KLIMAFORSK-Stort program klima

Lokale frivillige organisasjoner kan ha betydelig innvirkning på håndteringen av klimaendringer og dets påvirkning på helse og helsesystemer, spesielt når offentlige myndigheter ikke oppfyller sin rolle. Rollen til frivillige organisasjoner i å samarbeide om å håndtere sektorovergripende effekter av klimaendringer er utilstrekkelig utforsket og forstått. Ved hjelp av kvalitative intervjuer, spørreundersøkelser og litteraturgjennomgang har dette prosjektet undersøkt hvordan lokale frivillige organisasjoner håndterer klimaendringer og dets påvirkning på helse og helsesystemer. Dette inkluderer hvordan de organiserer innsatsen, håndterer ressursknapphet og utformer samarbeid på tvers. Gjennom en deltakerbasert tilnærming har prosjektet dratt veksel på kunnskapen som ulike frivillige organisasjoner i lokalsamfunnene besitter om utfordringene de møter. Folkehelseinstituttet har samarbeidet med University of the West Indies og University College London om gjennomføringen av en studie i Toco, et nordøstlig fiskeri- og landbrukssamfunn i Trinidad og Tobago, der økonomi og kultur er tett knyttet til bærekraftig utnyttelse av disse naturressursene. Prosjektet har vært en del av et større forskningssamarbeid, som også inkluderer sammenlignende studier i Sitka, Alaska, USA. Sitka og Toco er lokalisert i ulike regioner med ulikt klima, men de utgjør studiesteder med liknende demografi og liknende bekymringer om klimaendringenes påvirkning. Finansieringen fra Forskningsrådet har resultert i tre vitenskapelige publikasjoner, utviklingen av en deltakerbasert videoserie og kortfattet sammenfatning («policy brief») orientert mot beslutningstakere. Den første studien, som sammenligner erfaringer fra Toco, Alaska, og fem globale borgerforskningsforum, utforsker faktorer som påvirker organisasjonenes motivasjon til å bidra, organisere seg og dele kostnadene for å håndtere effekter av klimaendringer, og dermed fremme kollektiv handling for å møte klimaendringer. Viktige faktorer inkluderer økonomisk handlingsrom, ildsjelaktivitet og læring mellom organisasjonene. Den andre studien gjennomførte intervjuer (n = 25) og spørreundersøkelser (n = 34) med medlemmer fra 12 frivillige og lokalt forankrede organisasjoner som er involvert i samfunnsområder som fisking og jordbruk, ungdomsaktivitet, kvinners utvikling, levekår, og vern av naturressurser. Studiens deltakere erfarer at Toco i økende grad er berørt av klimaendringene og beskriver konkrete påvirkninger erfart i deres levetid. Samtidig opplever organisasjonene at fattigdom, mangel på arbeid, dårlig kosthold og utilstrekkelig utdanningsnivå er større påvirkningsfaktorer på folkehelsen. Aktivitetene for å forbedre folkehelse er derfor i stor grad knyttet til å håndtere disse temaene, som er utgangspunkt for kapasitetsbygging lokalt. Viktige hindringer som organisasjonene møter i dette arbeidet er mangel på finansiering og begrenset støtte fra sentrale myndigheter, vanskeligheter med å rekruttere frivillige, og at organisasjonene har fokus på saker innenfor sin egen sektor og i for liten grad arbeider tverrsektorielt. Den siste publikasjonen er en utforskende litteraturoversikt («scoping review») som har kartlagt og oppsummert studier som utforsker hvordan lokale organisasjoner og aktører har møtt klimaendringer i de engelsktalende karibiske landene. Artikkelen gir en grundig oppsummering av eksisterende forskning på skjæringspunktet mellom klimaendringer, helsekonsekvenser og aktiviteten til lokale organisasjoner. 14 relevante studier med data fra ni forskjellige land ble oppsummert. Vi fant at forfatterskapet ble dominert av forskere fra høyinntektsland over lokale institusjoner. Dette vekker bekymring om dybden av lokal institusjonell deltakelse i produksjonen av kunnskap. Organisasjonene undersøkt i studiene engasjerte seg i fiske, jordbruk, matsikkerhet, naturvern, miljø og utviklingen til barn, unge og kvinner. Litteraturgjennomgangen understreker nødvendigheten av å vurdere et bredt sett av faktorer når man vurderer klimaendringenes påvirkning på folkehelse. Når organisasjoners håndtering av helsekonsekvenser av klimaendringer vurderes, er det relevant å utforske hvordan endringer i klimaet påvirker jordbruk, fiske og bevaring av naturressurser. Dette knytter seg til inntektsgrunnlaget, ernæring og levekår, og er vesentlig å ta med i betraktningen ved vurdering av helsekonsekvenser. Et interessant funn er at få studier utforsker direkte påvirkninger av klimaendringer på folkehelse og helsesystemer, noe som utgjør et viktig kunnskapsgap. I tillegg til presentasjon på flere internasjonale konferanser, har forskningsresultatene fra prosjektet blitt oppsummert i en videoserie (https://sta.uwi.edu/iir/voices-toco-community-action-climate-change-and-health-project) og en policy brief (https://www.enbel-knowledge.eu/?category=Policy+briefs). Deltakende organisasjoner i Toco har fått muligheten til å formidle læringspunkter og budskap til beslutningstakere og andre interessenter.

1. Scientific outcomes: New scientific insights by exploring the underexplored link between climate change, its impact on public health and health systems, and community action in English-speaking Caribbean countries, and policy-relevant lessons about how volunteer-driven community organizations respond to these challenges and the major factors influencing local collective action 2. Societal outcomes: Capacity-strengthening of community members through participation in research processes and the opportunity to share insights on their own terms through videos and a launch webinar, leading to increased awareness among members about the health consequences of climate change. 3. Societal outcomes: Increased awareness among local and national policymakers regarding the pivotal role played by volunteer-driven community organizations in local responses to climate change, alongside the challenges they encounter in achieving optimal collective action

Climate change drives ecosystem changes intersecting deep-rooted, chronic vulnerabilities, including to hazards related to heat stress, infectious disease, and food systems. Across the globe, and often as a result of inadequate action by formal institutions like governments and businesses, grassroots organizations are taking initiatives to conduct environmental monitoring and to engage in climate change-related actions. Being non-profit, often informal, and with limited resources, these organizations face classic collective action problems of incentivizing members to contribute outside of wider systems, such as markets and governments, with the clout to punish or reward actions. Building on prior research from the partners, we will sample citizen science and non-profit groups based in the US (Alaska) and Trinidad and Tobago (Caribbean) in order to provide a contrast of locations with similar concerns about climate change. Working with these groups, we will study not only successful organizations that have grown and acted over several years, but also sample recently formed and unsuccessful groups. Groups at these varying stages of their life cycles will provide comparative controls, and avoid biasing the data, as would occur if we studied only groups that were long lived. The method will use a combination of semi-structured qualitative interviews, focus groups, and participatory development exercises. The latter will draw on participatory rural appraisal, factoring in the critiques of it, using processes such as resource maps, dream maps, change maps, pair-wise ranking of issues, and community walk-throughs. The findings will include recommendations as to the features that contribute to the survival and effectiveness of grassroots groups supporting their own health and health systems. Recommendations will be provided for funding strategies for governmental (or quasi-governmental) and private sector institutions that may seek to fund grassroots groups.