Human Interactive Robotics for Healthcare

HIRo har introdusert et helt nytt konsept for forbedring av helsetjenester på sykehus og i kommunene, gjennom å utforske integrering av en humanoid robot (EVE). Målet har vært å utvikle en robot som kan fungere som en assistent til personell og pasienter i daglige oppgaver som å transportere eller overlevere utstyr for medisinske oppgaver; å hjelpe pasienter med å finne veien i fasilitetene; eller hjelpe pasienter med ulike funksjonshemminger med å hente gjenstander eller bevege seg rundt. Prosjektgruppen startet med å etablere en referansegruppe og et brukerpanel, og jobbet så videre med å kartlegge sykehus og kommuners utfordringer relatert til utføring av repetitive oppgaver som muligens vil kunne utføres av en robot. Videre ble det kartlagt hva som finnes av ulike roboter på disse områdene i dag- og hvor det mangler egnet teknologi. Denne kunnskapen ble utformet som en rapport. Rapporten ledet det videre arbeidet i prosjektet og er levert forskningsrådet. Prosjektgruppen gjennomførte sitt oppstartseminar i desember 2020, der prosjektet og de planlagte aktivitetene ble presentert. Referansegruppen har bestått av Patrick Holthaus fra Adaptive Systems Research Group, University of Hertfordshire UK: Holthaus har lang erfaring med forskning på roboter i helsekontekster. Greg Reichberg Peace Research Institute Oslo (PRIO) har dybdekunnskap innen etiske problemstillinger. Dorien Vandormael, i-mens, Belgia arbeider med innovasjonsprosjekter om helseteknologi i brukeres hjem. Katharina Stibrant Sunnerhagen, fra Universitetet i Gøteborg og Elisabeth Sørensen, Larvik kommune har forsket på bruk av velferdsteknologier. Brukerpanelet har bestått av Anders Nupen Hansen, Landsforeningen for ryggmargsskade, Ulrik Sverdrup, LHL og Øyvind Gerhardsen, brukerutvalget Sunnaas Sykehus og SAFO. Brukergruppen har gjennom prosjektet hatt gode innspill til hva de kunne ønske seg av en robot som assistent. Den første datainnsamlingen skulle avdekke helsepersonells aktiviteter gjennom en vanlig dag på sykehus. Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til ansatte ved Sunnaas Sykehus. Senere ble det gjennomført dybdeintervjuer med ansatte i sykepleietjenesten. Videre ble det utført en prioritering av oppgaver og Halodi jobbet videre med roboten slik at den skulle kunne utføre disse oppgavene (styrt av en operatør). Vi testet så ut roboten som en assistent for sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter ved Sunnaas Sykehus. Samtidig ble workshops med helseledere og ansatte arrangert med en demo av EVE. Ansattes opplevelser var at roboten ville kunne være et nyttig bidrag i praktiske oppgaver som å hente og bringe utstyr på sykehuset. De presiserte at løsningen måtte ha lite feil og være enkel og bruke. En studie i reelle omgivelser av pasientenes opplevelser etter demonstrasjon av og interaksjon med roboten EVE, viste at pasientene reflekterte over roboten som en del av hele rehabiliterings tilbudet og ikke bare som en assistent. De var positive til robot assistanse for praktiske oppgaver- men ikke hjelp i stell og lignende. Avslutningsvis er det laget en plan for hvordan en robottjeneste vil kunne se ut i en kommune og en sykehussetting og viktige faktorer for implementering. Det er samtidig laget et utkast for opplæring i bruk av en slik tjeneste. Prosjektet har generert viktig kunnskap om hvordan pasienter og ansatte opplever å ha en robot som kollega og assistent. Våre funn har blitt presentert ved flere internasjonale konferanser og som vitenskapelige publikasjoner. Halodi, nå 1X Technology har arbeidet frem en ny versjon av roboten som er mindre og lettere vil kunne manøvrere i for eksempel hjemmemiljø (NEO). En robot kan være en viktig fremtidig støtte til helsepersonell og pasienter for praktiske oppgaver. Det er imidlertid behov for mer forskning med lengre perioder med utprøving av en robot i et realistisk miljø, automatisering/ integrering av KI, løse utfordringer knyttet til personvern og hygiene og ikke minst prøve ut ulike metoder for roboten å inngå som en tjeneste i kommunen og på sykehus.

Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om bruk av menneskelignende roboter som assistenter for helsepersonell og ansatte i Norge og for øvrig. Vi kjenner ikke til lignende eksperimenter der roboter har blitt testet med pasienter og helsepersonell i reelle settinger. Det kan se ut som integrering av en robot kan gi mer effektive prosesser og mindre opplevd arbeidstyngde hos ansatte. Pasienter er positive og åpne for å motta robotassistanse. Ettersom roboten fortsatt utvikles har det ikke vært mulig å få en reel kost nytte oversikt, men artiklene beskriver langt på vei aktuelle kontekster for bruk av roboter, aktuelle oppgaver roboten vil kunne være nyttig for og fremmere og hemmere for integrering av en robot som tjeneste Prosjektgruppen har fått nye nettverk som kan være nyttig for fremtidig samarbeid. Den massive media-omtalen kan ha bidratt til mindre teknologiskepsis i befolkningen. Ved Sunnaas Sykehus har prosjektet bidratt til en økt teknologi modenhet hos de ansatte, ved gjentatte intranett saker, interne presentasjoner og fysisk demonstrasjonen av roboten EVE i aksjon. 1X Technology har hatt en markant utvikling gjennom prosjekt perioden. Firmaet har fått flere investorer og økt sin stab fra 12 til 120 ansatte. HIRO prosjektet har vært viktig i samtaler med investorer. 1X produserer nå en ny versjon av roboten, blant annet etter innspill kommet gjennom prosjektet. NEO er mindre, nettere, lettere og har ben i stedet for hjul, dermed vil denne roboten kunne manøvrerer lettere i trange omgivelser som brukeres hjem. Det vil være denne roboten som blir aktuell for en eventuelle videreføring av prosjektet med fokus på implementering.

HIRo proposes a new concept for improving healthcare services through the integration of a humanoid robot platform (EVE R3) to support staff and patients in healthcare contexts: from assisting healthcare staff (for instance caring or handing over equipment needed for medical tasks) to supporting dependent patients in everyday tasks (like fetching objects or guiding them in the facilities). This platform will be based on user needs (both healthcare staff and patients) and integrated with ongoing changes in hospital facilities and municipal services, intending to potentiate their impact on work processes and types of services available. Identifying requirements for deployment and adoption barriers will be crucial to the development of useful and efficient technology that is adopted by both healthcare staff and patients in different settings and for specific tasks. In HIRo we will select concrete contexts in healthcare where several types of tasks and applications of an advanced humanoid robot could be piloted and deployed with a thorough need-finding analysis and assessment process to ensure that the technology is useful and accepted by the end-users and achieves the intended goals. We will provide evidence on the relevance, applicability, efficiency, usability and acceptability of robotics in hospital and homecare settings. Our multidisciplinary team, led by end-users and involving robot developers and experimental and organisational researchers in human-robot interaction and safety, is uniquely suited for the task. Through an integrated approach, we aim to gather empirical evidence for human-robot interaction in both controlled/laboratory settings (e.g. studying aspects such as how robot emotional expressions can impact humans' perception of friendliness and trustworthiness), as well as in realistic simulation of rehabilitation settings/home assistance services (users' perception of the robot's intentions and willingness to collaborate).