Can boar production be beneficial for meat industry, breeding, farmers, animals, the planet and people?

Husdyrproduksjonen står overfor økt fokus på utfordringer relatert til dyrevelferd, arealbruk og utslipp av klimagasser, og behovet for kirurgisk kastrering av hanngris er utfordrende. Hovedårsaken bak kastrering er forebygging av rånesmak, som er en ubehagelig lukt og smak som kan være til stede i kjøtt fra intakte råner. Problemet med rånelukt er forsøkt løst i mange prosjekter. En av hovedutfordringene har vært muligheten til å oppdage androstenon og skatol på en rask og billig måte. I dette prosjektet har vi som mål at nivået av rånelukt på slaktelinjen skal bli detektert, for deretter å muliggjøre sortering av slakt. Sortering gir en ny utfordring, men det gir også muligheter. Man må finne optimale anvendelsesområder for råneslaktene gjennom forskningsbasert produktutvikling. Sortering gir muligheter blant annet gjennom mer ensartet råvare og derav jevnere sluttkvalitet på produkter. Det har vært lagt ned en grundig jobb med en indirekte målemetode for å detektere skatol og androstenon. Oppgaven innebærer at to fagfelt skal utnytte sin kunnskap og sammen skape resultater. Det har vist seg å gi noen utfordringer som har krevd mye tid. Utfordringen er å finne riktig sensor til denne bruken med deteksjon av androstenon og skatol. Androstenon har vist seg å være særlig krevende å jobbe med, og satt på vent inntil videre. For skatol derimot er det gjort en utvikling og sensitiviteten på sensor er god. Det vil si at sensoren klarer å detektere de lave nivåene som er nødvendig for at metoden kan benyttes på slakt. Ulempen er at selektiviteten er på et lite tilfredsstillende nivå når sensor testes på ekstraherte spekkprøver. Dette kommer av at andre komponenter vil gi utslag som indikerer høyere nivå enn reelt for spekkprøven. Androstenon merkes hos personer med «rånegen», de er sensitive for androstenon. Disse er viktige å finne for å vurdere og kvalitetssikre produktutvikling av akseptable produkter for alle, selv de rånesensitive. «Rånepanel» bestående av androstenonsensitive dommere, som også kan vurdere skatol i svinekjøttprodukter, er under oppbygging. Det er utført litteraturstudier av mulig råneprodukter og det er tatt av råvare fra råner til produktutvikling. En av hovedaktivitetene i dette prosjektet inkluderer genotyping av hanngriser født i avlsbesetninger (foredling). Det vil bli forsket på optimalisering av algoritmer som håndterer "big data" relatert til store mengder geonomisk informasjon som kommer fra genotyping av unge råne-seleksjonskandidater. Analyser for skatol og androstenon er iverksatt for å forbedre seleksjonsmodellene for avlsutvikling. Preseleksjon med genotypede ungråner fra foredlingsbesetning fungerer svært tilfredsstillende og vi kan se at vi klarere å oppnå reduksjon i rånelukt. Samt at vi har en økning av årlig avlsframgang på ca 20% i reduksjon av klimagasser og egenskaper relatert til dyrevelferd. En fullskala råneproduksjon i norske avlsbesetninger vil forbedre både genetisk gevinst og redusere risikoen for innavl. Dette betyr seleksjon for lavere rånelukt og smak, blant andre egenskaper relatert til dyrevelferd og reduksjon i utslipp av klimagasser. I dag gjøres kirurgisk kastrering med anestesi, av veterinærer. For bonden, dyrene og samfunnet ville imidlertid produksjon av råner være av verdi for alle som er involvert i svinekjøttforsyningskjeden. Råneproduksjon er gunstig for kjøttproduksjon på grunn av høyere veksthastighet og bedre fôreffektivitet, noe som kan indikere en betydelig reduksjon i klimagasser. I dette prosjektet er dette nå kvantifisert til å være 2,08 kg CO2 ekvivalenter pr kg råneslakt hvilket er 15 % lavere enn klimagasser fra purke og kastratslaktegriser som er på 2,34 kg CO2 ekvivalenter pr kg slakt. Denne forskningen inkludere dokumentasjon av beregning av klimagasser fra norske gårder er publisert i det internasjonale tidsskriftet Livestock Science. Det er utført enkle beregninger på den økonomiske effekten av råneproduksjon. Hvis alle hanngriser i Norge fores opp som råner vil det kunne frigjøre 34 000 dekar og utgjøre om lag 100 mill kr for svinenæringa årlig. Prosjektet har som mål å tilrettelegge for produksjon av intakte råner, og vil arbeide for bærekraftige produksjonssystemer med den beste tilgjengelige vitenskapen om dyrevelferd, miljøet, evnen til å produsere mat av høy kvalitet, med tanke på kjøttkvalitet og mattrygghet, HMS, og økonomi.

The main objective of this project is to use current and new methodology to solve an important production challenge in pork production; boar taint. The project will identify new features and improvements related to boar taint in Norwegian grower-finisher: (1) A new biosensor for boar taint produced and implemented in a commercial slaughter line, and (2) A pre-selection algorithm including genomic estimated breeding values (GEBV) implemented for young male piglets in nucleus breeding herds. This will be achieved through development of a new biosensor which aim to work on-line at commercial slaughterhouses, efficiently evaluating for skatole and androstenone levels in carcasses and meat products. The technology needs to be rapid, precise and low cost. Such a monitoring system will be used to prevent the entrance of tainted carcasses into the food chain, and new recipes will maintain good meat quality. This project offers good opportunities to use GEBV for young male selection candidates by stopping castration of male pigs in nucleus. This requires genotypes of all male piglets born in the nucleus, as well as optimisation of algorithms that can handle Big data related to genomic information coming from genotyping. Main deliverables and results will be increased genetic gain due to the significant increase in the accuracy of pre-selection of young male selection candidates, and reduced level of inbreeding. Among different strategies that have a positive effect on reduction in greenhouse gas (GHG) emissions, a finisher production based on entire males is really promising. GHG very much depends on feed production in pig farming, and boars are known to have very good feed efficiency. In parallel, the economy in all steps of the whole pork supply chain will be evaluated, and key issues will be to find realistic numbers for the benefit and the disadvantages, including socio-economic issues related to how male finishers will influence both consumers and producers.