Bruk av tang og tare i matvarer

Bruk av tang og tare i matvarer er lite utbredt utenfor Asia. FN har beregnet at matproduksjonen må øke med over 50 % innen 2050, sammenlignet med 2010, gitt at befolkningsveksten fortsetter. Tang og tare er viktige råvarer i Asia, med lange tradisjoner som en del av kostholdet i mange land. Ulike arter bidrar med viktige næringsstoffer, smak og tekstur, og potensialet for å utvikle tang og tare som råvare i andre deler av verden er stor. Rundt 70 % av jordens overflate er dekket av saltvann, mens det kun er rundt 2 % av matproduksjonen i verden som kommer fra havet (http://www.fao.org/family-farming/detail/en/c/1099024/). Havet rundt norskekysten er lite forurenset og temperaturforholdene ligger godt til rette for at potensialet i dyrking av tang og tare er stort. Det finnes allerede flere aktører som dyrker sukkertare og butare kommersielt langs kysten. Kunnskapen om bruk av tang og tare i matvarer i Norge er begrenset. Etterspørselen fra forbruker er lav, og kunnskapen om smak, næringsstoffer, uønskede komponenter og mulige teknologiske egenskaper i matvarer er begrenset. Dyrking av tang og tare krever lite eller ingen innsatsfaktorer som ferskvann, gjødsel og landarealer, og beregninger viser at denne dyrkningen er bærekraftig sammenlignet med landbasert jordbruk. Der er viktig å utvikle næringer med bærekraftige verdikjeder for å endre miljøpåvirkningen til matproduksjon i fremtiden for å bidra til å nå FNs klimamål 2050. For å tilrettelegge for bruk av tang og tare i matvarer må vi øke kunnskapen om tang og tare, både som råvare og ingrediens. Hovedmålsetting en i prosjektet er karakterisering, klargjøring for bruk av og videreforedling av tang og tare i matvarer med fokus på sensorikk, næringsinnhold og utvalgte teknologiske egenskaper. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om behov for pre-prosessering og prosessering som er nødvendig for å sikre matkvalitet på råvaren, samt stabil produktkvalitet.

Bruk av tang og tare i matvarer er lite utbredt utenfor Asia. FN har beregnet at matproduksjonen må øke med over 50 % innen 2050, sammenlignet med 2010, gitt at befolkningsveksten fortsetter. Rundt 70 % av jordens overflate er dekket av saltvann, mens det kun er rundt 2 % av matproduksjonen i verden som kommer fra havet (http://www.fao.org/family-farming/detail/en/c/1099024/). Tang og tare er viktige råvarer i Asia, og med lange tradisjoner som en del av kostholdet i ulike befolkningsgrupper. Ulike arter bidrar med viktige næringsstoffer, smak og tekstur, og potensialet for å utvikle tang og tare som råvare i andre deler av verden er stor. Havet rundt norskekysten (og tilstøtende havområder) er lite forurenset og temperaturforholdene ligger godt til rette for at potensialet i dyrking av tang og tare er stort. Flere aktører har startet med kommersiell dyrking av sukkertare og i mindre grad butare langs norskekysten. På sikt kan det også være aktuelt med eksport av norske råvarer. Kunnskapen om bruk av tang og tare i matvarer i Norge er begrenset, etterspørselen fra forbruker er lav, og kunnskapen om smak, næringsstoffer, uønskede komponenter og mulige teknologiske egenskaper i matvarer er begrenset. Dyrking av tang og tare krever ingen innsatsfaktorer som ferskvann, gjødsel og landarealer, og beregninger viser at denne dyrkingen er bærekraftig sammenlignet med mye landbasert jordbruk. Det er viktig å utvikle næringer med bærekraftige verdikjeder for å endre miljøpåvirkningen til matproduksjon i fremtiden for å bidra til å nå FNs klimamål 2050. Både landarealer og ferskvann kan være begrensende innsatsfaktorer for å nå de ambisiøse målene om økt og mer klimavennlig matproduksjon på verdensbasis. Det er derfor viktig å starte et arbeide med å øke kunnskapen om tang og tare til bruk som råvare i mat, slik at vi får kontroll på ønskede og uønskede komponenter. Videre må vi utforske og øke kunnskapen om potensialet for bruk av tang og tare som ingrediens i matvarer.