2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Arbeids- og sosialde

Ukjent

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Nærings- og fiskerid

Nærings- og handelsd

Kommunal-og distrikt

Barne- og likestilli

Helse- og omsorgsdep

Kommunal- og moderni

Diverse

Utdannings- og forsk

Arbeids- og administ

Sosialdepartementet

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Programmer

Frittstående prosjekter

Sverige

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Velferd

FNs Bærekraftsmål

Grunnforskning

Arbeid

Utdanning

IKT forskningsområde

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fagområde

PhD candidate

The distribution and characteristics of the High Arctic Large Igneous Province is still largely debated by the scientific community. In October this year, there was an AGU Chapman conference dedicated to this topic, and leading Arctic experts concluded that more geochemical data, more reliable ages and a better understanding of how widespread the volcanism is, will be needed to specify the relationship between the igneous complexes that were emplaced during the late Mesozoic. As the dolerites found in Svalbard are relatively seen the most accessible outcrops of the HALIP, this area has been chosen for further studies. HALIP on Svalbard occurs in two main belts, the central Spitsbergen dolerite centre and the eastern Svalbard dolerite belt. During a 2019 field campaign, a team lead by Kim Senger visited some of the localities of the central Spitsbergen dolerites, and it was clear from their observations that the area around Ekmanfjorden needs more detailed mapping to improve the quality of the current geological map, to better understand the intrusions, more samples for geochemistry, geochronology and petrology are necessary. To account for this need, a field campaign is planned for 9 days in summer 2020, from the 31st of August to the 13th of September 2020. The result of this fieldwork will be a MSc thesis in collaboration between Lund University and the University Centre in Svalbard. A collaboration between the two institutions is ideal, since UNIS is located close to the field site and can assist with logistics as well as their expertize in Arctic Geology, while the Geology Department of Lund University has access to modern laboratories where the further analysis can be made. This new data will not only be useful for researchers interested in Svalbard, but for whole the scientific community working in the Arctic, and it will be one step further in the goal to successfully characterize and understand the emplacement of the High Arctic Large Igneous Province.

Igneous complex of Ekmanfjorden: an integrated field, petrological and geochemical study

Politikk innrettet mot økonomisk vekst vil være basert på to sentrale målsettinger: i) Å sikre høy produktivitet per arbeidstime, og ii) Å sikre en høyest mulig utnyttelse av landets arbeidskraftressurser. Det er en potensiell motsetning mellom disse to målene. Høy produktivitet per arbeidstime kan oppnås ved å kvitte seg med lavproduktive arbeidstakere. Full sysselsetting – inklusive personer med redusert arbeidsevne – kan neppe oppnås uten at produktivitet per arbeidstaker trekkes ned.

Dette prosjektet vil utvikle analytiske verktøy som legger til rette for analysere produktivitet både fra at privatøkonomisk og et samfunnsøkonomisk ståsted med tanke på

i. Å kunne beskrive virksomheters bidrag til både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk verdiskapning
ii. Å utvikle analyseverktøy som kan forbedre mulighetene for å veie samfunnsøkonomisk nytte mot kostnader ved vurdering av reformer og omorganiseringer
iii. Analysere årsaker til målkonflikter mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet i arbeidslivet, og bidra til kunnskap om hvordan de kan minimeres.

Prosjektet utføres som et samarbeid mellom Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Det består av fire arbeidspakker: 

Den første vil utvikle metoder for å estimere alternativkostnaden til både brukte og ubrukte arbeidskraftressurser, med et fokus på personer med risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Administrative registerdata vil bli benyttet for estimere personers forventede bidrag til verdiskapning, ubetinget av observert arbeidsmarkedstilstand. 

Den andre arbeidspakken vil studere hvordan sysselsetting og alternativkostnader påvirkes av etterspørselssjokk og store konjunktursvingninger.

Den tredje arbeidspakken vil studere virkningen av ulike organisasjonsformer innenfor offentlig sektor, med fokus på eventuelle effekter på yrkesdeltagelse.

Den siste arbeidspakken vil analysere de forventede effektene av automatisering og robotisering.

Policies for economic growth are guided by two aims: i) to enhance productivity per unit of labor, and ii) to ensure maximum utilization of the accessible labor resources. There is a potential tradeoff between these two objectives. Productivity per unit of labor can be improved by laying off the least productive workers, whereas full employment – including persons with limited work capacity – can hardly be achieved without dragging down productivity per unit down.

This project provides an analytical framework for analyzing labor productivity both from a private/firm perspective and from a social efficiency perspective in order to 

i.	facilitate a characterization of firms in terms of their private and social contribution to value added, 
ii.	provide tools for improving cost-benefit-analyses of already implemented and/or considered market reforms or reorganizations, and 
iii.	assess the origins of any conflicts between private and social efficiency, and provide guidance to how they can be minimized. 

The project will develop a method for estimating the opportunity cost of used and unused labor resources in the economy, with a focus on marginal labor. We then plan to use this (and other) tools to examine the consequences of various technological, market, and political shocks to the labor market, and how institutional characteristics affect the consequences of such shocks with respect to labor market inclusion. We focus on technological progress embedded in digitalization and automation, imported shocks to the economy, and effects of outsourcing and privatization of public services.

Labor market inclusion and labor productivity

Hovedmålene for dette prosjektet er å bidra til økt kunnskap om faktorer som er av betydning for intergenerasjonell mobilitet, å karakterisere de siste tiårenes endringer i mobilitetsmønstre, og eventuelt å identifisere mekanismene bak slike endringer. Spesielt vil vi ha fokus på institusjonelle forhold som er av betydning for hvorvidt vi klarer å skape et samfunn der alle har like muligheter til å lykkes i arbeidslivet. 
Nedenfor gir vi et kort sammendrag av noen utvalgte forskningsresultater så langt i prosjektet.

I artikkelen «The Rising Influence of Family Background on Early School Performance» undersøker Simen Markussen og Knut Røed hvordan sammenhengen mellom familiebakgrunn (målt ved foreldres inntektsrang) og barnas tidlige skoleutfall (målt ved oppnådd rang i fordelingen av grunnskolepoeng) har endret seg over tid. Forfatterne viser at denne sammenhengen har blitt sterkere de siste tiårene, og spesielt at barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har sakket akterut. Dette har skjedd til tross for at offentlig politikk knyttet til barnehageutbygging og økt lærertetthet i skolen har bidratt til utjevning. Den økende innflytelsen av foreldrenes inntektsrang kan delvis forklares med en styrket intragenerasjonell sammenheng mellom foreldres inntektsrang og utdanning, ettersom utdanningsprestasjoner har en arvelig komponent. Likevel gjenstår en betydelig økning i påvirkningen av familiebakgrunn som ikke kan «kontrolleres bort» ved hjelp av observerte kjennetegn. En mulig forklaring kan være at foreldre i økende grad involverer seg i barnas utdanning som en rasjonell respons på at avkastningen av utdanning synes å ha økt. Artikkelen er publisert i tidsskriftet the Economics of Education Review.

I artikkelen «Educational expansion reforms and intergenerational educational mobility in Norway» undersøker Adrian Farner Rogne hvordan utbyggingen av høyskoler i Norge har påvirket intergenerasjonell mobilitet i utdanning. De fleste tidligere studier av økt utdanningstilbud er basert på analyser av aggregerte trender i oppnådd utdanning og mobilitet, og overser den geografiske dimensjonen. Den geografiske plasseringen av høyskoler og den lokale tilgangen til høyere utdanningsinstitusjoner kan ha hatt stor betydning for lokale mønstre i utdanningsmobilitet mellom generasjoner. Rogne studerer de lokale virkningene av store utdanningsreformer som fant sted mellom 1969 og 1993 i Norge, og som resulterte i en massiv desentralisering av høyere utdanning. Artikkelen kombinerer nyutviklede i forskjell-i-forskjeller-metoder, detaljerte data om etablering og oppgradering av utdanningsinstitusjoner, og registerdata om sosial bakgrunn og utdanning. Resultatene tyder på at utbygging og oppgradering av lokale høyskoler hadde liten eller ingen innvirkning på utdanningsmobilitet mellom generasjoner lokalt. Artikkelen avslutter med en teoretisk diskusjon av hvilke mekanismer som kan være relevante for å forstå vedvarende ulikheter i utdanningsoppnåelse. Artikkelen er innsendt til vitenskapelig tidsskrift, og kan leses her: https://osf.io/preprints/socarxiv/athxq/

Artikkelen «The intergenerational transmission of social benefit and disadvantage: comprehensive evidence on association of parents and children’s educational achievements, class, earnings, and status» er skrevet av Arne Mastekaasa og Gunn E. Birkelund. Den beskriver sammenhengene mellom fire familiebakgrunnsindikatorer, foreldrenes klasse, status, inntekt og utdanning på den ene siden og de tilsvarende utfall for barna på den andre. Den utvider også tidligere forskning på forskjeller i familiebakgrunnseffekter på ulike nivåer av barnas utdanning, og sammenligner prediksjonskraften til de sosiale bakgrunnsmålene med hensyn til barnas sannsynlighet for selv å nå bunnen eller toppen på alle utfallsmålene. Artikkelen bruker norske administrative data for nærmere 500 000 personer født mellom 1961 og 1970. Analysene viser at foreldres utdanning er en mye sterkere prediktor for alle utfall enn deres sosiale klasse- og statusposisjoner – både hver for seg og sammen. Foreldreutdanning overgår også foreldrenes inntekter, bortsett fra når også barnas utfall er inntekt. Foreldrenes pre-markedsegenskaper ser derfor ut til å være viktigere enn deres arbeidsmarkedsprestasjoner for barnas resultater. Et annet viktig funn er at prediksjonskraften til sosial bakgrunn ofte er ganske lik for gunstige og ugunstige utfall. Bunninntekter er imidlertid mye mindre knyttet til sosial opprinnelse enn toppinntektene. Artikkelen er publisert i European Societies.

The primary objectives of this project are to enhance our knowledge about the determinants of intergenerational mobility, to characterize recent changes in mobility and the causes behind them, and to assess the influence of institutions and policies in the shaping of equality of opportunities. Equality of opportunities is a widely accepted aim of economic and social policies. It implies that offspring born into poor families have the same chances in life as those born into richer families, and thus that there is high degree of intergenerational mobility. Recent empirical evidence has indicated that intergenerational mobility has come under pressure in Norway, and that people born into the poorest families have fallen behind in terms of employment, earnings, and a range other of quality-of-life indicators. This project examines the sources behind this development, and provides a systematic empirical assessment of the determinants of mobility, both in terms of external influences, such as technological developments, trade and, migration, and in terms of institutional factors, such as the organization of childcare and education, the degree of wage compression, integration policies, and the overall income and wealth inequality. 

The project is empirical, and will primarily be based on administrative register data from Norway, covering labor market and educational outcomes for three generations. It has a strong comparative component in that it will compare mobility trends in Norway and Sweden, with the aim of identifying the institutional origins of observed differences. In particular, we are interested in examining whether the Swedish policy of subsidizing the demand for low-skill workers have succeeded in preventing the apparent falling-behind of the lower classes observed in Norway.

The project is inter-disciplinary. It has a strong methodological component, and will seek to assess the various “class concepts” encountered within economics and sociology.

Intergenerational Mobility and Labor Market Inclusion

Prosjektets hovedmål har vært å identifisere og analysere mekanismene bak reduserte sysselsettingsrater i yngre aldersgrupper, herunder den forsterkede sammenhengen mellom sosial bakgrunn og sysselsetting.

Siden midten av 1980-tallet har sysselsettingsratene blant unge og middelaldrende personer i Norge falt på en måte som er høyt korrelert med familiebakgrunn. Mens det har vært et markert fall i sysselsettingen blant personer som har vokst opp i familier som ligger nederst i inntektsfordelingen, har sysselsettingen vært stabil blant personer som har vokst opp i mer velstående familier. Et sentralt element i prosjektet har vært å kombinere lærdom fra forskning om sosial (intergenerasjonell) mobilitet med lærdom fra forskning om vridninger i etterspørsel etter arbeidskraft pga. endringer i teknologi, handel, og migrasjon. Vi har også hatt som mål å studere utdanningssystemets rolle. 

Noen utvalgte resultater fra prosjektet:

Familiebakgrunn og skoleresultater: Vi finner at familiebakgrunn har fått økende betydning for karakter- og eksamensresultater i ungdomsskolen. Spesielt viser vi at barn som har vokst opp i de fattigste familiene har sakket akterut. Dette har skjedd på tross av en massiv barnehageutbygging som har flyttet mye av barneoppdragelsen fra familien til fellesskapet og på tross av at skolene er tilført økte lærerressurser per elev. Vi viser at både barnehageutbygging og økte lærerressurser i skolen har bidratt til å øke den sosiale mobiliteten. Når mobiliteten likevel har blitt svekket kan en mulig forklaring være at avkastningen av utdanning har økt over tid, og at dette har fått foreldre til å involvere seg sterkere i barnas skolegang.

Innvandring og sosial mobilitet: Vi finner at innvandring fra lavinntektsland til Norge har bidratt til å redusere den intergenerasjonelle økonomiske mobiliteten blant norskfødte, mens innvandring fra høyinntektsland har bidratt til å øke den sosiale mobiliteten. Siden det er innvandring fra lavinntektsland som har dominert tilflytningen til Norge de siste tiårene har innvandringen alt i alt har bidratt til å redusere den intergenerasjonelle mobiliteten.

«Overutdanning»: Vi finner at det de siste tiårene har vært en tilbøyelighet til økende «overutdanning» i det norske arbeidslivet, ved at stadig flere har mer utdanning enn det vi anslår som nødvendig i sitt yrke. Tilbøyeligheten til overutdanning har en klar sosial gradient, ved at omfanget av overutdanning stiger med foreldrenes inntektsrang. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og senere yrkesinntekt har blitt sterkere over tid, men dette skyldes i hovedsak at utdanning har fått økende betydning for sannsynligheten for overhodet å komme i arbeid. Gitt at man er i arbeid har sammenhengen mellom utdanning og inntekt vært ganske stabil.

Innvandreres suksess i arbeidsmarkedet og betydningen av inntektssikring: Innvandrere fra lavinntektsland har lavere sysselsettingsrater enn jevnaldrende norskfødte, og er i større grad avhengige av inntektssikring. Ved å analysere en tidligere omlegging av inntektssikringen for personer med nedsatt arbeidsevne (det som i dag kalles arbeidsavklaringspenger) undersøker vi om de økonomiske insentivene nedfelt i inntektssikringen påvirker innvandrere og norskfødte ulikt. Resultatene tyder på at innvandrere i gjennomsnitt er mer følsomme for nivået på ytelsen, dvs. at deres framtidige arbeidsinntekt påvirkes sterkere av ytelsesnivået enn det som er tilfelle for norskfødte. Dette ser i hovedsak ut til å være forårsaket av at innvandrere i gjennomsnitt har mindre å vinne på å være i jobb enn norskfødte. 

Voksenfullføring av videregående utdanning: Vi finner at sammenhengen mellom foreldres utdanning og barnas tilbøyelighet til å fullføre videregående utdanning blir svakere ettersom barna blir eldre, og at den ved alder 40 er om lag 35% svakere enn ved alder 20. Vi finner også at mer erfaringsbaserte veier til videregående utdanning (dvs. voksenlærling- og praksiskandidatordningene for yrkesfag) benyttes særlig hyppig av barn av foreldre med lav utdanning. Dette betyr at institusjoner som tilbyr muligheter for å få sertifisert kvalifikasjoner man reelt sett har opparbeidet seg i arbeidslivet, og ikke på skolebenken, bidrar til å styrke den sosiale mobiliteten. 

Hypergami: Vi undersøker hvordan kvinner og menn matches i par (ekteskap og/eller felles barn), og diskuterer mulige virkninger på lønnsgapet mellom kvinner og menn. Vi finner en tendens til at menn og kvinner i Norge matches slik at han i gjennomsnitt har en høyere sosioøkonomisk rang enn henne, der sosioøkonomisk rang er basert på foreldrenes inntektsrang i sin generasjon. Dette kan bety at mannen i gjennomsnitt har et større inntektspotensial enn kvinnen, og dermed gi et insentiv til at hans yrkeskarriere prioriteres foran hennes. 

En nærmere beskrivelse av forskningsresultater fra dette prosjektet med referanse til de aktuelle publikasjonene kan finnes her: https://www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=1191

The project seeks to identify and assess societal and labor market trends that can explain the recent decline in prime-age employment and the sharp increase in its social gradient. 

The starting point is the observation that prime-age employment rates have declined sharply since the mid-1980s in a way that is highly correlated with family background. While employment rates have dropped quite spectacularly for young adults born into the poorest families in Norway, they are more or less unchanged for those born into wealthy families. The main idea of the project is to combine insights from research on social (intergenerational) mobility with insights from research on the impacts of skill-biased changes in labor demand and supply, to improve our understanding of the causal mechanisms behind the observed changes in employment patterns.

The project is empirical and will take advantage of extremely rich longitudinal administrative register data from Norway. It consists of three sub-projects.

The first sub-project examines whether skill-biased changes in the demand/supply of labor generated by longitudinal and spatial variation in immigration patterns can explain the decline in prime-age employment and the rise in disability program participation in a way that fits with the steep increase in the social gradients. 

The second sub-project studies the role of education. It asks how the expansions of publically provided child-care and recent educational reforms have affected the social gradient in educational achievement and through that potentially also labor market performance. In this part of the project, we will also examine trends in overeducation (mismatch) in the Norwegian labor market. 

The third sub-project examines the behavior of employers. It focuses on how employers' efforts to invest in long-term employee relationship - e.g. in terms of offering apprenticeships and develop inclusive work environments - depend on the ease by which they can find new employees.

The decline in employment and the rise of its social gradient

Prosjektet har analysert samfunnsmessige utviklingstrekk som representerer e nye utfordringer for et likhetssøkende velferdssamfunn. Prosjektet studerer forhold knyttet til arbeidsmarkedet, helsetilstanden, og familiesituasjonen, med fokus på mekanismer som påvirker utviklingen i sosial (intergenerasjonell) mobilitet og ulikhet. 
Her følger en stikkordsmessig oppsummering av de viktigste forskningsresultatene fra prosjektet. Mer informasjon om hvert enkelt forskningsfunn finnes på prosjektets hjemmeside http://www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=1178

?	Yrkesinntekter blant menn i Norge blir stadig mer ulikt fordelt. Rundt 1980 utgjorde den gjennomsnittlige forskjellen i yrkesinntekt mellom to tilfeldig utvalgte 40-årige menn om lag 50 prosent av gjennomsnittsinntekten for alle menn. I 2010 hadde den gjennomsnittlige parvise forskjellen for denne aldersgruppen økt til ca. 70 prosent av gjennomsnittsinntekten.
?	I studier av sammenhengen mellom egne og foreldres økonomiske utfall for personer født i perioden 1952-1975, ser vi tegn på en svakt fallende intergenerasjonell mobilitet blant menn og en sterkt fallende mobilitet blant kvinner.
?	I bunnen av foreldreinntektsfordelingen har mobilitet falt markert: Menn født inn i de 10 % fattigste familiene har sakket akterut på mange arenaer som uttrykker livskvalitet: inntektsrang, inntektsandel, forbruksmuligheter, sysselsetting, helse (målt ved risiko for uføretrygd), forventet levealder, og sannsynlighet for finne en livsledsager. Også kvinner i denne gruppen har sakket akterut på disse arenaene, med unntak av sannsynlighet for å finne en partner.
?	En viktig årsak til fallende mobilitet i bunnen av foreldreinntektsfordelingen ser ut til å være at utdanningsressurser er blitt mer ulikt fordelt og at betydningen/avkastningen av utdanning har økt kraftig. Vi påpeker at stadig høyere utdanningskrav i arbeidsmarkedet har hatt som konsekvens at betydningen av foreldres støtte og hjelp har økt, og dermed også betydningen av handicappet knyttet til å bli født inn i en familie med begrensede ressurser. 
?	En annen viktig årsak til fallende sosial mobilitet er knyttet til innvandring. Innvandring fra lavinntektsland bidrar til å svekke den sosial mobiliteten blant norskfødte, mens innvandring fra høyinntektsland bidrar til å øke den sosiale mobiliteten. Disse mønstrene oppstår fordi innvandrere fra lavinntektsland i større grad konkurrerer i arbeidsmarkedet med norskfødte fra lavere sosiale lag, mens innvandrere fra høyinntektsland konkurrerer med norskfødte fra høyere sosiale lag. Fordi innvandringen alt i alt har vært høyere fra lavinntektsland enn fra høyinntektsland har den bidratt til å redusere den sosiale mobiliteten i Norge de siste tiårene. 
?	Den sosiale sorteringen inn i foreldreskap er blitt svakere over tid, dvs. at ulikheten mellom ektefellers familiebakgrunn viser en økende tendens. Dette betyr at en stadig mindre andel av barna har to foreldre som begge kommer fra lavinntektsfamilier. Dette har hatt en gunstig utvikling på barnas gjennomsnittlige skoleresultater.
?	Måten menn og kvinner matches på preges av hypergami, dvs. at det innen foreldrepar/ektefeller er en tendens til at mannen har en høyere posisjon i den mannlige inntektsfordelingen enn kvinnen har i den kvinnelige inntektsfordelingen. Dette kan gi par et insentiv til å prioritere mannens yrkeskarriere over kvinnens, og dermed bidra til å forklare kjønnsforskjeller i lønn og inntekt.
?	Den sosiale sorteringen inn i nabolag har blitt noe sterkere over tid, dvs. at bosettingsmønsteret er blitt mer segregert med hensyn til innbyggernes inntektsnivå. 
?	For barn har det mest gunstig effekt på skoleresultater å vokse opp i et nabolag med middels inntektsnivå. Det har like stor negativt effekt å vokse opp i de rikeste som i de fattigste nabolagene. 
?	Det er visse indikasjoner på at helseproblemer (målt ved lav fødselsvekt) utgjør et økende handicap for å kunne lykkes i arbeidsmarkedet.
?	Størrelsen på en midlertidig helserelatert trygdeytelse (rehabiliteringspenger, attføringspenger, arbeidsavklaringspenger) påvirker varigheten av trygdeforløpet. En økning i ytelsen på 10 prosent medfører ca. 3 prosent lengre varighet.
?	Det såkalte kvalifiseringsprogrammet (KVP) har bidratt til å hjelpe deltakerne ut av fattigdom og inn i arbeid. Våre effektanslag tilsier at sannsynligheten for å være sysselsatt fire år etter programstart øker med 15-20 prosentpoeng som følge av KVP-deltakelse. 
?	Mer aktiv bruk av betingelser (for eksempel i form av deltakelse/aktivitet) for unge sosialhjelpsmottakere bidrar til lavere utbetaling av sosialhjelp til ungdom og større tilbøyelighet til å gjennomføre videregående skole. Det bidrar også til mindre ungdomskriminalitet.
?	Tendensen til fallende IQ-nivå i den norske befolkningen skyldes miljøfaktorer, og ikke genetiske faktorer.
?	Innfasing av kommersielle TV-kanaler fra tidlig 1980-tall er en miljøfaktor som har bidratt til fallende IQ-nivå.

The project seeks to evaluate societal forces that challenge the Norwegian egalitarian welfare state model. It identifies three arenas for change:

Labor market: Technological developments, intensified competition, and free movements of labor within Europe may affect forces of labor supply and demand in ways that impede labor market success among individuals with reduced work capacity.  

Health distribution: We see signs of polarization among the young and a scope for rising inequality in life-time earnings caused by differential employment opportunities among the old.

The family: Changing marital sorting patterns are likely to affect intra-generational inequality across households, as well as the inter-generational transmission of human capital and wealth.

These arenas for change will be addressed in three work-packages. The project is primarily empirical, drawing on merged longitudinal data from administrative registers describing the life histories of individuals and firms over a 15-20 year period.
 
The project has a clear focus on identifying causal mechanisms that are of interest from a policy perspective. For example: 

- Has the open European labor market changed firms' incentives for hiring and keeping marginal workers, and to what extent are their practices affected by labor market regulations and social insurance design? 

- How can we expect added healthy life-years to be distributed, and will differences in opportunity and ability to work beyond the standard retirement age become a major source of inequality in life-time earnings?

- Is the pattern of marital sorting changing in ways that cause increased inequality and/or less social mobility?

The big research challenge is to sort out causality from selection. The project therefore focuses on identifying truly exogenous variation in key explanatory variables, and on research strategies designed to quantify key causal mechanisms of interest.

Egalitarianism under pressure? New perspectives on inequality and social cohesion

The project will be part of my Ph.D. work associated with the Frisch Centre's project "Labor Market and Social Insurance in Norway" financed by the Norwegian Research Council's program Welfare, Working Life and Migration (VAM). Norwegian welfare and labor  market policy is governed by two overriding aims: To prevent poverty and to promote participation and self-sufficiency. While these two policy goals normally can be viewed as highly compatible, there is also an inherent conflict: Elimination of poverty w ill inadvertently imply a decent income even for those who do not work. This may encourage some individuals who are (or could have been) capable of supporting themselves by working, to instead rely on social insurance.

UC Berkeley and the Centre for Labo r Economics (CLE) provide a unique environment for working with the issues outlined above. I have received an invitation from David Card to visit the centre for one semester. Card is a world leading labor economist, and has worked extensively on welfare r eform, labor supply, minimum wages, evaluation of social programs, unemployment and a range of other topics. Card is also program director for the Labor Studies program at the National Bureau of Economic Research (NBER). The CLE is also home to resident a nd visiting faculty and graduate students who specialize in labor economics. The working environment at the CLE will prove very beneficial to my work on my dissertation.

While at the CLE, I also plan to attend courses offered by the graduate program in e conomics at UC Berkeley not available in Norway. I will be attending the two weekly seminar series supported by the CLE: a labor lunch series and a weekly labor seminar. Finally, the stay at UC Berkeley and CLE will provide opportunities for more informal  exchange with other labor economists and graduate students working in the field of labor economics, both people based in the US and in other countries.

Workers, Firms and Social Insurance

Eksempler på forskningsresultater fra dette prosjektet:
-	Tilbøyeligheten til selv å benytte trygdeytelser påvirkes av trygdebruken blant naboer, tidligere klassekamerater, og andre i ens sosiale nettverk.  De sosiale interaksjonseffektene er større når man betrakter enkeltytelser i isolasjon enn når man betrakter samlet trygdebruk (uavhengig av type ytelse).
-	Ufrivillig tap av arbeid innebærer en markert økning i risikoen for å bli uføretrygdet.  For menn innebærer jobbtap om lag en fordobling av uførerisikoen de neste fire årene, alt annet likt. For kvinner øker risikoen med om lag 50 %.
-	Adgangen til å motta dagpenger når man er undersysselsatt og (fortsatt) leter etter mer arbeid, bidrar til å forkorte lengden på samlede dagpengeperioden. Det at man på denne måten får en (liten) fot innenfor arbeidslivet bidrar til å øke sannsynligheten for overgang til full jobb.
-	Det ser ikke ut til å være noen årsakssammenheng mellom tidspunktet for pensjonering og levealder.
-	Barn av innvandrere har høyere risiko for droppe ut av skolen uten fullført videregående utdanning.  Gapet mellom innvandrere og norskfødte har imidlertid minsket betraktelig de siste 20 årene, og andregenerasjons-innvandrere nærmer seg raskt utdanningsmønsteret til norskfødte.

Et mål med dette prosjektet har vært å diskutere betydningen av ulike atferdsrisiko-problemer ved eksisterende inntektssikringsordninger, og å evaluere mulige strategier for å minimere målkonflikten mellom økonomisk trygghet og insentiver til arbeid. Basert på en gjennomgang av eksisterende faglitteratur, så vel som egen forskning, har deltakere i dette prosjektet tatt til orde for en omlegging av sosiale inntektssikringsordninger i retning av å gi personer med nedsatt arbeidsevne tilpassede jobbtilbud istedenfor bare en inntektsoverføring. Det er også fremmet et konkret forslag til reform, basert på bruk av graderte uføreytelser som innvilges på betingelse av at mottakeren stiller sin gjenværende arbeidsevne til disposisjon for arbeidsmarkedet. I tilfeller der det ikke kan oppdrives egnede jobbtilbud i det ordinære arbeidsmarkedet, foreslås det at det gis tilbud om tilpasset arbeid i offentlig sektor.  


The project aims at evaluating the empirical relevance of various disincentive effects generated by the Norwegian social insurance system, and to examine strategies for minimizing these effects by means of institutional design (e.g., activation schemes, c heck-points, monitoring, and gate-keeping). The key empirical strategy is to exploit random-assignment-like variation in non-experimental administrative data to identify the causal effects of interest. The project description identifies a number of policy -relevant research topics where we argue that this empirical approach is viable. For each research topic, we explain our basic identification strategy. The project also aims at initiating randomized controlled experiments to evaluate the impacts of altern ative social insurance regimes, particularly with respect to the timing of check-points and interventions. We emphasize that this approach requires consent and support from the appropriate authorities. 

While focusing on policy-relevant applications, the  project has a strong methodological focus. Our ambition is to contribute significantly to methodological improvements in evaluation techniques built on non-experimental data. If randomized controlled trials are implemented, they will serve as a benchmark  towards which the success of non-experimental evaluation techniques can be measured.

The Research team comprises Professor Knut Røed, Professor Bernt Bratsberg, Professor Oddbjørn Raaum, and Simen Gaure, all experienced senior researchers at the Frisch  Centre who regularly publish in scientific journals. It also comprises Professor Trond Petersen at the University of California, Berkeley. While the Frisch Centre researchers have their expertise in economics and mathematics, Petersen has his primary expe rtise in Sociology. The project will finance one Doctoral Student.

The project also involves significant network activities, particularly with colleagues in Sweden and the United States.

Social Insurance and Labor Market Inclusion in Norway

Se vedlagte resultatrapport, der vi har tillatt oss å ta med noen flere resultater (som det ikke var plass til i web-skjemaet)

Fra søknad per 25.11.2009: 
The purpose of the present research proposal is to examine entrepreneurship and firm-formation in Norway, with particular emphasis on the gender gap. Our starting point is that entrepreneurship is important because the entrepreneurs play a vital role in f orming our future economic environment. Successful entrepreneurs create jobs and wealth, which may gain not only themselves but also their prospective employees and the society as a whole. They also determine what kind of jobs that will be available to fu ture workers. The reason to focus on the low entrepreneurial rate among women is thus (at least) twofold. First, the low rate may indicate that there is a large pool of entrepreneurial talent which is not efficiently utilized in today's society. Second, i f female entrepreneurs create different kinds of jobs than male entrepreneurs, more in line with female interests and values, then increasing the current low female entrepreneurial rate through policy measures may have a positive effect on future labor ma rket opportunities for women.

The empirical starting point for this proposal is a comprehensive set of merged administrative data that we have developed over the past few years as part of an ongoing research project. It contains detailed longitudinal inf ormation about individuals and firms, as well as the linkages between them in the form of jobs and ownerships. We intend to examine both individual entrepreneurship and the establishment of new firms (e.g., in the form of "spin-offs"), viewing individuals  and firms as the key decision entities, respectively. The analyses will focus on how entrepreneurship decisions are determined both by the opportunities for entrepreneurship, as embedded in human capital, family wealth and liquidity/credit constraints, a nd by incentives for entrepreneurship, as reflected in the expected economic reward (relative to alternative options).

Fra søknad om prosjektutvidelse av 21.5.2014:
This proposal extends and expands the research activities within the Frisch Centre project "Entrepreneurship and Gender in Norway" (grant # 201336). The primary purpose of the ongoing project is to identify and quantify the mechanisms behind the large gen der gap in entrepreneurship. Our new proposal is at the heart of the MER program plan, with a strong focus on gender differences in start-up propensity as well as in entrepreneurial performance/behavior. It also focuses on the roles of non-tangible assets , particularly related to social capital. It represents a direct continuation of ongoing ? and in our view promising ? research activities. 

The main purpose of the project extension is to evaluate empirically the role of social networks and social capit al in the determination of entrepreneurship attempts. The project is motivated by the observation that female entrepreneurship appears to be much more common in areas where there already are many female entrepreneurs. If there is a causal component in thi s relationship, it is possible that parts of the large gender gap in new entrepreneurship can simply be explained by the corresponding gender gap in already existing businesses. The methodological challenge is to disentangle the peer effect that possibly  could lie behind this pattern from confounding factors such as differences in regional industry composition. The main strategy pursued in this project is to use a fixed-effects methodology that focuses on the timing, rather than the occurrence, of entrepr eneurship attempts within identifiable networks such as neighbors, schoolmates, or previous colleagues.

Entrepreneurship and Gender in Norway - Entrepreneurship, Gender and Social capital

Norsk
Betydningen av økonomiske insentiver for varighet og resultat av arbeidsavklaring
Med basis i en omlegging av beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger i januar 2002 undersøker vi i hvilken grad stønadsnivået påvirker varighet og  utfall av rehabiliteringsforløp. Vi finner at stønadsnivået har betydning for hvor raskt mottakerne kommer i arbeid. Resultatene indikerer at 10 % høyere ytelse gir opphav til ca. 3,5 % lavere overgangsintensitet til arbeid. Samtidig reduseres også overga ngsintensiteten til alternative stønader, slik som varig uføretrygd og dagpenger for arbeidsledige. 
Artikkelen er skrevet av Elisabeth Fevang, Inés Hardoy og Knut Røed, og har tittelen «Getting Disabled Workers Back to Work ? How Important are Economic  Incentives?». Den er utgitt som IZA Discussion Paper No. 7137 (2013).

Myke og harde begrensninger i dagpengeordningen
Basert på en stor reform av den norske dagpengeordningen i 1997 undersøker vi hvordan graden av aktivitetsorientering og maksimal var ighet av dagpengeytelsene påvirker varighet og utfall av dagpengeforløp. Et hovedfunn er at høy grad av aktivitetsorientering og begrensninger i den den passive dagpengeperioden bidrar til å få mottakere raskere over i arbeid. Selv om det synes å være vik tig med begrensninger i den passive dagpengeperioden ser det ikke ut til at den samlede tiden man kan få en eller annen form for stønad har så stor innvirkning på ledighetsforløpene. Det viktige er med andre ord at det ikke går for lang tid uten at det st illes krav om en eller annen form for aktivering. 
Artikkelen er skrevet av Knut Røed og Lars Westlie, og har tittelen "Unemployment Insurance in Welfare States: The Impacts of Soft Duration Constraints?". Den er publisert i the Journal of the European E conomic Association (2012).

Jobbsøking og jobbkvalitet
Vi undersøker hvordan utformingen av ordningen med dagpenger under arbeidsledighet påvirker varighet og utfall av arbeidsledighetsperioder. Vi finner bl.a.: i) at tid benyttet på jobbsøking bidrar  til bedre jobbmatcher det første halvåret av en søkeperiode; ii) at kravene knyttet til aksept av en ny jobb faller markert når dagpengeperioden nærmer seg slutten, iii) at deltakelse i arbeidsmarkedstiltak medfører lengre søkeperiode, men også  bidrar t il høyere sannsynlighet for å finne en jobb og til bedre jobbmatcher. 
Artikkelen er skrevet av Simen Gaure, Knut Røed og Lars Westlie, og har tittelen «Job Search Incentives and Job Match Quality? Den er publisert i Labour Economics (2012).


Engelsk :
Getting Disabled Workers Back to Work ? How Important are Economic Incentives?
We investigate the impacts of economic incentives on the duration and outcome of temporary disability insurance (TDI) spells. The analysis is based on a large quasi-experim ent in Norway, with a complete overhaul of the TDI benefit system. Our findings show that the labor supply of TDI claimants responds to both the benefit-level and to the level of local labor demand. The estimated elasticity of the employment hazard with r espect to the benefit level is ? 0.3. We also find that the level of TDI benefits significantly affects the transition rate to alternative social insurance programs such as permanent disability and unemployment. 
The article is written by Elisabeth Fevan g, Inés Hardoy og Knut Røed. It is available as IZA Discussion Paper No. 7137 (2013).

Unemployment Insurance in Welfare States: The Impacts of Soft Duration Constraints
Based on a major reform of Norwegian unemployment insurance (UI), we examine the b ehavioral impacts of soft and hard UI duration constraints. A constraint is interpreted as hard if a claimant cannot rely on any form of income support after exhaustion, and as soft if UI is replaced by follow-on benefits or participation in active labor  market programs (ALMP). We find that both hard and soft constraints raise the job hazard significantly, with surprisingly similar spikes at UI exhaustion. Participation in ALMP raises the probability of eventually finding a job, but at the cost of lengthe ning the overall job-search period.
The article is written by Knut Røed and Lars Westlie. It is published in the Journal of the European Economic Association (2012).

Job Search Incentives and Job Match Quality
We examine the impacts of time-limited u nemployment insurance (UI) and active labor market programs (ALMP) on the duration and outcome of job search in Norway. We use a comprehensive simultaneous equations model accounting for i) the duration of unemployment spells; ii) their outcomes, iii) sub sequent employment stability; and iv) the earnings level associated with the first job. We find that time invested in job search pays off in form of higher earnings once a job match is formed. ALMP raises the probability of eventually finding a job as wel l as expected earnings, but at the cost of lengthening job search.
The article is written by Simen Gaure, Knut Røed and Lars Westlie, and is published i Labour

Prosjektets siktemål er å frambringe ny kunnskap om hvordan sentrale virkemidler i velferdspolitikken påvirker enkeltindividers deltakelse i arbeidslivet på kort og lang sikt. Den sentrale problemstilling er om en sterkere aktivitetsorientering av velferd spolitikken bidrar til å fremme sysselsetting og langsiktig evne til selvforsørgelse, og dermed også til å dempe tilstrømningen til passive trygdeytelser og sosialhjelp og redusere problemene med utstøtning fra arbeidsmarkedet. Prosjektets hovedidé er å u tnytte de mange reformer som allerede har funnet sted - og som vil finne sted i løpet av de neste par årene - til å identifisere og estimere effekter av institusjonelle egenskaper ved trygde- og velferdssystemet. Det empiriske grunnlaget for prosjektet er  koblede administrative registerdata, med detaljerte månedlige opplysninger om hele befolkningens arbeidsmarkedstilstand (arbeid, utdanning, ulike trygdeytelser, etc.). Evalueringsmetoden vil være kvasieksperimentell, og bygge på de best tilgjengelige ana lyseteknikker innen multinomisk hendelsesanalyse (forløpsanalyse med konkurrerende risikoer). Prosjektet vil også søke å bidra til videreutvikling av denne typen vitenskapelig metode.

SSF-Svalbard Science Forum

Igneous complex of Ekmanfjorden: an integrated field, petrological and geochemical study

Tildelt: kr 79 999

Sammendrag

Budsjettformål:

SSF-Svalbard Science Forum

Finansieringskilder

Temaer og emner