2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Klima- og miljødepar

Kultur- og likestill

Nærings- og fiskerid

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Samferdselsdeparteme

Medisin og helsefag

Teknologi

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Helseforetak

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Forskerprosjekt

Kommersialiseringsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Grunnforskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Bioteknologi

Utviklingsarbeid

Bransjer og næringer

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Tjenesterettet FoU

Kommersialisering

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på år

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fylker

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fagområde

Hovudbibliotekar

Søknad om støtte til artikkelavgifter (APC) for rekneskapsåret 2018

Stimuleringstiltak for åpen publisering (STIM-OA)

reMIND: Helse gjenfortalt  

Vår evne til å gjenfortelle en historie kan si mye om hvor god hukommelse vi har. Dette prosjektet evaluerte en rekke juridiske, tekniske og markedsmessige utfordringer relatert til utvikling av en stedsuavhengig tjeneste som vurderer hukommelse via talespråk. For å få til dette skal det dras nytte av en rekke teknologier som har hatt stor utvikling siste tiden. Smart-telefoner har blitt vanlige. Disse har gode mikrofoner og kan enkelt koble seg til internett-baserte tjenester. I tillegg har talegjenkjenning, altså programmer som gjør lydopptak om til tekst, blitt bedre. Hukommelsestesting kan derfor gjøres mange steder, for eksempel hjemme. En slik tjeneste kan brukes til å vurdere helse innenfor mange ulike nevrologiske og psykiatriske tilstander, for eksempel demens, traumatisk hjerneskade og avhengighetslidelser. Potensielle kommersielle markeder kan finnes i alt fra forskningssammenhenger til kliniske tjenester.

KVAL: reMIND - Preparing the commercial, legal and technical landscape for a language-agnostic automated verbal memory assessment platform.

Can we provide timely diagnostic judgment for outpatients with chronic neurologic disorders? An envisioned system collects passive and elicited bio-behavioral data and links these data to a patient's cumulative bio-behavioral profile and medical records to detect significant events and help guide the management of the patient's care. Developing such a diagnostic monitor will require ICT advances.  First, automated in-situ collection of data needs to be so simple, unobtrusive and helpful that it is widely accepted by outpatients; while it has to be accurate enough to reliably deliver key information that drives an effective diagnostic process. Second, an automated diagnostic process needs to learn how to combine an individual's continuous incoming data with that individual's medical records so that the process can approach the accuracy of a skilled doctor. These requirements suggest four research challenges (A) Find the most acceptable and reliable ongoing patient information streams; (B) Identify the most specific and useful patient data for early diagnosis and monitoring; (C) Build an accurate diagnostic inference engine that merges ongoing data streams with individual medical histories; and (D) Find user-interfaces that promote patient acceptance and compliance. 
To address these challenges, VHD team will build a research system to collect data, and then develop and evaluate diagnostic algorithms.  The piloting system will track outpatients' location, movement, and activities and analyze them in relation to that person's typical daily patterns.   It will also implement several interaction modalities to elicit verbal and other task behavior to probe for symptoms and measure signs.  The core project focus will be the development of an accurate inference engine that uses deep learning to select among diagnostic responses. If the project has success with neurological conditions, it will expand to other chronic conditions and be made available to other research groups.

Virtual House Doctor

PROBLEM: The economic burden of cognitive decline is staggering. Beyond the immense financial and social cost associated with dementia, healthy cognitive decline exacts a massive toll on quality of life, productivity and healthcare services for the European Union. Individual patients are currently unable to track their cognitive decline or self manage the best approaches during the decline.
SOLUTION: This project, the Computer Aided Personal Support for Cognitive Resources (CAPS-CORE), will develop a Decision Support System (DSS) for mitigating the effects of cognitive decline on individuals, and, at a national level, provide a vehicle for advancing early detection of dementias and improving health economics. 
PROJECT OUTPUTS: The principal output of this project will be a computer modelling-based monitoring and self-management system that will evaluate an individual's cognitive state in the moment using advanced bio-behavioral analysis of speech and response time with user feedback. Additional outputs include models for estimating the health economic impact for the DSS system.
IMPACTS: The DSS will help maximize cognitive functioning and resilience by encouraging individually-tailored lifestyle plans. It will improve the participation of patients in the care process, improving management of the disease and reducing the number of severe episodes and complications. This will reduce the economic burden on individuals and on EU healthcare services. 
THE CONSORTIUM TO ACHIEVE THE IMPACTS: The CAPS-CORE consortium is a five-country multinational effort with world-leading expertise in clinical neuropsychology, cognitive neuroscience, healthcare informatics, machine learning, health economics, software development, and commercial exploitation. During this four-year project, we will develop the CAPS-CORE platform, validate it with both healthy and clinical populations and their family and medical support teams, and release a commercially viable product for public use.

Decision Support System for Patient-Driven Monitoring Of Cognitive Decline through Computer Aided Personal Support for Cognitive Resources

A common early symptom of Alzheimer's disease and other neurodegenerative dementias is impairment of day-to-day memory;
however, language use appears to be disrupted at still earlier disease stages. Language production engages many cognitive domains and can be evaluated across multiple dimensions, such as acoustic, semantic and textual characteristics, emotional content, and gestural accompaniments. That language is produced naturally and apparently without effort belies its cognitive demands and increases its diagnostic potential. This project aims to develop an in silico system to detect subtle effects of cognitive decline on language. The proposed system will exploit early changes in language by automatically extracting information relevant to each dimension from recordings of naturally produced discourse samples. Machine learning algorithms will be used to assign them to diagnostic categories. The global increase in dementia and its profound impacts on healthcare system sustainability adds urgency to the need for early and accurate detection and treatment. Currently, dementia diagnosis relies on detailed assessment of cognition, brain imaging, and cerebrospinal fluid biomarkers. These are complex, costly, invasive and time consuming. Consequently, diagnostic rates remain low, while detection in the pre-clinical stages - the optimal period for treatment - is lower still. This proposal brings together a consortium of language and computer scientists with expertise that spans all analytical dimensions,
aiming to create and validate the diagnostic properties of an automated system leading from speech sampling to clinical
classification. Such a diagnostic platform would be rapid (mimicking the decision making of a human expert) and adaptable to different healthcare delivery models. Sensitivity to disease progression will make the system suitable for simple unbiased assessment of response in trials of novel disease modifying treatments.

Quantitative analysis of naturally produced speech and language to improve diagnosis and monitoring of dementia (QUONDAM)

Tittel: ET SYSTEM FOR Å STØTTE OPPFØLGINGEN AV PASIENTER MED PSYKOSELIDELSER
Pasienter med alvorlige psykiske sykdommer kan i perioder trenge tett oppfølging fra fagfolk i form av samtaler og kartlegginger som skal forebygge akutte sykehusinnleggelser eller uønskede hendelser som selvmord. Dette kan være vanskelig å få gjennomført på grunn av manglende tilgang på fagfolk, og i tillegg kan sporadiske møter mellom klinikere og pasienter være utilstrekkelig for å fange opp nyanser i hvordan pasienters tilstand endres over tid. Slike begrensninger kan svekke kvaliteten på behandlingen. Hovedmålet for dette prosjektet var å utvikle og implementere teknologi som er i stand til å følge med på klinisk tilstand over tid hos pasienter utenfor sykehus, og som kan varsle helsearbeidere når det er behov for å sette inn tettere oppfølging. Prosjektet fokuserte på disse tre spørsmålene: (i) Kan mobilteknologi brukes til å samle inn funksjonsmålinger hos pasienter? (ii) Kan vanlige interaksjoner slik som tale og bevegelser gjøres om til målinger av pasienters mentale tilstand? (iii) Kan slik teknologi konfigureres slik at målingene er nøyaktige nok til å være til nytte?
For å svare på disse spørsmålene utviklet prosjektet i løpet av tre år en rekke nyvinninger:
-En mobilapplikasjon som lot pasienter selv gjøre tester på telefon eller iPad, uavhengig av sted.
-Pasienter løste oppgaver både med å snakke og å trykke på skjermen, dette lot oss gjøre strukturerte daglige målinger av kognitiv funksjon, motoriske evner og språk.
-Lydopptak av tale ble automatisk analysert ved hjelp av teknologiske hjelpemidler innen tale- og språkanalyse for å gjenkjenne hva som ble sagt og for å kjenne igjen mønstre i taleuttrykk.
-Ulike målinger ble hentet ut av resultatene fra applikasjonen og kombinert med maskinlæringsteknikker for å lage en modell av hvordan klinikere gjør vurderinger, og på den måten skape sensitive og pålitelige indikatorer på kliniske tilstander.
-Målingene ble analysert langs en tidsakse for å kunne følge med på endringer over tid.
     For å utvikle dette systemet ble det først gjennomført en brukerundersøkelse hvor klinikere ble forespurt om nåværende metoder for vurdering av mentale tilstander, og hvor det kunne være muligheter for forbedring. Undersøkelsen kartla hvilke klinikere som hadde slike oppgaver, hvor ofte vurderingene ble gjort, begrensningene i slike vurderinger og hvilke observasjoner klinikere la mest vekt på når de skulle gjøre beslutninger rundt pasienters mentale tilstander. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen ble det utviklet 25 unike test-typer som gjorde målinger av kognitiv funksjon, motoriske evner og språk. Testene var lik i form og struktur til standardiserte nevropsykologiske tester, men ble laget slik at (1) testene kunne bli brukt på daglig basis og administrert via en smarttelefon, (2) testene var korte og engasjerende oppgaver som krevde at pasienter brukte telefonene til å lytte, se, snakke og trykke og (3) interaksjonene ble automatisk analysert for å trekke ut et rikt sett med målinger fra hver test. Brukervennligheten til mobilapplikasjonen ble også undersøkt slik at man kunne være sikkert på at pasienter var i stand til å gjøre tester uten at klinikere var tilstede.
     Appen ble brukt i tre undersøkelser hvor til sammen 134 pasienter med ulike psykiatriske diagnoser, deriblant psykoselidelser, og 219 sammenlignbare friske deltakere var med. To undersøkelser ble gjort i USA og en undersøkelse ble gjort i Norge. Undersøkelsene gjorde det mulig å utvikle applikasjonen steg for steg, for å kunne forbedre nøyaktighet og stabilitet i oppgavene, og for å forsikre oss om at systemet oppnådde målsettingen.
      Resultatene viste at systemet var lett å bruke for både pasienter og andre deltakere. Analyser av tale og maskinlæringsmodeller basert på disse dataene var i stand til å karakterisere viktige uttrykk som henger sammen med hvordan også klinikere vurderer pasienters tilstand. For eksempel kunne systemet predikere pasienters emosjonelle uttrykk og aktiveringsnivå like nøyaktig som vurderinger fra mennesker. Videre kunne systemet måle verbal gjenfortelling av historier som ble presentert i applikasjonen, og generere nøyaktige scoringer på deltakernes hukommelse, og hvordan dette endret seg over tid. I tillegg til å kunne lage nøyaktige og stabile målinger, vil et slikt system kunne utvide kunnskapen vår om rollen til kognisjon og språk ved psykiatriske tilstander. For eksempel viste automatiserte målinger at pasienter har et mer usammenhengende språk i deres verbale gjenfortellinger. Dette prosjektet resulterte i en ny tilnærming til vurdering av psykiatriske tilstander, og brukte det ny teknologi til å produsere et system som kunne følge med på endringer i pasienters mentale helse.

Current best practice in assessing psychiatric clinical states relies on frequent clinical interviews with trained professionals. However, there are not enough clinicians to monitor patients as often as necessary, and relapse or suicide can follow even a  few days after a clinician-patient meeting, highlighting the limits of intermittent clinical evaluation. Emerging technologies can automatically track and transmit key patient data, including information about affect, activation level, and suicidal ideati on, and generate alerts to initiate human intervention. Data capture can be inobtrusive (e.g., wristband monitors and smartphones). Body movement and non-verbal aspects of speech can form robust indicators of psychomotor activation and affect, while autom atic content analysis of speech can detect morbid ideation and changes in symptoms of depression and schizophrenia. We propose to assemble a remote monitoring system from currently available state-of-the-art technical elements, configure them to capture a nd transmit both passive-continuous and elicited-episodic data streams from outpatients. The goal is to implement a system that tracks the psychological state of psychiatric outpatients and when appropriate generates alerts that indicate that clinical sta ff should initiate communication with that patient. The potential to predict relapse risk before it occurs can avoid many medical crises and suicide-attempts/suicides. The research program is designed to answer three questions about the feasibility of rem ote monitoring of such patients: (i) Can available technology be configured to support such monitoring with sufficient accuracy to be useful? (ii) Will some portion of the outpatient psychiatric population tolerate such monitoring and comply with its beha vioral requirements? (ii) Can such monitoring be implemented effectively that better serves the outpatient population, while reducing overall costs?

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Stimuleringstiltak for åpen publisering (STIM-OA)

Tildelt: kr 1,4 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Finansieringskilder

Temaer og emner