Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

The Ethics of Contagion: How We Should Respond to the Spread of Infectious Diseases

Alternativ tittel: Smittens etikk: Hvordan vi bør håndtere smittsomme sykdommer

Tildelt: kr 3,9 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

315957

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Fagområder:

SARS-utbruddet i 2002-2004, svineinfluensa-pandemien i 2009-10 og Ebola-epidemien i 2014-2016, var alle kraftige advarsler om hva som kunne komme. Likevel tok COVID-19-pandemien de fleste regjeringer på senga. Pandemien avslørte ikke bare manglende pandemi-beredskap, men også en rekke uløste etiske problemer: Hvilke innskrenkinger er myndighetene rettferdiggjort i å pålegge borgerne for å beskytte folkehelsen? Hvordan skal vi fordele byrdene ved å bekjempe sykdommen innad i befolkningen? Hvilken rolle bør markeder spille for å fordele knappe goder i krisetider? For å bekjempe spredningen av smittsomme sykdommer har befolkninger i mange land levd med svært inngripende tiltak. Tiltakene begrunnes ofte med hensyn til folkehelsen, men kan vi også rettferdiggjøre tiltakene overfor dem som bærer de tyngste byrdene? Skal vi svare på dette spørsmålet trenger vi en forståelse for hvilke moralske forpliktelser vi har til å forhindre spredning av smittsomme sykdommer. Jeg vil bygge et rammeverk for hvordan regjeringer kan respondere på spredning av smittsomme sykdommer som tar utgangspunkt i våre individuelle moralske forpliktelser og som dermed kan rettferdiggjøres overfor de som rammes av tiltakene. Jeg fremfører tre overordnede hypoteser: Den første er at enkeltpersoner har mer krevende forpliktelser til å forhindre spredning av sykdom enn teorier om moralsk ansvar tilsier. Den andre hypotesen er at de svært inngripende tiltakene for å forhindre smittespredning kan rettferdiggjøres som betalinger for å delta i en sosial forsikringsordning. Den tredje er at vi trenger en ny forståelse av når vi er rettferdiggjort i å ta i bruk markedsmekanismer i en pandemi, som f.eks. i produksjonen og fordelingen av vaksiner. Mitt overordnede mål er å bidra til å videreutvikle etisk tenkning rundt smittsomme sykdommer og å peke ut en vei fremover som overskrider faggrenser og som kan aksepteres av folk med ulike etiske utgangspunkt.

What are the ethical limits to what governments may do to stop the spread of infectious disease? While the consensus in the field of public health ethics is that governments are justified in imposing coercive measures, it remains unclear what measures are justifiable under what conditions, what lines (if any) may never be crossed, and how restrictions on individuals’ freedoms are justified. In this project, which is a collaborative effort between Faculty of Health at OsloMet, Faculty of Philosophy at University of Oxford, and Department of Government at Harvard University, I aim to provide a framework for how to respond to the spread of contagious diseases that is grounded in individuals' moral responsibilities. I advance three core hypotheses: The first is that, during epidemics of infectious disease, individuals have more demanding obligations not to take part in the spreading of disease than standard accounts of moral responsibility would suggest. The second hypothesis is that, public health emergencies give rise to very demanding individual obligations to accept coercive measures aimed at restoring the situation back to normal. The third is that whereas some market responses to epidemics are wrongful (e.g. price gouging), it can, under certain conditions, be justifiable to reward participants who take part in high-risk drug trials. My overall aim is to help advance the urgently needed, yet underdeveloped, field of ethics of infectious diseases, and to propose a way forward that cuts across disciplinary boundaries and that can be accepted by deontologists, consequentialists, and virtue ethicists alike.

Aktivitet:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam