Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

How did the Antibiotic Pipeline run Dry? People, Infrastructures and Politics of Antibiotic Drug Development 1970-2010

Alternativ tittel: Hvorfor ble det ikke nye antibiotika? Folk, infrastruktur og politikk i antibiotikautviklingen 1970-2010

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektnummer:

314490

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2025

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Fagområder:

Samarbeidsland:

I flere tiår etter 1945 framsto antibiotika som et sterkt symbol for medisinske framskritt og teknologi. Men hvorfor finnes det ikke nye antibiotika lenger? I prosjektet vårt studerer vi hvordan den antibiotka- «pipelinen» døde hen. Vi har noen hypoteser som utgangspunkt: På 1980-tallet bredte det seg en skuffelse over at de kostbare screening-programmene, som hadde tjent til å finne nye antibiotika, ikke lenger ga gode resultater. Fra ca. 1990 satset man derfor på en teknologisk vei ut. Automatisering av stoffsyntese skulle gjøre medikamentutvikling billigere, bruk av genomisk teknologi skulle gjøre den mer målrettet. Men såkalt målrettet medikamentutvikling skuffet i forhold til forventningene. Etter 2000 forlot de store farmasøytiske firmaene feltet og overlot det til små bedrifter. Utvikling av medikamenter på denne måten hadde gitt gode resultater for kreftmedisin, men anvendt på infeksjoner ble ikke det noe suksess. Spørsmålet om hvordan man skulle få antibiotikautviklingen i gang igjen, har vært på dagsordenen siden. Spørsmålet om hvordan utviklingen av antibiotika kan - igjen - bli satt i gang er sentralt i helsepolitiske debatter. Prosjektet vårt skal bidra til slike debatter basert på historisk forskning. Prosjektet består av fem delprosjekt som skal bli til 5 PhDer. Vi skal studere industrielle laboratorier, se på såkalte måldefinisjoner for utvikling, forske på samlinger av mikrober som ble brukt i medikamentutvikling, se på kjønnsdynamikk blant dem som driver med utvikling av antibiotika, og vi skal studere hvordan bildet av den tomme pipelinen ble et argument i helsepolitikken. Vårt mål er å ta det gjerne litt selvtilfredse slagordet om den tomme «pipelinen» og utvikle det til en historisk forklaring på en kompleks prosess som tok en hel generasjon. Med på laget er kolleger fra Danmark (Jørgen Leisner og Laura Martinenghi som stipendiat), Frankrike (Frédéric Vagneron og Erin Lindsey Paterson som stipendiat), Ireland (Claas Kirchhelle og Mirza Alas Portillo som stipendiat), Spania (Maria Jesus Santesmases og Isabel Gómez som stipendiat), og det hele blir ledet fra Norge (Christoph Gradmann) hvor det er Belma Skender som stipendiat.

The empty antibiotics drug pipeline figures high in debates about the threat of antimicrobial resistance. It is referred to as one of the reasons for our difficulties in combatting antimicrobial resistance. How did this pipeline run dry, when did the pharmaceutical industry give up on developing anti-infective medicines? Our project asks these questions. Our hypothesis is that the antibiotic pipeline ran dry in three consecutive waves from 1970 and 2010: In the 1980s, disenchantment with screening programmes, the customary way to find antibiotics, gained ground. In the 1990s, technology seemed to offer a way out. Synthesising compounds became automated and targeted drug development, using genomic tools, offered an alternative path to screening. At the same time, the sense of crisis around antimicrobial resistance grew and problems of antibiotic drug development became part of political debates. In the early 2000s, targeted drug development had not lived up to high hopes. Big pharmaceutical companies abandoned the field, leaving it to venture capital-funded, small companies. This path had proven successful in other fields, but it did not work for anti-infective medicines. The question on how to re-start antibiotic drug development is high on the agenda of current global health politics. This project will inform such debates through historical research. In our research, we think of antibiotics as infrastructures - as facilitators in industry, science, medicine and society. They become more visible in the event of their failure as antimicrobial resistance or their absence if new antibiotics are lacking. Five WPs, looking at industrial laboratories, drug target definitions, culture collections, gender dynamics and how the empty pipeline figured in health policy debates. Our aim is to transform the notion of the empty pipeline from an often self-serving slogan to a historical concept, providing a complex picture of a process that evolved over a generation.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam