tredve studenter fra tekniske høyskoler og universiteter har oppholdt seg i snitt 12 mnd. hver ved CERN som en del av sine master eller bachelor oppgaver/prosjekter. Disse studentene har vært integrert i forskningsgrupper ved CERN og prosjektene har omhandlet en bredt spektrum av temaer, som f.eks. materialteknologi, elektronikk, superledere, kontrollsystemer, IT og sensorteknologi. 
 
Fem PhD studenter ved norske universiteter har utført sine PhD-prosjekter i  forskningsgrupper på CERN, innenfor akselerator og detektor FoU, som en del av CERN-teknologi prosjektet. PhD-prosjektene dekker fra CMOS-teknologi i LHC eksperimenter til akseleratorstudier for fremtidige akseleratorer.

En rekke industri og teknologioverføringstiltak har vært gjennomført med fokus på rekruttering, teknologioverføring og industrikontrakter for norsk industri. Relevante kontrakter ved CERN er videresendt mulige leverandører i Norge. CERN har gjort innkjøp for like over 100 mill kr i Norge i prosjektperioden, fra 80 leverandører. Omtrent 1000 norske skoleelever besøker CERN årlig.  Godt over 150 møter mellom CERN forskere/grupper og norske industriforetak har blitt arrangert. Norske entreprenør masterstudenter fra NTNU har startet flere firmaer basert på CERN teknologi og fire av disse eksisterer i dag. 

Generelt er alle disse tiltakene basert på en samordnet innsats og finansiering fra flere kilder. Norske universiteter bidrar med studenter og veileder. Kortere besøk er også effektive, et eksempel er NTNU's entreprenørstudenter som årlig besøker og evaluerer teknologier ved CERN. Skoler og skoleklasser i Norge finner midler til å besøke CERN. CERN dekker omtrent 80% av kostnadene for studentene ovenfor og ansatte ved CERN bruker en del av sin tid på dette, ikke minst studentveiledning. CERN-teknologi prosjektdeltakere tilrettelegger besøk, programmer og møter ved CERN. Den norske «industry liaison» og «technology transfer» ansvarlige er direkte finansiert av prosjektet, og sentral i koordinering og gjennomføring av aktivitetene, og resultatene som er oppnådd.

The CERN Technology Project, covering the period 2016-19, has as focus three related areas: Accelerator Physics, the Norwegian Technical Student programme, and the Industry and Technology Transfer activities - all related to enhancing the CERN membership benefits and impact for Norway. These three central activities in the project are well integrated to address the declared major focus of the CERN related activities for the forthcoming period, namely to increase the number of young scientists involved and trained, in particular students, in CERN related projects and at CERN. These students can be at master or PhD level, and this training is often the first step towards CERN recruitment posts, and as such the programme is also aimed at improving the Norwegian staff situation at CERN. Direct recruitment campaigns for students and potential staff are also included under the responsibility of the Industry and Technology Transfer area. 

The project builts on experiences gained in previous project period 2012-2015 with direct focus on accelerator science with is the by far the largest activity at CERN, and including a PhD programme to bridge between master positions and CERN recruitment posts. CERN co-finances the student-grants very significantly and only 1/3 of the costs are carried by this project.

The CERN Technology Project 2016-19

Large Hadron Collider (LHC) og ATLAS eksperimentet har så langt vært en stor suksess. Foreløpig står oppdagelsen av Higgs-partikkelen og den nitidige søken etter nye fysiske fenomener fram som de største høydepunktene, og det er allerede lagt ambisiøse planer for fortsettelsen: Hva består den mørke materien av? Hvordan kan vi forklare gravitasjonskraften på mikroskopisk skala? HEPP-medlemmer har bidratt med å betjene ATLAS-detektoren, den informasjonsteknologiske infrastrukturen samt samle og analysere 140 fb-1 med data ved en energi på 13 TeV.

Fysikkpublikasjonene omfatter søk etter nye fysiske fenomener og presise målinger av prosesser beskrevet i Standardmodellen (Higgs-bosonet og b-kvarken). ATLAS har totalt 900 publikasjoner i tidsskrifter med fagfellevurdering. I cirka 5% av disse har vi vært direkte involvert. Vi har vært delaktige i prosessen gjennom enten redaksjonelt arbeid eller intern evaluering, og har presentert resultatene ved internasjonale konferanser. Vi har gjort målinger av Higgs-partikkelens henfallskanaler og satt strenge grenser på den mulige eksistensen av supersymmetriske partikler, samt mer eksotiske partikler: kraftpartikler som formidler nye fundamentale krefter og eksitasjoner av gravitonet, den hypotetiske formidleren av gravitasjonskraften. For å supplere jakten på den mørke materien har vi søkt etter prosesser hvor en tung partikkel, et Z-,Z' eller Higgs-boson produseres sammen med manglende energi fra den mørke materien. Nye algoritmer basert på maskinlæring og kunstig intelligens brukes i stor grad innen flere analyser for å øke sensitiviteten. Vi jobber hele tiden tett sammen med både teoretikere innen partikkelfysikk og astro-partikkelfysikere. Et godt eksempel på et slikt samarbeid kommer fra GAMBIT, et rammeverk for å sammenstille data fra mange ulike eksperimenter og analyser, utviklet av en internasjonal arbeidsgruppe hvor flere HEPP-medlemmer er involvert. En artikkel hvor de tar for seg resultater fra søk etter supersymmetriske partikler peker mot et avvik som kan indikere at det finnes en lett mørk-materie-partikkel med masse i området 8 - 155 GeV. At dette resultatet bla. baserer seg på en ATLAS-analyse hvor HEPP-medlemmer har vært sterkt delaktige, illustrerer de nære båndene mellom eksperimentelle og teoretiske aktiviteter i prosjektet.

Høyere luminositet øker mengden data som må behandles, noe som byr på store utfordringer for hvordan vi organiserer den distribuerte databehandlingen. Vi bidrar med å tilpasse infrastrukturen i Worldwide LHC Computing Grid med nye og moderne algoritmer, optimalisering av programvare og ekspertise innenfor det fremste av datateknologi. Vi innehar flere nøkkelroller i administrasjon og koordinasjon av databehandlingen. Spesielt har systemet for å ta hånd om den store mengden distribuert data endret seg kraftig, med utviklingen av den suksessrike programvaren Rucio. Mellomvaren NorduGrid ARC som står bak den lengstlevende grid-infrastrukturen fortsetter å øke i popularitet utover de tradisjonelle områdene i Norden, og er nå den foretrukne mellomvaren for mange eksisterende datasentre. Alle datasentre i Europa med høyytelsesberegninger (HPC) som i dag brukes av ATLAS integreres ved bruk av ARC. HEPP har en ledende rolle i ATLAS@Home, prosjektet som gjør at mennesker over hele verden kan gjøre simuleringer for ATLAS via sin egen datamaskin. Dette prosjektet har blitt utvidet til ATLAS@work, et konsept som kan tilpasses nye bruksområder slik at forskning og utdanning, også utenfor HEP, kan nyttegjøre seg opportunistiske ressurser.

Viktigheten av maskinlæring er økende innenfor alt fra rekonstruksjon, fysikkanalyser og overvåkning av datakvaliteten i den distribuerte databehandlingen. Vi arbeider med et vidt spekter av programvare og verktøy, bla. nevrale nettverk, 'auto-encoders' og 'boosted decision trees'. Disse har særlig blitt brukt i søk etter supersymmetriske og andre eksotiske partikler, med mål om å kunne inkludere dem i publiserte analyser i ATLAS.

For å kunne nyttiggjøre seg kollisjoner ved høyere luminositet og energi kreves en oppgradering av ATLAS-detektoren. Vår erfaring med moderne 3D-silisiumsensorer blir brukt i arbeidet med de sensorene som tilslutt skal brukes i den nye sporingsdetektoren (ITk). Forskning og utvikling av strålingsbestandige 3D-sensorer har blitt gjort i tett samarbeid med SINTEF. Arbeidet med å kvalifisere Norge for konstruksjon av ATLAS 3D-sensorer er godt igang og går i henhold til planen. Sensorer har allerede blitt montert, bondet og sendt til CERN, hvor tester viser tilfredsstillende resultater. 

Vi fortsetter å utdanne morgendagens eksperter og formidle spenningen, dataene og oppdagelsene til studenter og allmennheten gjennom populærvitenskapelige tilstelninger og masterclass-arrangementer. Fem studenter (2 PhD, 3 MSc) avla avsluttende eksamen, mot 30 (5 PhD, 25 Msc) de foregående tre årene. I tillegg kommer studentene (6 PhD, 12 MSc) som fullfører i 2020.

The goal is to discover and understand the basic constituents of matter and the interactions among them. The ATLAS experiment is designed to explore particle collisions that reproduce conditions in the first tens of picoseconds in the life of the universe, in the LHC. 

We are in a unique position to search for exotic new physics phenomena such as supersymmetric particles, additional Higgs bosons, and heavy resonance production that may shed additional light on electroweak symmetry-breaking and the origin of particle masses, the origins and composition of luminous and possibly dark matter, new symmetries, new interactions, extra space dimensions and the quantum nature of gravity.

The Norwegian HEPP community has made substantial contributions to all stages of the ATLAS experiment, with major contributions to the silicon part of the Inner tracking Detector, Grid computing and distributed data management and analysis, the discovery of the Higgs boson and the painstaking search for new phenomena.

During the 2016-2019 research period we will:

o analyse and publish physics results based on the 100 fb-1 of 13 TeV data to be collected by the end of  2018
- study the Higgs boson properties with decays to pairs of photons or taus, or to 4 leptons
- perform model-independent searches for supersymmetric, dark matter  and other exotic particles in multi-lepton final states

o prepare for higher luminosity and 14 TeV energy from 2019
- innovate in software and computing to match the Exascale nature and complexity of the extreme conditions prevailing at the Super LHC
- improve the analysis, combined performance and statistical tools and techniques
- perform phenomenological studies to increase the sensitivity of ATLAS to physics beyond the Standard Model and to understand any discoveries
- perform R&D on 3D pixel sensors for the new Inner Tracker (ITk) to be installed in 2024-26, and deploy technology in the ATLAS Forward Protons sub-detector in an earlier stage.

Norwegian High Energy Particle Physics research with the ATLAS detector at the Large Hadron Collider - Run2 at 13 TeV

Dette prosjektet dekker medlemskapet i ISOLDE kollaborasjonen på CERN. ISOLDE har en rik historie med å produsere radioistoper, og er i dag det laboratoriet med størst utvalg av eksotiske partikkelstråler i verden. Et fokus i dette prosjektet er å undersøke skallstrukturen til eksotiske atomkjerner med uvanlig forhold mellom antall protoner og nøytroner og, nært knyttet til dette, utviklingen av deformasjon og formeksistens i atomkjerner.
Universitetet i Oslo leder et eksperiment for å måle kjernens fasong og kollektivitet i 140Sm med HIE-ISOLDE. Dette eksperimentet, som ble gjennomført i august 2017, gir innsikt i hvordan deformasjon oppstår når nøytroner fjernes fra stabile samarium kjerner. 
Et annet mål med dette prosjektet er å utvide den så kalte "Oslo-metoden" for å studere resonanser i gamma styrkefunksjoner til eksotiske kjerner. Dette har blitt mulig etter oppgraderingen til HIE-ISOLDE. Universitetet i Oslo ledet det første eksperimentet av denne typen i November 2016. Det er viktig å undersøke om resonansene sett i flere stabile kjerner, også er til stede i nøytron-rike kjerner. Hvis de finnes i nøytronrike kjerner vil det påvirke sannsynligheten for nøytroninnfangst, og dermed utfallet av store nettverk beregninger som undersøker hvordan grunnstoff tyngre enn jern er dannet i universet.

Nuclear structure studies have been limited to stable or near stable isotopes in the past. The availability of radioactive ion beams (RIB) enlarges the scope of such studies considerably as exotic nuclei far from stabilty become accessible for the first time. The ISOLDE facility at CERN has a long
history of producing radioactive ions. The acceleration of these ions with the REX accelerator offers unique possibilities and makes ISOLDE the facility with the widest variety of RIB world wide. The world-leading role of ISOLDE is about to be strengthened with an energy and intensity
upgrade (HIE-ISOLDE). The scientific subject of the proposed project is the shell structure of nuclei far from stability and, closely related to that, the development of nuclear shapes and shape coexistence. A recent Oslo-led experiment to study shapes in neutron-deficient rare earth isotopes, tok data on 140Sm in 2012. The follow-up experiment to measure shapes and collectivity in 140Sm with HIE-ISOLDE is expected to be scheduled in 2016.
Another goal of this project is to extend the Oslo method to study level densities and radiative strength functions of exotic nuclei. This has become possible after the upgrade to HIE-ISOLDE. It is very important to investigate if the low energy enhancement seen in several stable nuclei, also is present in neutron rich nuclei. If present in neutron rich nuclei it will greatly influence the neutron capture cross sections and so the outcome of large network calculations of nucleosynthesis of elements heavier that Fe.

Study of exotic nuclei at ISOLDE

- 2022 -

30. august - 12. september: 11. internasjonale konferanse om nye grenser i fysikk (2022), Kolymbari, Kreta, Hellas.
Foredrag er publisert på konferansens nettsted og i Proceedings of the Conference. Størstedelen av samtalene ble holdt personlig med små mengder samtaler via internett. 220 deltakere. Offentlig tale: "Searching for levedyktig vei til kjernefysisk fusjonsenergi" av prof. J. Rafelski

Herndi, Zsuzsa: A jelen s a jvo legjobb kiltsa a nukleris energia (Det beste fremtidige valget er kjernekraft
energi), "Fejlodni, de hogyan?" (Utvikle seg men hvordan? - på ungarsk), Intervju med Laszlo Csernai, Demokrata,
ukentlig 39 s.52-54 (2022.09.28)

- 2021 -

23. august - 3. september: 10. internasjonale konferanse om nye grenser i fysikk (2021), Kolymbari, Kreta, Hellas.
Foredrag er publisert på konferansens nettsted og i Proceedings of the Conference. På grunn av COVID-19-restriksjoner var konferansen i en blandet (offline - online)
format. Ca. 190 deltakere. Populærvitenskap: tre offentlige foredrag (på engelsk, gresk og spansk) med virtuelt besøk til LHC-eksperimenter og en CERN Masterclass (på gresk).

Nano Fusion, en ny måte for Laser Driven Fusion, L.P. Csernai for NAPLIFE-samarbeidet,
Kollokvium, Universitetet i Barcelona, Barcelona, 14. juli 2021.

- 2020 --

4.-12. september og 1.-2. oktober: 9. internasjonale konferanse om nye grenser i fysikk (2020), Kolymbari, Kreta, Hellas.
Foredragene er publisert på konferansens nettsted og i konferansens saksgang. På grunn av COVID-19-restriksjoner var konferansen i et blandet (offline - online) format. Ca. 170 deltakere.
Mer om - 2022 - August 30 - September 12: 11th International Conference on New Frontiers in Physics (2022), Kolymbari, Crete, Greece. Talks are published on the conference web site and in the Proceedings of the Conference. The major part of the talks was given in person with small amount of talks via internet. 220 participants. Public talk: "Searching for viable path to nuclear fusion energy" by Prof. J. Rafelski Herndi, Zsuzsa: A jelen s a jvo legjobb kiltsa a nukleris energia (The best future choice is nuclear energy), "Fejlodni, de hogyan?" (Evolve but how? - in Hungarian), Interview with Laszlo Csernai, Demokrata, weekly 39 p.52-54 (2022.09.28) - 2021 - August 23 - September 3: 10th International Conference on New Frontiers in Physics (2021), Kolymbari, Crete, Greece. Talks are published on the conference web site and in the Proceedings of the Conference. Because of COVID-19 restrictions, the conference was in a mixed (offline - online) format. Ca. 190 participants. Popular science: three public talks (in English, Greek and Spanish) with virtual visit to LHC experiments and one CERN Masterclass (in Greek). Nano Fusion, a new way for Laser Driven Fusion, L.P. Csernai for the NAPLIFE Collaboration, Colloquium, University of Barcelona, Barcelona, 14 July 2021. - 2020 -- September 4-12, and October 1-2: 9th International Conference on New Frontiers in Physics (2020), Kolymbari, Crete, Greece. Talks are published on the conference web site and in the proceedings of the Conference. Because of COVID-19 restrictions, the conference was in a mixed (offline - online)format. Ca. 170 participants.

The first, and so far only unexpected new result from the CERN LHC, is the very strong collective matter flow in heavy ion reactions, well exceeding all earlier flow measurements at lower energies. This is contrary to all previous expectations, where increased transparency of matter was expected with increasing energy. Due to these development the large collaborations, ALICE, ATLAS and CMS, are strengthening their heavy ion research.

The observed collective flow of Quark Gluon Plasma in ultra-relativistic heavy-ion collisions opened a new possibility to study high energy dynamical processes at an extreme precision with the largest detectors of the World.

The project aims for (i) implementing and upgrading the earlier developed theoretical approaches to the new experimental activities including the Fluid Dynamics model, the Quark Gluon String model and Hybrid HYDJET++ model approaches, (ii) test these against experiments at CERN for ideal and dissipative traditional approaches, (iii) work out a Lattice CFD approach
based on integral description of dissipative transport processes (iv) study the interplay of soft and hard processes and (v) investigate the role of cold nuclear matter effects in production of heavy quarkonia.

An interesting part of the project is to develop a Lattice Fluid Dynamical approach in Computational Fluid Dynamics (CFD) for high temperature and high energy phenomena, detonations and shocks in extreme states of matter, in a collaboration between Theoretical Physics Group of IFT/UiB, led by Prof. L.P. Csernai, 

The important part of the project at UiO is to implement the initial state fluctuations obtained within Quark Gluon String Model in HYDJET++ model, to get odd flow coefficients in PbPb collisions at LHC energies, study J/PSI production in this hybrid model, investigate such phenomena as ridge and
jet quenching.

CERN Heavy Ion Theory

ALICE-eksperimentet ved LHC: Urstoffet gjenskapes i laboratoriet

ALICE (A Large Ion Collider Experiment) er et av de fire store eksperimentene ved LHC-akseleratoren på CERN. ALICE eksperimentet er designet for å måle egenskapene til den ekstremt tette og hete kjernematerien generert i tungionekollisjoner ved ultrarelativistiske energier.

Urstoffet, som eksisterte i det første mikrosekund etter Big Bang, universets fødsel, antas å ha vært et kvark-gluon-plasma med nær perfekt balanse mellom materie og antimaterie. Når blykjernene kolliderer i LHC, konsentreres så enorme energitettheter innen ørsmå volum at det skapes små dråper av urstoffet, som så tilkjennegir seg gjennom et bredt utvalg av målbare signaler. Plasmaet produsert ved LHC oppfører seg som en nesten perfekt væske. Videre viser plasmaet seg å være vanskelig gjennomtrengelig for hurtige kvarker og gluoner, som materialiserer seg som konsentrerte partikkelskurer fra kollisjonene.

Den andre vellykkete datainnsammlingsperiode (2015-2018) endet i november 2018. En stor mengde data fra pp, p-Pb/Pb-p, Pb-Pb og Xe-Xe kollisjoner ble samlet inn. En detaljert studie av egenskapene til kvark-gluon-plasmaet og hvordan de utvikler seg fra små til store system har ikke bare økt vår forståelse av QGP, men har også kastet lys på protonens struktur. Siden 2016 har dataanalysen resultert i omtrent 150 publikasjoner i "peer-reviewed" tidsskrifter og flere norske konferansebidrag. Oppgradering av detektoren (mellom 2019 og 2021) er i full gang - med norske grupper sterkt involvert i det nye "Inner Tracking System (ITS)".

Run1 results for Pb-Pb collisions at a center-of-mass energy of 2.76 TeV per nucleon pair have revealed a very hot and dense, strongly interacting plasma, behaving like a low-viscosity liquid exhibiting a complex collective flow pattern, and very strong "jet quenching" - the energy loss of colored partons moving through a medium of deconfined color charges. Many aspects of the QGP behaviour discovered at RHIC manifest in a significantly more extreme form at LHC. In addition, qualitatively new phenomena are emerging, for instance novel QGP signatures involving heavy quarks. Also, p-Pb collisions at 5.02 TeV show a surprisingly complex behaviour, far beyond a simple superposition of nucleon-nucleon collisions.

The Norwegian groups will continue their participation in the ALICE experiment. Their contribution is based on the expertise acquired during the past years, both in instrumentation and physics analysis, and aims at the best exploitation of the hardware investments made. The contribution will be to the operation and maintenance of the experimental apparatus, to the physics analysis, to the upgrade program and to Grid and offline computing. 

The analysis effort of the Norwegian groups is focused on the measurements of the nuclear modification factor R_AA for the J/psi as a function of pT and centrality and of the elliptic flow v2, both in Pb-Pb collisions at midrapidity in the di-electron channel, as well as the J/psi production at very low pT in peripheral Pb-Pb collisions.

The Norwegian groups participate in the ALICE upgrade program,
concentrating on detectors, microelectronics, technical
computing and system integration. We are involved in the upgrade of the readout of the ALICE detector in LS2, including the design and characterisation of the new readout ASIC SAMPA and the characterisation of the ITS ALPIDE sensors. R&D for a high-granularity electromagnetic calorimeter at forward rapidities (FoCal) will continue; the installation is planned for LS3.

High Energy Nuclear Physics

Nuclear structure studies have been limited to stable or near stable isotopes
in the past. The availability of radioactive ion beams (RIB) enlarges the
scope of such studies considerably as exotic nuclei far from stabilty become
accessible for the first t ime. The Norwegian nuclear chemists played an important/leading role in the beginning of ISOLDE. The ISOLDE facility at CERN has a long
history of producing radioactive ions. The acceleration of these ions with
the REX accelerator offers unique possibilit ies and makes ISOLDE the
facility with the widest variety of RIB world wide. The world-leading role
of ISOLDE will be strengthened in the future with an energy and intensity
upgrade (HIE-ISOLDE). The scientific subject of the proposed project is
the shell  structure of nuclei far from stability and, closely related to that, the
development of nuclear shapes and shape coexistence.
The Nuclear Physics group from Oslo has  been involved in several experiments at
REX-ISOLDE the last six years as part of collab orations led by other institutions. 
In 2009 we propose to start our own research program to study the structure of exotic nuclei at
ISOLDE by gamma-ray spectroscopy after Coulomb excitation using the MINIBALL array of segmented germanium detectors.
The a ccepted Oslo-lead proposal to study shapes in neutron-deficient rare earth isotopes, is expected to get its first beam time during 2012. These experiments are expected to provide excellent data for a couple of PhD thesis and give several scientific public ations. 
A PhD student from Oslo (G.Tveten) was based at CERN-ISOLDE for two years, working on a design study for a spectrometer for HIE-ISOLDE. After the upgrade to HIE-ISOLDE we also plan to look at transfer reactions and extend the research program don e on stable nuclei in Oslo, to exotic nuclei at HIE-ISOLDE.  The nuclear theory group at the University of Oslo plays a vital role in the Norwegian ISOLDE project.

Study of exotic nuclei at ISOLDE (Kontingent til ISOLDE)

The CERN Technology Project, covering the period 2012-15, has as focus three related areas: Accelerator Physics, the Norwegian Technical Student programme, and the Industry and Technology Transfer activities - all related to enhancing the CERN membership  benefits and impact for Norway. These three main activities in the project are well integrated to address the declared major focus of the CERN related activities for the forthcoming period, namely to increase the number of young scientists involved and tr ained, in particular students, in CERN related projects. These students can be at master or ph.d level, and this training is often the first step towards CERN recruitment posts, and as such the programme is also aimed at improving the Norwegian staff situ ation at CERN. Direct recruitment campaigns are also included under the responsibilty of the Industry and Technology Transfer area.

The project builts on experiences gained in previous project period 2006-2011, where in particular two areas are improved  in the new project: the direct focus on accelerator science with is the by far the largest activity at CERN, and including a ph.d programme to bridge between master positions and CERN recruitment posts. CERN co-finances the student-grants very significant ly and only 1/3 of the costs are carried by this project. Five ph.d students have already started their studies, all currently funded by CERN.

The CERN Technology Project

ALICE-eksperimentet ved LHC: Urstoffet gjenskapes i laboratoriet

ALICE (A Large Ion Collider Experiment) er et av de fire store eksperimentene ved LHC-akseleratoren på CERN. ALICE-eksperimentet er designet for å måle egenskapene til den ekstremt tette og hete kjernematerien generert i tungionekollisjoner ved ultrarelativistiske energier. Søndag, 7. november 2010, inntok LHC førsteplassen blant verdens tungione-akseleratorer da blykjerner kolliderte. Dette var begynnelsen av en ny æra på LHC - studiet av mikroskopiske "Big Bang".

Urstoffet, som eksisterte i det første mikrosekund etter Big Bang, universets fødsel, antas å ha vært et kvark-gluon-plasma med nær perfekt balanse mellom materie og antimaterie. Når blykjernene kolliderer i LHC, konsentreres så enorme energitettheter innen ørsmå volum at det skapes små dråper av urstoffet, som så tilkjennegir seg gjennom et bredt utvalg av målbare signaler. Plasmaet produsert ved LHC oppfører seg som en nesten perfekt væske. Videre viser plasmaet seg å være vanskelig gjennomtrengelig for hurtige kvarker og gluoner, som materialiserer seg som konsentrerte partikkelskurer fra kollisjonene.		 				


The first results from heavy-ion collisions at the LHC have to some extent confirmed a continuation of the trends from lower energies. However, the LHC measurements indicate a significantly hotter and denser QGP, with several observables scaling more dram atically with center-of-mass energy than suggested by pre-LHC extrapolations. 

The Norwegian groups intend to continue their participation in the ALICE experiment. Their contribution is based on the expertise acquired during the past years, both in instr umentation and physics analysis, and aims at the best exploitation of the hardware investments made. The contribution will be to the operation and maintenance of the experimental apparatus, to the physics analysis, to the upgrade program and to Grid and o ffline computing. 

The analysis effort of the Norwegian groups is focused on topics utilizing the detectors where we have made significant hardware contributions or where we have a unique physics expertise. The following main topics have been identified  as the most interesting for the next four years: selected observables related to the tomographic studies of the QGP and parton-medium interactions, collective properties and dynamics of the system and initial-state effects (ultra-peripheral collisions, pP b collisions).

The Norwegian groups intend to participate in the ALICE upgrade program. Possible contributions are a natural continuation of existing activities, tightly coupled to our responsibilities and based on the expertise acquired during the past  years and on the available infrastructure at the participating institutes, thus concentrating on detectors, microelectronics, technical computing and system integration. Therefore, relevant upgrade projects for us are the general upgrade of the rate capab ilities of the central barrel detectors TPC and PHOS and the intelligent readout of a high-granularity forward calorimeter (FOCAL), both scheduled for installation in 2017.

The goal of High Energy Particle Physics is to discover and understand the basic constituents of matter and the interactions among them. 

The ATLAS experiment is designed to explore particle collisions in the Large Hadron Collider (LHC), which reproduce  conditions in the first tens of picoseconds in the life of the universe. 

We are in a unique position to discover the Higgs boson and search for exotic new physics phenomena such as supersymmetric particles, and heavy resonance production that may shed l ight on electroweak symmetry-breaking, the origin of particle masses, the origins and composition of luminous and possibly dark matter, new symmetries, new interactions, extra space dimensions and the quantum nature of gravity.

The Norwegian HEPP communi ty has made substantial contributions to all stages of the ATLAS experiment, from the early planning through the recent publication of first results, with major contributions to the Silicon part of the Inner tracking Detector (ID, Grid computing and distr ibuted analysis.

During the first period of this proposal (2012-2015) we aim to:

o analyse and publish physics results based on the 10-15 fb-1 of 8 TeV data to be collected by the end of  2012:
- concentrate on searches of Higgs bosons decaying to pairs  of photons or taus
- perform model-independent searches for supersymmetric and other exotic particles in the multi-lepton final state. 

o prepare for higher luminosity and  14 TeV total energy from 2015
- construct, test and commission the insertable pi xel B-layer and deploy a full 3D active-edge pixel sensors in the forward tracker for phase 1 upgrade
- adapt the computing infrastructure
- improve the analysis and statistical tools and techniques
- perform phenomenological studies to increase the sensi tivity of ATLAS to physics beyond the Standard Model and to understand any discoveries.

In the second period (2016-2019) we will collect and analyze a few 100 fb-1 of data and contribute strongly to the ID R&D.

Norwegian High Energy Particle Physics research with the ATLAS detector at the Large Hadron Collider.

CERN School of Computing på Gjøvik

ISOLDE

CERN-related research programme 2006-2011 - Nuclear Physics

High Energy Particle Physics

Instrumentation for High Energy Particle and Nuclear Physics

Postdoktor computing

Prosjektet består i å vise en ambulerende CERN-utstilling ved Forskningsdagene i  Oslo høsten 2004. Det vil inneholde et telt med standard CERN-utstilling, og det planlegges også et mindre telt der innholdet vil ha fokus på norske bidrag til CERN og fysik ken der. Pengene vil også gå til telt-lyssetting, tilpassing av noe demonstrajonsutstyr (tåkekammer), og trykking og montering av en del CERN-plakater.

CERN-utstilling

Dette prosjektet finansierer komitearbeid for CERN-følgeforsking, hovedsakelig reisevirksomhet, og medlemskap i Nuclear Physics European Collaboration Committee (NUPECC). Komiteene inkluderer bla. NUPECC, Association of CERN Users (ACCU), Large Hadron Collider Experiments Committee (LHCC), European Committee for Future Accelerators (ECFA - Norge har medlemmer i både Plenary ECFA og Restricted ECFA), European Physical Society - High Energy Physics Board, og styret for CERN School of Computing. Prosjektet dekket en del av utgiftene for en internasjonal evaluering av CERN-følgeforsking 23-24 mars, 2017. I 2019 vil prosjektet også dekke reiseutgifter for norsk deltagelse i Update of the European Strategy for Particle Physics, som CERN leder.

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

IMMUNO:SHIELD: A novel checkpoint inhibitor for cancer immunotherapy

Tildelt: kr 99 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Finansieringskilder

Temaer og emner