Morgendagens skoler
Prosjektet «Morgendagens skoler – et samspill mellom arkitektur, pedagogikk og læring» har ved hjelp av casestudier utviklet empirisk kunnskap om hvordan skolers fysiske miljøer brukes og oppleves av forskjellige brukere, og hvordan brukeropplevelsene samsvarer med opplæringas mål og forutsetninger. Sluttrapporten "Morgendagens skoler. Rom for læring, lek og utvikling", presenterer resultater fra prosjektet innenfor fire temaer: arealbruk og planløsning, pedagogikk, lys og lyd. Utvalget av eksempelskoler i «Morgendagens skoler» gjenspeiler hva de fire partner-kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo anser som forbilder for egen skoleplanlegging. Skolene som er valgt ut, har alle elementer som de enkelte kommunene vil hente erfaring fra i framtidige prosjekter.
Studien viser at skolens fysiske miljø påvirker læring, undervisning, resultater og trivsel for lærere og elever, og bygningens kvaliteter påvirker pedagogikken i undervisningen. Fagfeltene pedagogikk, arkitektur og design har definert mye av den nåværende forskningen på skolers fysiske miljø, men forskningen har vært fragmentert og lite tverrfaglig. Det er derfor et stort behov for forskning som først og fremst undersøker sammenhenger mellom fysisk utforming og pedagogikk.
Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker. Innenfor arbeidspakken «pedagogikk og skolebygg», er det gjennomført tre studier for å bygge forskningsbasert kunnskap om bruken og opplevelsen av skolebygget, og hvordan man kan skape et godt og inkluderende fysisk læringsmiljø for alle. I denne arbeidspakken er det også gjennomført en systematisk kartlegging av nyere forskning på feltet.
Videre har vi i arbeidspakken «Arealbruk og planløsning» gjort empiriske undersøkelser i de deltakende kommunene og de utvalgte case-skolene, med mål om å fange opp elever og læreres erfaringer med det fysiske skolemiljøet.
Lysstudien i arbeidspakken om «Lys» understreker viktigheten av et gjennomtenkt dagslysdesign, som ikke bare er i henhold til bygningskravene, men som ser dagslysdesign som et område der flere faktorer spiller inn. Dagslysdesign i skolebygg bør ta hensyn til de ulike aktivitetene som foregår i læringsarealene. Dagslysdesign kan bidra til helse, trivsel og læring.
Arbeidspakken om «Lyd», undersøker hvordan lydmiljøet påvirker elevenes læring og trivsel. Studien har undersøkt akustiske egenskaper i skolebygg, først og fremst i romløsninger som vi forventer vil være mest aktuelle i årene framover. En type støy som har hatt begrenset fokus i litteraturen, er aktivitetsstøy fra elevene selv, som man i økende grad må ta hensyn til når man tilrettelegger for forskjellige aktiviteter innenfor det samme undervisningsarealet.
Et endret syn på barn og unge, læring, kropp samt rollene som elev og lærer, fordrer en annen måte å undervise på og andre rom å undervise i, som inviterer til mer samhandling og mer aktivitet. Vi har blitt mer oppmerksomme på betydningen av å se på sammenhengen mellom endringene i samfunns- og arbeidsliv og hvilke kompetanser skolen bør utruste elevene med. Nye læreplaner er alltid et resultat av samfunnsutviklingen og nye behov, og læreplanene gir føringer for både undervisningsformer og læringsarealer.
«Morgendagens skoler» viser hvor viktig samspillet mellom arkitektur og pedagogikk er for å lage gode skoleanlegg. Utforming av skoleanlegg er komplekse prosesser med mange faktorer som avhenger av hverandre. Godt fundamenterte og gjennomarbeidete tidligfaser bærer frukter når skolebyggene er ferdig realiserte og tatt i bruk. Et gjennomarbeidet rom- og funksjonsprogram er av stor betydning.
Dimensjonering og konkretiseringer av det enkelte skoleprosjekt må defineres i lag med brukere. Gode medvirkningsprosesser der brukernes medvirkning har et definert handlingsrom, danner et godt utgangspunkt for funksjonelle skoleanlegg i både pedagogisk og arealmessig forstand.
Skolebyggene skal legge til rette for fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Vi vet at skolevirksomheten til stadighet er i endring med hensyn til lovgivning, kunnskap om påvirkningsfaktorer og driftsform. Morgendagens skoler må derfor planlegges slik at blant annet utforming av skolens arealer imøtekommer framtidige behov, endringer og variasjoner i elevtall. Elastisiteten er viktig for at gruppestørrelsen skal kunne variere i samsvar med læringsøkt og læringsmål, samtidig som man ivaretar kravet om tilpasset opplæring.
Verdigrunnlaget i opplæringsloven og skolens praksis skal bygge på verdier som samler Norge som samfunn. Arkitektur er et kraftfullt verktøy der valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet og kan bidra til å oppnå viktige samfunnsmål.
Funn fra forskningsprosjektet «Morgendagens skoler» har resultert i anbefalinger som kan bidra til funksjonelle og gode læringsmiljøer for elever og lærere, og arkitektur og pedagogikk som kan møte fremtidens behov.
Verdiskapingspotensialet denne innovasjonen gir for kommunene som skole-eiere er først og fremst knyttet til det å sikre effektiv skoledrift, redusere kostnader ved å velge riktige løsninger med en gang i forhold til nåtidige og framtidige behov.
For andre partnere fra offentlig sektor ligger det et verdiskapingspotensial i å kunne utnytte skolebygget og skolens arealer på flere måter. Morgendagens skolebygg vil kunne være et hjerte i nærmiljøet og møtested mellom generasjoner. Det er sosialt bærekraftig og kan skape verdi også ut over det rent økonomiske. Synergier og utfordringer i dette er identifisert i prosjektet.
For brukerne; ansatte og elever, har prosjektet skapt merverdi gjennom utvikling av læringsmiljøer og uteområder med estetiske kvaliteter. Implisitt i FNs bærekraftmål nr 3: God helse, ligger trivsel og livskvalitet, da helse av WHO (verdens helseorganisasjon) er definert som trivsel og livskvalitet og ikke bare fravær av sykdom. FN`s bærekraftsmål nr 11: bærekraftige byer og samfunn, betyr byer og steder som er bedre å bo i. Samhandling og sambruk av tilgjengelige arealer og ressurser; både menneskelige og materielle, også i våre skoleanlegg, bygger opp rundt disse bærekraftmålene.
Hovedmålet med prosjektet har vært å etablere et kunnskapsbasert fundament for samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og læring. Det skal kunne brukes ved planlegging av framtidige skoleanlegg.
– For oss har det vært nyttig og spennende å være med i prosjektet, forteller Lina Gaski. Hun er avdelingsleder for politiske planer ved byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune.
– Både fordi vi har fått økt kompetanse, men også fordi vi har fått en inngang til å reflektere over de valgene vi gjør når vi lager føringer for hvordan læringsarealene på skolene skal utformes i fremtiden.
Bergen kommune er også midt i arbeidet med å utarbeide ny skolebruksplan. Den er kommunens viktigste dokument for å planlegge skolebygg og fremtidig skolestruktur.
– For vår del er derfor anbefalingene i rapporten ekstra aktuelle, sier hun.
Morgendagens skoler skal legge til rette for fysiske løsninger og læringsformer som stimulerer til elevenes trivsel, motivasjon og lærelyst. Skoleanleggene må støtte læring av den kompetansen som vi trenger i fremtiden og legge til rette for et variert læringsmiljø. Nye skolekonsepter skal sikre at skoleanlegg planlegges, bygges og driftes til det beste for samfunnet.
Prosjektets hovedmål er å gi ny og økt kunnskap om betydningen av det fysiske læringsmiljøet for pedagogikk og utdanningskvalitet. Innovasjonen i prosjektet er knyttet til koblingen mellom pedagogiske mål og hvordan bygningenes fysiske utforming kan bidra til å nå disse målene.
Prosjektets arbeid er derfor strukturert i fire arbeidspakker:
H1 Areal & plan
H2 Pedagogikk
H3 Tekniske løsninger
H4 Rom for læring
Pedagogikk og lærersamarbeid er i endring, og man ønsker i større grad enn før mer variasjon i undervisningsformene og dermed også mer variasjon i den fysiske organiseringen. Gjennom casestudier i de 4 partnerkommunene; Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo, skal prosjektet utvikle forskningsbasert, empirisk kunnskap om hvordan skolers fysiske miljøer brukes og oppleves av forskjellige brukere, og hvordan dette svarer på opplæringas mål og forutsetninger. Gjennom prosjektet skal vi peke på konsekvenser for fremtidig utvikling av nye konsepter for skolebygg.
Kunnskapen skal bidra til tverrfaglig samhandling mellom oppvekstenhet og planleggingsenhet i kommunene, systematisere erfaringer med forsøk samt illustrere forbilder og eksempler til inspirasjon for andre. Verdiskapingspotensialet for kommunene er knyttet til å sikre læringsarenaer som støtter og bidrar til å realisere pedagogiske mål og god skoledrift. Systematisering og spredning av erfaringer kan bidra til å redusere kostnader ved å velge riktige løsninger for framtidens behov og unngå fordyrende ombygginger.
Prosjektet vil evaluere de gode eksemplene, slik at erfaringer og kunnskap kan pløyes inn i planleggingen av morgendagens skoler.
