Tilbake til søkeresultatene

GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn

Information Systems for Emergency Diseases Emergency Response to the Covid-19 Pandemic – supporting global and national surveillance

Alternativ tittel: Informasjonssystemer for COVID-19 - global og nasjonal sykdomsovervåkning

Tildelt: kr 5,0 mill.

Hovedmålet med dette forskningsprosjektet har vært å finne ut hvordan man tilpasser informasjonssystemer til land i forskjellige geografiske regioner, slik at de raskt kan agere på COVID-19 og fremtidige sykdomsutbrudd. Sammen med UiO og FHI er det 4 land som er involvert i prosjektet- Ghana, Kenya, Mosambik og Sri Lanka. Arbeidet det siste året har vært travelt, og noen tidlige funn er tilgjengelige i teksten. Den kvalitative datainnsamlingen er utført med helsearbeidere med forskjellige grader av involvering med COVID-19 overvåkingssystemer i hvert land. Den første og andre fasen har vært kvalitativ datainnsamling og analyse med fire kategorier- simplisitet, fleksibilitet, aksept og eksistensen av betingelser som letter bruken av systemet. Det har også vært diskusjon med FHI om evalueringsprotokollen for datakvalitet, som er det siste stadiet, og som snart skal brukes i hvert land. - På Sri Lanka ble COVID-19 overvåkingssystemet som den første applikasjonen av DHIS2 for COVID-19 overvåking i verden implementert i jan2020. Systemet består av 2 kategorier, COVID overvåkingssystem og COVID immuniseringssystem. Datainnsamlingen pågår fortsatt. Dataene som er analysert så langt, ble mottatt fra deltakerne som implementerer systemet på nasjonalt nivå, datainnsamlingspersonell på distriktsnivå og andre. De tidlige funnene er f.eks. bruk av DHIS2 for rutinemessig bruk fra tidligere gjorde oppgaven med å tilpasse seg til nye skjemaer mye enklere; noen ansatte opplevde problemer med å tilpasse seg nettbasert opplæring som gjorde det vanskelig å engasjeres i begynnelsen; ingen større endring i arbeidsflyten; problemer med rettidighet har blitt observert, men enkelt å monitorere og engasjere med helsefasiliteter på grunn av overvåking/analysefunksjoner. - I Mosambik måtte teamet gjennomføre intervjuene elektronisk ved hjelp av et elektronisk skjema på grunn av utfordringer som kom i kjølvannet av restriksjonene i landet på grunn av pandemien. Av182 kontakte de helsearbeidere, mottok de 47 svar. Noen av funnene er: de fleste brukere er kjent med DHIS2 og synes det er enkelt å bruke; litt forskjell mellom det elektroniske og papirsystemet, noe som gjorde det vanskelig i begynnelsen; enkel tilgang og dataregistrering, uten for mange variabler å fylle ut. Opplæring foregikk stort sett online som førte til noen utfordringer for noen brukere. Mange brukere var i stand til å utføre analysen for utarbeidelse av rapportene sine ved hjelp av systemet; nesten alle brukere ser på systemets funksjonalitet som tilpasning til sitt praktiske arbeid. - I Norge kalles systemet FIKS Smittesporing- basert på overvåkingssystemet DHIS2 COVID-19. Som del av den kvalitative datainnsamlingen er det hittil utført 6 dybdeintervjuer med smittesporere, kommuneleger og andre. De tidlige funnene er: smittesporere bruker fremdeles manuelle teknikker for å utføre arbeidet sitt (penn, papir, etc.); systemet i bruk avhenger av generell IT -kompetanse og interesse. Når det gjelder opplæring, fikk de fleste intervjuobjektene opplæring enten fra webinarer eller fra andre erfarne brukere; mange bruker uttrykket "learning by doing". Et annet mønster for nye smittesporere er å registrere informasjon på papir og senere legge den inn i systemet. De brukte systemet hovedsakelig til å legge inn data. - I Kenya er COVID-19-responsteam avhengig av flere digitale løsninger for å samle, analysere og presentere data. På grunn av koordineringsutfordringer og sikkerhet rundt de svært sensitive helsedataene blant de fragmenterte informasjonssytemene, bestemte Helsedepartementet for å ta i bruk DHIS2 sin digitale pakke. Pakken er likevel ikke tatt i bruk fullt ut i landet. Når det gjelder datainnsamling, opplevde Kenya en lang forsinkelse. Til tross for dette tildelte teamet den semistrukturerte intervjuguiden til 2 forskere for pilotering. De første funnene er: DHIS2 var lett å bruke, men krevde opplæring siden mange ikke var vant til aspekter av det; systemet var ikke fleksibelt og var avhengig av at data ble sendt fra et annet system som ikke tillot fleksibilitet i dataregistrering; det var akseptert fordi DHIS2 er det nasjonale rapporteringssystemet. - I Ghana brukes SORMAS til COVID-19-utbruddshåndtering.10 kvalitative dybdeintervjuer ble utført medovervåking/sykdomskontrolloffiserer. De foreløpige funnene er:de fleste respondentene syntes systemet var generelt enkelt å bruke, men flertallet siterte internett og servertilkobling som utfordringer. Deltakerne tilpasset seg enkelt den integrerte COVID-19-komponenten. Systemet har forbedret prosessen med å rapportere data i utbruddshåndteringen. Imidlertid kunne de fleste offiserene som ble intervjuet ikke laste ned data fra systemet på sitt nivå. Generelt uttalte de at datakvaliteten har blitt bedre, men noen respondenter ga et annet nivå av fullstendighet av data i systemet. Noen av offiserene som ble intervjuet, hadde ingen ressurser for opplæring, da det for det meste gjøres på regionalt og nasjonalt nivå.

During epidemics from emerging diseases, WHO guidelines and local circumstances change rapidly. Hence, information systems for operative health workers as well as epidemiological managers should change at the same speed. A consortium for supporting less developed countries with a COVID-19 information system, funded by NORAD, has been set up and is working with 40+ countries. The consortium delivers updated versions every week based on new requirements from the countries and WHO. The research project will generate knowledge on how a consortium can manage such rapid changes to be carried out effectively when there are thousands of end-users, travel restrictions, a high-performance pressure, and in countries where there is a shortage of skilled health workers, health information systems specialists, unstable electrical power and internet. The research will investigate the system and its development and change process in three countries; Ghana, Kenya, and Sri Lanka, representing different cultural regions. The project will have partners in these countries. Also, the global consortium will be studied. The first evaluation will address all direct users with a survey and all members of national and global teams with qualitative interviews. Based on this data and computer logs, an assessment of the system and of the rapid development process will be carried out. Research papers and reports to the consortium and countries including recommendations for changes in the system and in the development process. will be written. This assessment will also be presented to the consortium national teams and selected users after 6 months. A repeated evaluation will take place month 12-18, and a second round of dissemination back to the developers and users will take place. Since no research of such rapid system development cycles has been found in the literature, the conclusions from two evaluations will constitute new knowledge.

Aktivitet:

GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn