MAny Providers, confused INFOrmation? Coordinated and tailored communication with older patients in hospital-home TRANSitions (MAPINFOTRANS)

I denne studien ønsker vi å studere i detalj hvordan eldre pasienter med hjertesvikt informeres om medisiner under innleggelse i sykehus, ved utskrivning, og hos fastlegen. Vi vil studere muntlig informasjon i samtaler mellom leger og pasienter ved å ta opp videoer, og inkludere all skriftlig informasjon pasienten får. Vi gjør dette fordi gal bruk av medisiner er en vesentlig grunn til at pasienter blir sykere og må legges inn på sykehus igjen. Vi vil samle data slik: - Vi gjør lydopptak av lege-pasientsamtaler i sykehuset og hos fastlegen ved første konsultasjon etter innleggelsen - Etter samtalen vil pasienten intervjues om sine behov og ønsker for behandlingen - Legene vil også bli intervjuet etter hver samtale, og bli bedt om å forklare hvorfor de informerte slik de gjorde - Pasientene vil besøkes hjemme ca. 1 uke etter første besøk hos fastlegen etter sykehusinnleggelsen. Da skal de intervjues om hva de husker om medisinene, hvordan de er motivert for å følge behandlingsplanen, og hvordan de tar medisinene - Vi registrerer også hvor lang tid det går fra utskrivning til neste innleggelse i sykehus. Vi vil vurdere om den muntlige informasjonen er klar nok til at pasienten faktisk kan vite hvordan medisinene skal tas. Vi vil finne ut om det er godt samsvar mellom muntlig og skriftlig informasjon pasienten mottar. Vi vil også undersøke om muntlig informasjon gitt under innleggelse, ved utskrivning og hos fastlegen er så godt koordinert at det ikke er forvirrende for pasienten. Dessuten vil vi registrere om legen tilpasser informasjonen til pasientens livssituasjon. Studien skal føre til at vi kan beskrive hvordan informasjon om medisiner bør gis til pasienter for å hindre feilbruk. For å sikre at våre analyser er godt forankret, vil vi få hjelp av et brukerpanel der både pasienter og helsepersonell er representert, og et vitenskapelig råd som inkluderer en representant fra brukerpanelet. Brukerpanelet møtes tre ganger og det vitenskapelige rådet to ganger i året. Den svært krevende datainnsamlingen ble ferdig i mars 2023. 48 pasienter ble rekruttert ved innleggelse i sykehus. Av disse har vi fullstendige datasett for 25. Disse dataene er brukt i den første publiserte vitenskapelige artikkelen fra studien. Den inkluderer 74 lydopptak av samtaler med 23 leger i hjerteavdelingen og 25 fastleger. Denne delstudien fokuserer på hvor ofte og hvordan pasienter sier noe om hvordan de forholder seg til medisinene sine hjemme, fordelt på de ulike situasjonene visitt på hjerteavdelingen, utskrivningssamtale og samtale med fastlegen. Det er levert en rekke presentasjoner ved forskjellige internasjonale konferanser. Prosjektet er regelmessig drøftet med vårt brukerpanel som består av helsetjenestepersonell og sluttbrukere. Vi har også gjennomført flere digitale møter med det internasjonale "advisory board". Materialet har gitt opphav til nye studier, som bl.a. handler om hvor mange beslutninger som fattes vedrørende medisiner, og i hvilken grad pasientene er involvert i disse beslutningene. En tilleggsstudie ser på i hvilken grad legene fanger opp eksistensielle problemstillinger i denne gruppen av alvorlig syke pasienter. Vi er i gang med å analysere i hvilken grad legene forholder seg til det pasientene sier om sin medisinbruk. For å gjennomføre denne analysen i detalj, utvikles Jennifer Gerwings analysemetode "Mikroanalyse av kliniske samtaler" med stadig nye kodeverk. Gerwings metode er stadig mer etterlyst internasjonalt, så vi er her i ferd med å utvikle en grunnleggende metode for forståelse av hva som skjer i kliniske samtaler.

The ultimate goal of this project is to secure informed use of medications among old patients discharged to home from hospital. We will study a cohort of fifty 70+ years old hospitalized patients with heart failure in the Department of Cardiology (DoC) at Akershus University Hospital (Ahus), in nearby municipal general practices, and in their homes. Such patients are common, usually have comorbidities, frequently need several drugs, display low adherence rates, and are often readmitted to hospital. They represent a good case for the general problem of coordinated information about medication. We will collect audio-, interview-, documental-, and observational data from patients, hospital doctors, and general practitioners (WP1). We will use this comprehensive set of data to describe and assess the clarity, coordination, congruency and contextualization of communication of medication information along the hospital-home journey (WPs 2-3), and develop and validate a pilot integrated information quality indicator and uncover its associations with patient characteristics and outcomes (WP4). These data and evidence will form a basis for further studies, teaching, and funding activities (WP5). The critical tasks of the project is the longitudinal and complex data collection, and the integration of results emerged through diverse analytical approaches. Such a comprehensive study to map and assess drug information communicated to older patients has not been done before. Earlier actions have mostly focused on medication accuracy, not considering how (well) this information is communicated, and how it is coordinated with written information and among health providers. Our multidisciplinary group, with extensive experience in research, teaching, and dissemination of new knowledge about communication, will be supplemented with relevant expertise in cardiology, general practice, and health services research to generate evidence teaching that changes communication behavior.