Challenges to shaping an inclusive work-life in rapidly changing labour markets: Firms, Human capital, and Family policy

Selv om regjeringer har implementert tiltak for å håndtere kjønnsforskjeller i arbeidsmarked og underrepresentasjon av kvinner i maktposisjoner, foreligger det fremdeles ulikheter mellom kjønnene på disse områdene. Myndigheter har brukt betydelige midler på sosiale og familiepolitiske tiltak for å fremme velferd og likestilling. De fleste forsknings- og policyrapporter på dette området fokuserer på individuelle resultater, og overser hvordan disse politiske endringene påvirker bedrifter og deres beslutninger. Vårt prosjekt, EquiFirm, har som mål å forstå kostnadseffektiviteten av disse endringene sett fra bedriftens perspektiv, og utforske deres innvirkning på sosial likestilling. Ved å utnytte naturlige eksperimenter skapt av politiske reformer og økonomiske sjokk, vil vi benytte administrative data for å måle utviklingen av humankapital og karrierer innen bedrifter, med hensyn på interne organisasjonsstrukturer. Prosjektet EquiFirm består av tre deler. Den første delen, WP1, har som mål å undersøke hvordan kjønnsforskjeller i humankapital påvirker kjønnsforskjeller med hensyn på karriereutvikling innad i bedriftene. Del to, WP2, tar for seg hvordan bedrifter responderer på endringer i sosial- og familiepolitikk, samt hvilken betydning dette har for kjønnsforskjeller. WP1 og WP2 støtter seg på analyser av innholdsrike, koblede registerdata. Den tredje delen av prosjektet, WP3, har som mål å bidra metodisk ved å innhente data som ikke er å finne i offentlig tilgjengelige registerdata for å måle hvilke faktorer som påvirker kjønnsforskjeller. Under følger noen av hovedresultatene fra både fullført og pågående forskningsarbeid i prosjektet: Resultater fra internasjonal forskning indikerer at lengre fødselspermisjon kan øke mødres arbeidsmarkedsdeltakelse på kort sikt, men ikke nødvendigvis styrke permanent sysselsetting eller karrieremessig progresjon. Fødselspermisjon bidrar til en bedre balanse mellom familie og arbeid, samt beskyttelse av både arbeidstakeres og arbeidsgiveres investeringer i humankapital. Disse funnene er beskrevet i detalj i artikkelen «Parental leave and female labour supply» av Astrid Kunze, tilgjengelig på IZA World of Labor. “Expansions in paid parental leave and mothers’ economic progress” (G. Corekcioglu, M. Francesconi, A.Kunze). Dette prosjektet undersøker hvordan utvidelsen av lengden på betalt og jobbsikret permisjon påvirker kvinners karriere, og da spesielt sannsynligheten for at kvinner når topplederstillinger. Studien viser at andelen kvinner og mødre i toppstillinger i Norge har økt jevnt fra 1983 til 2014. I perioden økte andelen med hele 200 prosent. Et annet hovedfunn i studien er at vi kausalt har kunnet påvise at en forlengelse av fødselspermisjonen, fra 18 uker til nesten et helt år, ikke har økt sannsynligheten for at kvinner når toppstillinger, men har heller ikke redusert kvinners sjanse for suksess. Denne analysen utnytter 8 reformer som er gjort på området, og gir nevnte resultatet både dersom hver reform analyseres separat, og dersom de analyseres i sin helhet. Studien viser i tillegg at reformene av fødselspermisjonsordningene heller ikke hadde effekt på høyt utdannede mødre, eller de som jobber i konkurransepregede sektorer, som for eksempel finans. Det samme gjelder også kvinnedominerte sektorer, slik som helse- og omsorgsnæring. En hypotese er at de politiske endringene har ført til tilpasninger i kvinners liv, som kan ha en avgjørende effekt på individuell karriereprogresjon, som igjen kan ha motvirket hverandre. For eksempel kan utvidelsen av fødselspermisjon medføre at flere kvinner går tilbake i jobb, men med redusert stillingsprosent. En detaljert analyse av nøkkelvariabler som inkluderer arbeidstimer, sannsynligheten for å bli forfremmet, mobilitet og senioritet illustrerer at utvidelsen av permisjon ikke har hatt en signifikant påvirkning på disseutfallsvariablene. Denne artikkelen er publisert i oktober 2024 I The European Economic Review https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0014292124001740?via%3Dihub. Forskningsgruppen jobber med både interne og eksterne doktorgradsstudenter og har i tillegg ansatt en forsker i en postdoktor- stilling i 2023. I tillegg samarbeide vi med en gruppe av internasjonale forskere for å få tilgang til lignende administrative data fra andre land og gjennomføre en komparative studier i Europe og US.

Why are women still underrepresented in top positions, despite the fact that women have reached high education levels and labour market participation? How do careers and strategic human capital, job assignment and work organisation in firms impact gender inequalities? Do governmental policies alter wages and careers in firms? The NFR project EquiFirm aims to provide new insights on these questions of primary interest to academics, politicians, and business by analysing them from the lens of the firm. To answer these questions EquiFirm will develop new measures of human capital development and careers within firms taking account of the organisation structure internal to firms. These are then combined with natural experiments through public policy changes, such as social and family policies. To derive quantitative results, EquiFirm will build a high-quality administrative register database of merged information on firms and workers. Combining new insights in human capital, natural experiments and high-quality data, EquiFirm aims to unfold a detailed picture of adjustments within firms. These include adjustments related to input factors to production, firm entries and closures, organisation and management as well as effects on individual labour market outcomes. Finally, EquiFirm intends to expand our understanding of the cost-effectiveness of public policies and their effects on social equality from the firm perspective. EquiFirm combines methods and interdisciplinary perspectives from economics, sociology, psychology, organization theory and finance.