2024

2023

2022

2021

2020

2019

2016

2015

2014

2013

2012

2009

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Helse- og omsorgsdep

Forsvarsdepartemente

Utdannings- og forsk

Samfunnsvitenskap

Oslo

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

UoH-sektor

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Kjønnsperspektiver i forskning

Utdanning

Anvendt forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Velferd

Tjenesterettet FoU

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Daglig leder

Prosjektet skal bidra til å videreutvikle konseptet og finne samarbeidspartnere til H2020 prosjektet. 

Verdenskongressen som arrangeres i Estonia er en viktig arena for unge ledere, næringslivet og grundere fra hele verden. Målgruppen er bedriftsledere fra aktuelle bransjer som kan jobbe med sine forretningsideer, pitche sine bedrifter og finne nye samarbeidspartnere. Programmet inneholder arrangementer som omfatter tema som digitalisering, innovasjon, utvikling av teknologi, relevante foredragsholdere fra virkemiddelapparattet og næringslivet, samt nettverksbygging med innovasjonsmiljøer og andre bedrifter og grundere. Investeringsseminar, "Investors Day" med hackathon med Matchmaking, bedriftsbesøk og en messe for bedrifter bidrar til å finne samarbeidspartnere til H2020 prosjekt. 

Verdenskongressen arrangengeres for deltakere fra 120 land og har 200.000 ledere og grundere. 

Det søkes om arrangementsstøtte på kr 20.000.

Nettverksbygging og kartlegging av nye samarbeidspartnere i EU innovasjons-, digitaliserings- og investeringsnettverk for H2020 prosjekt

Utvikling av forståelse av innsikt og Aha-opplevelser hos unge barn

Prosjektet vårt tar sikte på å undersøke utviklingen av forståelse for innsikt og aha-opplevelser hos unge barn i alderen 4 til 8 år. Tidligere forskning har vist at barn i denne alderen har begrenset forståelse av blandede følelser og at de gradvis utvikler en forståelse for dette. Vi ønsker å utforske når barn begynner å oppleve aha-øyeblikk og hvordan deres forståelse for innsikt og aha-opplevelser utvikler seg i løpet av utviklingen i alderen mellom 4 år og 8 år.
Vi har gjennomført to studier hvor foreldre har rapportert om aha-opplevelser hos sine barn i alderen 4 til 8 år. Disse studiene inkluderte til sammen over 600 foreledre som ble rekruttert via sosiale medier og forskningsplattformer. Foreldrene rapporterte om både motoriske og kognitive aha-opplevelser hos barna sine. Vi fant en nedgang i forekomsten av motoriske aha-opplevelser med økende alder, mens forekomsten av kognitive aha-opplevelser økte. Resultatene fra disse studiene er publisert i tidsskriftet "Cognitive Development".
Vi har også gjennomført tre andre studier der vi testet barn i alderen 4 til 8 år for deres forståelse av aha-opplevelser. Disse studiene innebar å presentere barna med scenarioer som enten inneholdt en aha-opplevelse eller ikke. Resultatene til den første studien viser at selv de yngste barna forstår at en aha-opplevelse er en positiv opplevelse, men vi har grunn til å anta at de yngste barn også trodde at ideen er allerede løsningen. Denne siste antagelsen har blitt testet i den andre undersøkelsen. Første analyser viser at det finnes en aldersutvikling av forståelsen at en aha-opplevelse handler om en idé og ikke om å ha løst oppgaven. En tredje undersøkelse i samme rekken spurte vi 160 barn i alderen fra 4 til 8 år om aha-opplevelser og testet dem med en oppgave som kan utløse aha-opplevelser. Vi fant samme mønstre som i emosjonsutviklingsforskning, nemlig at barn i alle aldersgrupper har omtrent like mange aha-opplevelser når de løser en oppgave, men de yngste barn bare forstår at aha-opplevelser gir positive følelser. Derimot forstår de ikke at en aha-opplevelse kommer plutselig, handler om en ny idé og at man tror på korrektheten av løsningen til et problem; det er bare de eldste barn som skjønner dette.
I samarbeid med et Finnut-prosjekt har vi undersøkt aha-opplevelser hos ungdomskolelever og deres sammenheng med interesse for matematikk. Vi har testet elevene på forskjellige tidspunkter over en periode på fire uker. Resultatene fra denne studien er foreløpige, og vi er for tiden i ferd med å analysere dataene og skrive en forskningsartikkel.
Gjennom dette prosjektet håper vi å bidra til en bedre forståelse av tidlig utvikling av innsikt og aha-opplevelser hos unge barn. Vi tror at denne kunnskapen kan være verdifull for utviklingen av pedagogiske tilnærminger og undervisningsmetoder som fremmer barns nysgjerrighet, interesse og forståelse i ulike fagområder.
I tillegg til å undersøke aha-opplevelser hos barn, ønsker vi også å utforske deres intuisjon. Vi planlegger å bruke de samme oppgavene som opprinnelig ble utviklet for å undersøke aha-opplevelser, men med en liten vri. Når deltakerne ikke får til å løse oppgaven, vil vi stille spørsmål for å se om de likevel har en intuitiv anelse om strukturen bak oppgaven, selv om de ikke finner den riktige løsningen. Første pilotundersøkelser har testet ut materialet.

Metacognitive feelings is an emerging research topic in psychology. Among the recent phenomena that attracted attention were sudden insight and concomitant Aha-experiences. Nothing is known about the understanding children bring to these phenomena. The planned project uses methods from research on emotion understanding to examine the understanding of insights and Aha-experiences in childhood. It is the first project to explore the development of the understanding of sudden insights and Aha-experiences in children.
We examine four main predictions on the understanding of insights as epistemic states that differ from incremental progress of understanding, the affective consequences of insights, the need to verify insights, and the dissociation between experiencing and understanding Aha-moments.  
In two subprojects, we ask children of three different ages (4, 6, and 8 years) about their understanding of Aha-experiences. The first subproject presents scenarios of insight and non-insight problems and asks children for the reactions of the problem solver; the second subproject presents reactions and asks children to create possible scenarios that could have led to the reaction of the problem solver.
Each subproject consists of three studies, with the only difference that in Subproject 1, the scenario is presented and in Subproject 2 the reaction. 
The first study in each subproject examines whether children understand Aha-experiences in stories about other children. We provide a scenario (or reaction) where a child achieved understanding by insight and examine their understanding of the experience. 
The second study asks about the children's own Aha-experiences. They have to describe their Aha-experience and then to answer the same questions as in the first study.
The final study elicits Aha-experiences in children and tests their understanding immediately after they had an Aha-experience themselves.
The project has implications for both theory and educational practice.

The  Development of Understanding of Insight and Aha-Experiences in Young Children

Hvordan kan interesse for matematikk på skolen og i høyere utdanning økes? Interesse for realfag har lenge vært et problem i norsk utdanning. For å takle denne utfordringen er det viktig å utvikle tiltak som øker interesse for matematikk og andre realfag. Tidligere forskning har vist at ulike tiltak, som personalisering, valg av eksempler og relevansintervensjoner, har en positiv effekt på interesse for realfag. Men det er også visse tiltak som er blitt brukt i matematikkundervisningen uten tilstrekkelig evidens. To av disse tiltakene er å stille spørsmål og å fortelle historier i matematikkundervisningen. Disse to tiltakene har derfor blitt undersøkt i to delprosjekter.
I det første delprosjektet vil vi gjennom eksperimentelle metoder undersøke om det å stille eller lese spørsmål om matematikk kan øke studentenes interesse for faget. Det andre delprosjektet ser på effekten av å skrive eller lese fortellinger i matematikkundervisningen. Dette delprosjektet undersøker ikke bare virkningen, men også de underliggende prosessene.
Vi antar at å lese og særlig å stille spørsmål vekker nysgjerrighet, da man gjerne oppdager et kunnskapshull som man ønsker å fylle. Samtidig knytter det å lese eller utvikle fortellinger rundt matematikkproblemer faget til personlige interesser. Vi måler også læring for å sikre at økt interesse ikke går på bekostning av læringsprosessen. Dette er særlig viktig etter at tidligere studier viste at oppmerksomhetsvekkende bilder kunne øke interesse, men på bekostning av læring.
Prosjektet involverer også lærerstudenter, noe som er spennende da lærere ikke bare må forstå matematikk selv, men også kunne formidle den til elever på en tilgjengelig måte. Vi vil se om en bevisstgjøring rundt formidlingsprosessen kan øke både faglig og didaktisk interesse.
Vi startet prosjektet i mai 2019 med en pilotstudie hvor vi testet en metode for å analysere interesse gjennom måling av ansiktsmuskler. Dessverre viste denne studien at løsning av matematikkoppgaver ikke førte til målbar interesse. 
Vi gjennomførte deretter to online-studier med over 1000 internasjonale studenter for å teste om det er mer interessant å lage eller lese en fortelling. Begge studiene viste at det å skrive en fortelling er mer interessant enn å lese en fortelling. I tillegg viste den andre studien at det å lese en fortelling er mer interessant enn å lese en faglig tekst om det samme. Vi har skrevet et manuskript og sendt det inn til et tidsskrift for vurdering. 
En annen studie med norske lærerstudenter undersøkte om det er mer interessant å skrive eller lese en tekstoppgave i matematikk. Vi sammenlignet det med en kontrollgruppe som fikk oppgaven uten kontekst. Resultatene viste at både å skrive og lese en tekstoppgave er mer interessant enn å bare løse oppgaven uten kontekst. Vi er i ferd med å skrive opp denne studien.
Vi gjennomførte også to online-studier for å undersøke tiltakene lærere bruker for å øke interessen. I begge studiene fant vi at lærere bruker metoder som er enkle å bruke, men som de også syntes var interessante. Dette kan bety at visse tiltak som kan øke både interesse og læring blir underbrukt fordi de er vanskelige å iverksette. Dette er også viktig for de tiltakene vi undersøker i dette prosjektet. Vi er i ferd med å sende inn en forskningsartikkel om denne studien.

As interest in mathematics is low among students at all educational levels, it is  timely to develop interventions aimed at increasing interest in mathematics. 
This collaborative project (UiO; HiOA, HVL) examines two new interventions to increase interest in mathematics with Norwegian student teachers; one is question asking and the other is storytelling. Both have become much advertised in science education but their empirical basis is sparse. 
At a theoretical level, question asking is supposed to increase situational interest because it raises awareness of knowledge gaps, thus increasing curiosity and engagement. Storytelling may increase interest because it embeds abstract principles into a meaningful and personally relevant context. For both interventions, we expect that active conditions where students ask questions or write stories are more effective to raise situational interest than passive conditions where the teacher asks questions or embeds a principle in a story. However, there are limits to cognitive capacity that may impair learning and thus counteract the positive effects on interest.
We examine the effects of question asking (Subproject 1) and storytelling (Subproject 2) on both interest and learning outcomes. The first study in each subproject compares student-generated versus teacher-generated questions or stories, respectively. The second study of each subproject examines the type of questions (factual, conceptual, and control) or the type of stories (subject-specific language versus everyday language, and control). The final studies test interventions, one on question asking and another on storytelling, to translate experimental research into a higher education context.
The project yields new insights into mechanisms that mediate the effects of question asking and storytelling on interest. At a practical level, these interventions will extend the range of possible interventions to increase interest in mathematics in higher education.

Question Asking and Storytelling as Means to Increase Mathematics Interest in Teacher Education

Many educators believe that making learning materials relevant for student's lives leads to student's engagement and better understanding of the subject, but experimental evidence to support that is still lacking (Hulleman & Harackiewicz, 2009). Professor  Judith Harackiewicz and her colleagues developed a teaching method called relevance intervention that has been shown to increase interest (e.g. Durik & Harackiewicz, 2007; Hulleman & Harackiewicz, 2009). Research on relevance intervention has shown that  its effects are not straightforward, and depend on characteristics of the individual and the learning material, like the culture participants come from, their initial interest in specific topic and the type of intervention (Shechter et al., 2011). Results  of Reber et al. (2009) on a method called example choice indicate a potential for increasing students' interest by giving them an opportunity to choose examples they want to work on. Following the work of Hulleman & Harackiewicz (2009) and Reber et al. ( 2009), this project will investigate whether relevance intervention combined with example choice increases students' interest, performance and willingness to learn mathematics in the future. This intervention is expected to help students make connections  between mathematics in classroom and in their everyday lives as well as giving them a choice of topic where they can find those connections. 
The project's goal is to develop a new, combined example choice and relevance intervention appropriate for a Norw egian sample. The project will start with an analysis of the first data on relevance intervention collected in Norway. During the project experimental paradigms for investigating example choice in combination with relevance intervention will be developed  and tested on a sample of students in Wisconsin. This data will serve as a basis for a larger study on the effectiveness of example choice and relevance intervention that will be conducted in Norway after the visit.

Example choice and relevance intervention in teaching and learning mathematics and science

Prosjektet undersøker muligheten for å øke interesse i matematikk på ungdomsskolen. 
Vi prøver ut tre intervensjoner som ser lovende ut til dette formålet: (1) Eksempelvalg er en metode utviklet på Universitetet i Bergen hvor elevene kan velge et eksempel å jobbe med. Hvert eksempel illustrerer det samme matematiske prinsippet, men er tematisk ulike. I våre undersøkelser dreier dette seg om sannsynlighetsregning. (2) Relevansintervensjon ble utviklet i USA og har blitt testet med suksess. I denne metoden blir elevene forklart hvordan læringsmaterialet er relevant for dagliglivet. (3) Personalisering, der innholdet i læringsmaterialet blir tilpasset personlige interesser og preferanser.

Vi har gjennomført fire store eksperimentelle undersøkelser med til sammen rundt 2000 elever om disse problemstillinger. Resultatene av  undersøkelsene viser at eksempelvalg og kontekstpersonalisering er to effektive metoder for å øke interesse. Det var ikke nok å bare presentere interessante eksempler og en form for personalisering som knytter læringsmateriale og oppgaver til hverdagslivet var ikke heller effektivt. Dessuten ble det funnet at relevansintervensjon er bare effektivt hvis ikke kombinert med eksempelvalg -- noe som kunne føre til kognitiv overbelastning. Vi har også funnet forskjeller i individuell interesse mellom jenter og gutter.

Prosjektet er relevant for undervisere på alle skoletrinn, men særlig for ungdomsskolen. Våre funn kan føre til nye undervisningsmetoder og til modifiserte læremidler, både i papirform og digitalt, i matematikkundervisningen.

Sigve Høgheim presenterte noen av disse funnene i april på den årlige AERA-konferansen i Chicago. Marina Hirnstein presenterte funn om eksempelvalg og relevansintervensjon på EARLI-konferansen 2015 i Limassol. Rolf Reber presenterte prosjektet til en delegasjon av kunnskapsdepartmentet som besøkte det pedagogiske instituttet på Universitetet i Bergen i høsten 2014.
 

En artikkel er publisert i tidsskriftet "Contemporary Educational Psychology", to andre er under vurdering. Et annet manuskript er i arbeid og skal sendes inn innen en måned.

Prosjektlederen Rolf Reber har ferdigstilt et bokmanuskript om "Critical Feeling" som bygger på kritisk tenkning men ikke utelukker følelser men prøver å optimere dem for å få bedre personlige og samfunnsmessige utfall. Boken er planlagt å bli publisert i våren 2016 ved Cambridge University Press. Han også hadde foredrag om Critical Feeling samt noen resultater fra prosjektet på University of Southern California i November 2015 og et foredrag om aha-opplevelser som tiltak å øke interesse på Mind Research Institute i Irvine, California. Dessuten sendte han inn et teoretisk manuskript om rollen av processing fluency i pedagogikk, noe som er relatert til prosjekttemaet.

En god populærvitenskapelig framstilling av denne problemstillingen og noen svar fra prosjektet finnes i en artikkel i Aftenposten som fikk gode tilbakemeldinger, skrevet av Sigve Høgheim, en at PhD-studentene i prosjektet: http://www.aftenposten.no/viten/Matematikkinteresse-En-annerledes-utfordring-i-skolen-8052163.html

I boken "Critical Feeling", skrevet av prosjektlederen Rolf Reber og utgitt hos Cambridge University Press (2016), kapittel 8 er viet kritisk følelse på skolen, herunder intervensjoner for hvordan lærere kunne øke interesse med de tre metoder utforsket i prosjektet.
Et annet, kort kapittel i en populærvitenskapelig bok om "Hverdagslivets psykologi", skrevet av prosjektlederen Rolf Reber og publisert i PAX-forlaget, beskriver forskningsresultater fra prosjektet og diskuterer relevansen for skolehverdagen.

Lack of motivation in middle school has been identified as one of the most urgent problems in the Norwegian educational system. The basic idea of the proposed project consists in developing and testing interventions that make mathematics and science instr uction more interesting and thus motivates students to learn.
In collaboration with Judith Harackiewicz (University of Wisconsin--Madison), we examine two recently developed teaching methods to increase interest: Example choice (developed by us) and relev ance intervention (developed by Harackiewicz), in two subprojects. Example choice makes learning of formal principles interesting by providing students with different contents they can choose from and then connecting these contents to the principle to be  learned. Relevance intervention makes learning of principles interesting by relating them to goals related to and relevant for students' everyday life.

Subproject 1: Examining the effects of combination of example choice and relevance intervention on int erest and learning.
This subproject includes three studies:
(1) Combined effects of example choice and active relevance intervention.
(2) Combined effects of example choice and passive relevance intervention.
(3) Implementation of relevance intervention a t school.

Subproject 2: Examining the effects of personalization in connection to example choice or relevance intervention.
This subproject includes three studies:
(1) Effects of personalization on interest and learning and comparison to example choice.
 (2) Development and study of personalized relevance intervention.
(3) Implementation of example choice and personalization at school.

The significance of the projects lies in exploring new methods of making contents interesting by connecting what student s have to learn with the contents and goals they are interested in. The project may pave the way to completely new approaches to increase motivation at Norwegian schools and thus helps solve a major problem.

Two Ways to Increase Student Interest for Mathematics and Science in Education

The basic idea of the proposed project consists in asking students to create quality-assured Wikipedia articles in Norwegian as part of their course assignments in higher education. The quality will be assessed and improved by the lecturers before the art icle is uploaded to Wikipedia.
Writing quality-assured Wikipedia articles as student assignments pursues three goals: (1) to give students assignments that are meaningful and relevant beyond the course and thus increase student interest in the course cont ent; (2) the revisions by lecturers are relevant beyond the individual student because the final text will be publicly available and are predicted to increase lecturer motivation; (3) finally, this scheme benefits society at large by having access to comp rehensive high-quality information about academic topics. 
The funds of the pre-project will be used to prepare a proposal for the main project that will be include a fellowship for a PhD student. This preparations include pilot-testing (120 hours), liter ature search (30 hours), both by a research assistant (RA) and attendance of a conference by the principal investigator (PI).
In the main project, we plan to assess student motivation by using an experimental design and built on our earlier research, the  role of the lecturer, and the quality of the Norwegian Wikipedia.
The implications of writing Wikipedia articles as course assignments are far-reaching. It provides lecturers in higher education with the opportunity to give course assignments whose releva nce goes beyond the educational context. If successful and copied by others, this scheme may provide Norway with a powerful knowledge base that is free for all. Importantly, the quality assurance could improve the quality of scientific Wikipedia contents.  This will benefit all those who have to rely on scientific information without having access to scientific sources, such as middle and high school students, teachers, or students in continuing education.

Writing a Wikipedia article as course assignment

The main goal of the theoretical part is to develop a shared fluency theory of group cohesiveness. This is a large-scale, long-term theoretical project, like the fluency and beauty project which has resulted in our article on the perceptual fluency theory  of beauty. 
The core hypothesis is that people who define themselves as being a member of a group expose themselves to experiences and beliefs within this group, which increases processing fluency for group-specific experiences and beliefs. As a conseque nce, they begin to share a similar feeling of fluency for different group-relevant experiences and beliefs, which facilitates communication among group members. Finally, ease of interaction increases the feeling of affiliation to the group, and cohesivene ss among group members. 
In order to review the body of evidence regarding this theory, we rely on literature from cognitive and social psychology, but also from the humanities and social sciences. This theory helps explain how different cultures may deve lop different beliefs and habits which individuals of a culture process fluently, and why there exist problems when different cultures meet.
The empirical part starts with the claim by Karl Popper that Plato's political views, mainly stated in his Republi c, appealed to intellectuals because the unity of a collective has more aesthetic qualities than the apparent chaos of individualism. We shall develop empirical paradigms that examine this claim.
Our research would shed new light on the efforts of totalit arian systems to unify artistic style and provide insights into the stunning phenomenon that ideas of totalitarian rule attract a wide audience, even among educated people.
The whole project tries to connect group phenomena studied in humanities and socia l sciences with mental processes of individuals. This relates to my earlier work on processing fluency, experienced affect, and truth,  and extends this work in a meaningful way.

A Shared Fluency Theory of Social Cohesiveness

Perceptual fluency is the subjective ease with which people can process incoming information. Several studies have shown that high perceptual fluency is affectively positive: experimental participants preferred stimuli that were easy to process. However, the existing studies with single exposure of stimuli used only neutral stimuli, leaving open whether affective content would moderate the effects of fluency on affective preference. Studies on repeated exposure of stimuli addressed this issue, but the res ults so far are contradictory.
One reason for the contradictory findings lie in the different wording of assessments of affective preference: some expressions, like "attractive" or "beautiful", may elicit a focus on form, yielding more positive evaluation s for negative stimuli with higher fluency. Other expressions, like "liking" or "prefer", may elicit a focus on content, yielding more negative evaluations for negative stimuli with higher fluency.

We test this assumptions in two series of experiments. 
 
In one series, we present pictures of affectively negative stimuli, such as guns. We manipulate perceptual fluency, e.g., by figure-ground contrast, and question focus, e.g., by a priming manipulation in one experiment and by "pretty" versus "liking" in another. 

In another series, we present pictures of faces with emotionally positive or negative (e.g., angry) expressions. Again, we manipulate perceptual fluency, e.g., by figure-ground contrast, and question focus, e.g., by a priming manipulation in on e experiment and by "pretty" versus "liking" in another.

In sum, these findings extend existing findings on processing fluency. For the first time, we expect to demonstrate negative consequences of perceptual fluency on affective judgments if the emotion al valence of a stimulus is negative and if the question focus is on content rather than form.

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Nettverksbygging og kartlegging av nye samarbeidspartnere i EU innovasjons-, digitaliserings- og investeringsnettverk for H2020 prosjekt

Tildelt: kr 19 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Finansieringskilder

Temaer og emner