Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway Modul 2: Explaining socioeconomic outcomes and cultural adaptations in early adulthood

The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) er en kvantitativ longitudinell studie av langsiktige økonomiske og kulturelle integrasjonsprosesser blant unge med og uten innvandrerbakgrunn. I CILSNOR Modul 1 ble det i 2016 gjennomført en survey blant førsteklassinger i videregående skole i Oslo og Akershus, samt utvalgte skoler i Drammen, som kartla holdninger og erfaringer, og som deretter ble koblet med registerdata om familiens sosio-økonomiske situasjon. I CILSNOR Modul 2 har vi så langt hentet inn omfattende oppdaterte registerdata om de samme ungdommene 5-6 år senere. Så langt har vi publisert analyser som bl.a. viser • samtidig som den sosiale mobiliteten blant barn av innvandrere er relativt høy, viser mønstrene for skolefrafall og overgang til sysselsetting og høyere utdanning tydelige tegn til polarisering (barn av innvandrere er overrepresentert både i «topp» og i «bunn»), samt store gruppe- og kjønnsforskjeller (jentene lykkes bedre i utdanning enn gutter) • sosial kontroll i ungdomstiden har konsekvenser for integrasjonsutfall i overgangen til voksen livet. Mens tett foreldreinvolvering kan ha positive konsekvenser for gjennomføring av videregående skole og overgang til høyere utdanning, særlig for gutter, har strenge foreldrerestriksjoner negative konsekvenser, særlig for jenter • Holdninger til kjønnslikestilling blant unge med innvandrerbakgrunn er via sosialisering til dels formet av institusjonelle forhold i foreldrenes hjemland, og denne sosialiseringen forsterkes av religion religiøsitet. Men holdninger til kjønnslikestilling er i enda større grad formet av de institusjonelle forholdene i mottakerlandene, og barn av innvandrere i Norge er derfor langt mer likestillingsorienterte enn barn av innvandrere i andre Europeiske land, som Tyskland, Nederland og England Videre er en rekke nye analyser under publisering, som blant annet viser at: • Religion og religiøsitet er en betydelig barriere mot kulturell og sosial integrasjon blant ungdom, men religiøs praksis kan samtidig bidra til positive utfall i utdanning • Unge med blandet bakgrunn (dvs en utenlandsk og en innfødt forelder) er en voksende gruppe i Norge. Sammenliknet med unge med to innvandrede foreldre har de mer utdanningsressurser i familien, og de likner mer på majoritetsbefolkningen med tanke på holdninger og sosiale nettverk. De møter imidlertid like mye etnisk diskriminering samtidig som de mangler en del av de beskyttende faktorene forbundet med å vokse opp i innvandrede familier og den optimismen som gjerne omtales som «innvandrerdrivet», noe som gjenspeiles i noe svakere utdanningsprestasjoner og forhøyet risiko for sosial marginalisering. Vinteren 2024/2025 gjennomfører vi en oppfølgingssurvey til de samme ungdommene, og i de neste to årene skal vi fortsette å undersøke spørsmål knyttet til utdanningsambisjoner og sosial mobilitet, risiko for frafall og sosial marginalisering, kulturelle endringer i identitet, holdninger, religiøsitet, tilhørighet mm skjer i overgangen fra ungdomstid til voksenliv, ulike mønstre med tanke på kjønnsforskjeller i livsvalg og utfall på terskelen til voksenlivet, betydningen av institusjonelle forhold i Norge for den økonomiske og kulturelle integrasjonen av innvandrernes barn, samt hvordan forskning fra Skandinavia kan bidra til å belyse internasjonale teorier om integrasjon og tilpasning blant barn av innvandrere. Prosjektet er del av et internasjonal samarbeid med liknende undersøkelser som har blitt gjennomført i Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

In an era of rapidly increasing ethnic, cultural and religious diversity due to immigration, the question of how children of immigrants adapt and become part of the socio-economic structure as well as the social and cultural fabric of society is a decisive test of sustainability for immigrant receiving countries. As new generations of ethnically diverse adolescents move into adulthood, investigating the forces that shape their opportunities and adaptations not just in in education, employment, but also in the social and cultural life of Norwegian society is crucial for understanding the challenges of the future, in terms of social cohesion, inequality and sustainability.