Marint K2 restråstoff til kjæledyrfôr (MAREK)

Årlig i Norge rapporteres det om omtrent 125 000 tonn laks som dør i oppdrettsanlegg. Ettersom fisken har dødd av seg selv klassifiseres dette som biprodukt kategori 2 (K2) av Mattilsynet. Dette innebærer at restråstoffet ikke kan brukes til annet formål enn fôr til pelsdyr og som energikilde til biogassanlegg. Dette kommer av at man er redd for at eventuelle sykdommer fisken har dødd av skal smitte til andre dyr eller mennesker. K2 fra laks er mindre enn 24 timer gammelt når det konserveres på grunn av myndighetskrav og inneholder verdifulle næringsstoffer som proteiner, fett og vitaminer. Målet til dette prosjektet har derfor vært å finne en mer høyverdig anvendelse av slikt restråstoff for å kunne nyttiggjøre seg av næringsstoffene, ikke bare av energien. Gjennom råstoffkartlegging og datainnhenting er det funnet at den nest vanligste dødsårsaken blant oppdrettslaks er mekaniske skader fra avlusning, som ikke har noe med sykdom å gjøre. Av de andre rapporterte dødsårsakene finner man sykdommer forårsaket av virus og bakterier, men ingen av disse smitter til andre dyr eller mennesker, og i tillegg vil alle typer virus, bakterier, parasitter og lignende som man finner hos oppdrettslaks inaktiveres av varmebehandlingsmetoden FSPM (Fish silage processing method) som er den påkrevde varmebehandlingsmetoden i dag for K2. Likevel er det ikke lov i dag å benytte K2 som fôringrediens til andre dyr enn pelsdyr. Ettersom kjæledyrmarkedet vokser i rekordfart bør det finnes nye fôringredienser, og det bør derfor ses på om K2 kan benyttes til kjæledyr. Dette er av særlig viktighet nå som pelsdyrnæringen er nedlagt både i Norge og Danmark. For å benytte K2 til kjæledyrfôr er det to aspekter som må vurderes. Det ene er å bevare kvaliteten på råstoffet, og det andre er å ivareta fôrtryggheten. Dette har vært hovedmålene i prosjektet. Den vanlige metoden for konservering av K2 i dag er ensilering med maursyre. Dette er en litt utdatert konserveringsmetode som har vært i bruk siden 1930-tallet, og som gir en forringelse av kvaliteten. Råstoff som benyttes til kjæledyrfôr er som regel ferskt på grunn av høye kvalitetskrav. Det ble derfor i dette prosjektet sett på nye konserveringsmetoder, både ved hjelp av biokonservering og ved hjelp av konservering med næringsmiddelgodkjente syrer. Biokonserveringsforsøk ble utført med 8 ulike melkesyrebakterier som ble nøye utvalgt med tanke på forholdene de må klare seg under. Disse ble testet med 3 ulike sukkerkilder, og konsentrasjon og temperatur ble variert. Syrekonserveringsforsøk ble utført med 4 ulike næringsmiddelgodkjente syrer i tillegg til maursyre som referanse. Begge forsøk gikk over 88 dager, og prøver fra begge forsøkene ble analysert med tanke på kvalitetsparametere, slik som FAA, FFA, TVN og biogene aminer. Deretter ble det også gjort analyser med tanke på mikrobielle analyser for å sikre at også fôrtryggheten var ivaretatt. Dette ble gjort både før og etter varmebehandling ved FSPM. Ut fra resultatene var det 1 melkesyrebakterie som skilte seg positivt ut, og som fungerer svært godt for konservering av K2 fra laks.

I løpet av prosjektet har vi utviklet nye konserveringsmetoder for kategori 2 biprodukt fra laks, som på sikt kan erstatte tradisjonell ensilering med maursyre. Konservering med melkesyrebakterier bevarer næringsstoffene på en bedre måte og er en bedre og tryggere konserveringsmetode for både miljø og arbeidsmiljø. Dette vil dermed bidra til å øke kvalitet og verdi på biproduktene. I løpet av prosjektet er det også lagt et godt grunnlag for å kunne vise ovenfor myndigheter at utnyttelse av K2 til kjæledyrfôr er trygt og bør helt eller delvis åpnes opp for. Det er stadig mer fokus på å utnytte de eksisterende ressursene på best mulig måte, og K2 bør derfor kunne utnyttes til mer enn energi. Ved å kunne utnytte K2 til fôrformål vil det øke verdier for hele næringskjeden, da verdien til K2 vil kunne gå fra å være en negativ verdi til å bli en positiv verdi. For Kystmiljø vil dette bety økning i både omsetning og resultat, både fra økt verdi på biprodukt, men også potensiell økning i antall kunder. Med 125 000 tonn K2 tilgjengelig årlig vil dette ha veldig stor betydning på hele oppdrettsnæringen.

Marint restråstoff klassifiseres av Mattilsynet i tre kategorier med restriksjoner for bruksområder, der kategori 3 har høyest verdi og omfatter slakteavfall. Selvdød fisk klassifiseres som kategori 2 (K2) og har mer begrensede bruksområder. K2 restråstoff anvendes i dag hovedsakelig til produksjon av biodrivstoff i biogassanlegg hvor råstoffets energiinnhold utnyttes, mens dets verdifulle næringsstoffer (vitaminer, fett og proteiner) går tapt. Videre går en liten andel til pelsdyrfôr, men ettersom pelsdyrnæringen er vedtatt nedlagt i Norge innen 2025 trengs det nye anvendelsesområder for K2 restråstoff i samfunnet. I dette prosjektet skal det ses på muligheter for å anvende K2 restråstoff til kjæledyrfôr, som vil være en bedre ressursutnyttelse av råstoffet i tråd med FNs bærekraftsmål. Dette skal gjøres ved utvikling av nye konserverings- og prosesseringsmetoder som bevarer kvalitetskrav og samtidig ivaretar fôrtrygghet.