Bærekraftige læringsmiljøer i nye skolebygninger

Hvordan bidrar det gjensidige forholdet mellom policyutforming og lærernes handlinger til det fysiske læringsmiljøet? Med en desentralisert eierskapsstruktur for skoler i Norge, er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan bygningen utformes. I planlegging av skolebygninger i Norge benyttes begrepet bærekraft både for å beskrive konkrete bygningstekniske faktorer som knyttes til klimaregnskap, og til tanken om utforming og design av læringsmiljøer både for dagens pedagogikk og på samme tid for fremtidens pedagogikk. Sistnevnte betydning vil være sentral i dette prosjektet. Bærekraftige læringsmiljøer henspiller til arealenes tilpasningsdyktighet til ulike typer aktiviteter og praksis.

Målet med doktorgradsprosjektet er å belyse og sammenlikne hvordan de tre største byene i Norge bygger skoler etter sine standardprogrammer, som alle peker på bærekraft og langsiktighet for skole og pedagogikk. Videre er det et mål å vurdere og sammenlikne hvordan standardprogrammene implementeres i bygningen og hvordan bygningen tas i bruk av lærerne. Delprosjekt 1 vil analysere og sammenlikne de tre standardprogrammene. Det kan være aktuelt å trekke linjene til en sammenlikning med internasjonale organisasjoner som OECD og Verdensbanken. Innretningen på en slik sammenlikning blir vurdert i prosjektutviklingsfasen. Det planlegges en artikkel i delprosjekt 1. Delprosjekt 2 skal vurdere betydningen av standardprogrammene i beslutningsprosesser og ibruktakelse, med spesiell vekt på klasserom og grupperom/ generelle læringsarealer. Sentrale forskningsspørsmål er hvordan standardprogrammene påvirker utviklingen av læringsarealene og hvordan de ferdige læringsmiljøene tas i bruk av lærere. Det planlegges utvikling av to artikler i delprosjekt 1. Dette vil bli nærmere utviklet i prosjektutviklingsfasen. Teorigrunnlaget for prosjektet vil utvikles nærmere i prosjektutviklingsfasen. Det teoretiske fundamentet vil delvis basere seg på akademisk litteratur i pedagogikk og arkitektur, og delvis statsvitenskapelig/ sosiologisk teori (sammenliknende politikk). Metodisk vil undersøkelsen gjennomføres som casestudier, hvor datagrunnlaget baserer seg primært på kvalitative data; dokumentanalyse og intervjudata. Det er ikke identifisert vesentlige etiske utfordringer med prosjektet.