Nordic labour market models facing pandemic crisis: A comparative study of policy responses, actor adjustments, and social outcomes

Koronapandemien rammet arbeidslivet hardt. Mange ble permittert eller mistet jobben. Myndighetene satte inn tiltak for å motvirke de negative effektene av pandemien. Krisen vil kunne sette varige spor på arbeidsmarked, ikke minst på styringen og reguleringen av det. Fafo gjennomfører, i samarbeid med forskere ved universitetene i Gøteborg og Aalborg studier på tvers av Skandinavia om krisens påvirkning på arbeidsmarkedet, dets institusjoner, og arbeidstakernes holdninger til tiltakene som ble iverksatt. Flere spørsmål blir besvart i prosjektet: Hvilke grupper mistet jobben og bar byrdene? Vi ser et klart hierarki i hvordan nedstengningen traff i 2020. Personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet hadde størst risiko for å falle ut av lønnet arbeid, lavlønte noe lavere, og høyere lønte lavest risiko. Analysene viser at lønnsulikheten har økt i Norge de seneste årene. Dette skyldes bla. at lønnsutviklingen i bunnen av lønnsfordeling er svakere enn i resten av lønnsfordelingen. En medvirkende årsak for hvorfor lavlønte erfarer lavere lønnsvekst kan være at de er mer utsatte for nedgangstider og økonomiske kriser. Hva påvirket hva og hvilke tiltak som ble iverksatt? I et bokkapitel fra 2024 ser vi hvordan permitteringsordningen ble endret i Norge, og finner at det ble gjennomført en rekke kjente og innovative endringer i den eksisterende permitteringsordningen. Det ble utviklet nye løsninger på grunn av pandemien, og som en følge av statens Covid-19 nedstengning. I et paper fra 2022 sammenligner vi hvordan permitteringsordninger, korttidsarbeidsordninger og ordninger for lønnskompensasjon ble endret og introdusert i Skandinavia. De nye løsningene var videreutvikling av det som eksisterte, og nye løsninger laget for den nasjonale konteksten. Ordningene i Skandinavia ble i liten grad likere hverandre. I en artikkel ser vi på om og hvordan arbeidsledighetstrygdene og sykeforsikringen ble endret i Skandinavia under og i etterkant av pandemien. Mens Danmark og Norge gjennomførte midlertidige endringer som styrket de eksisterende ordningene, ble mange av endringene som ble gjennomført i Sverige permanente. I Sverige bidro pandemien til at endringer som hadde blitt debattert en stund ble gjennomført. Et paper fra 2023 viser om, og hvordan inntektssikringen for selvstendige ble endret under pandemien i de skandinaviske landene. Det ble foretatt endringer under tidspress, i tett samarbeid mellom myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, i alle tre land. Det ble gjennomført stiavhengige midlertidige endringer i inntektssikringsordningene i Danmark og Sverige. I Danmark ble det i tillegg iverksatt et midlertidig lønnskompensasjonssystem. I Sverige ble reglene i det vanskelig tilgjengelige eksisterende systemet gjort mer fleksibelt og tilgjengelig, og tilpasningene som ble foretatt har fått varige virkninger; Inntektssikringsordningen for selvstendige, som før krisen var på vei til å innstrammes, har nå blitt tilgjengelig for flere. I Norge kom regjering og Storting, sammen med partene, opp med et midlertidig inntektssikringssystem. Myndigheter, arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner samarbeidet på 1990-tallet om felles løsninger som sikret koordinering mellom ulike politikkområder. I etterkant har ikke store samarbeidsløsninger som 1990-tallets solidaritetsalternativ blitt etablert. Var det slik at partene i Skandinavia, på tross av ulikheter i samarbeidsgrad før pandemien, evnet å skape gode løsninger under pandemipress? Vi finner ikke eksempler på partsamarbeidsløsninger hvor det ble koordinert mellom ulike politikkområder. Imidlertid, flere endringer og nye tiltak ble gjennomført i ett tett samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, og staten. I en studie viser vi f.eks. at både tidligere brukte justeringer i permitteringsordningen, og nye løsninger, var preget av samarbeid mellom partene for å løse felles utfordringer. Også studien av endringer i arbeidsledighetstrygder og sykepenger i Skandinavia viser at partene var involvert, og at partenes involvering hang tett sammen med om det var ordninger partene selv hadde eierskap til. Endelig ser vi på hvordan krisen påvirker ulike gruppers holdninger til bla. permitteringsordning, arbeidsledighetstrygder og ulike andre tiltak. Vi har studert individers holdninger til endringer som ble gjennomført i arbeidsledighetstrygdesystemet i Norge under pandemien. Var det kjønnsforskjeller? Og styrer egeninteresse eller mer generelle ideologiske grunnholdninger oppfattelsen av endringene som ble gjort? Er f.eks. de som har en usikker jobb i større grad positive til endringene som ble gjennomført? Vi finner ingen kjønnsforskjeller, men paperet tyder på at holdningene til disse endringene i stor grad er formet av den enkeltes erfaringer på arbeidsmarkedet under pandemien. Dette er viktigere enn den enkeltes tilknytning til arbeidsmarkedet her og nå.

Cooperating with researchers at the universities of Gothenburg and Aalborg, we will compare how the Danish, Norwegian and Swedish labour markets and their governance models tackle and adjust to the consequences of the corona epidemic. Applying a multi-level, multi-method approach, we compare the crisis’ impact, and the policy responses and adjustments to it as it unfolds in time. Scandinavian labour market institutions and actors share many similarities, but regulations differ in important ways as do the national responses to the epidemic. Combining register and survey data, document analyses and qualitative interviews, the project builds on five work packages (WP). The core questions in WP1 and WP2 are how the economic shock affects the pattern of labour mobility, wage sensitivities, and the distribution of employment and earnings. WP3 examines to what extent the Scandinavian capacity for crisis management through coordination of economic policies, wage setting and social policies remains intact, and the role of social dialogue in shaping eventual reforms in labour market policies and institutions. WP4 analyses changes in specific policy instruments and institutions, such as temporary lay-off schemes and employment regulation, and how the adjustment paths are influenced by national differences in the depth of the crisis or the extent of policy concertation. Finally, WP5 studies attitudes and preferences of individuals in different labour market positions, their support for or disapproval of different policy schemes and changes. A research challenge could be the access to central representatives of governments and organized actors in WP3-4, but the research team has longstanding experience in research cooperation with such actors. WP5 requires information from surveys that, provided national funding in Denmark and Sweden, require coordination across countries, but researchers involved in this project have extensive experience with this type of data collections.