Norsk lakseoppdrett er en av verdens mest teknologisk avanserte matproduksjonsnæringer. Samtidig står næringen overfor betydelige miljømessige og samfunnsmessige utfordringer, blant annet knyttet til lakselus, fiskevelferd, arealbruk og påvirkning på villfisk. Reguleringssystemet har vært viktig for å kontrollere miljøpåvirkning, men kan samtidig gi svake insentiver til å ta i bruk nye teknologier som kan redusere miljøbelastningen.
De siste årene har det vokst fram en rekke nye produksjonsteknologier i havbruk: landbaserte anlegg, lukkede og semilukkede merder i sjø, samt offshore-anlegg lenger ut fra kysten. Disse teknologiene kan potensielt redusere enkelte miljøutfordringer, for eksempel spredning av lakselus, men de kan også innebære nye kostnader og teknologiske risikoer. Samfunnets utfordring er å utvikle et reguleringssystem som både stimulerer til innovasjon og sikrer at havbruksnæringen utvikler seg på en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig måte.
Regulering av påvirkning på miljø og produksjon
Prosjektet har også bidratt til ny kunnskap om hvordan regulering påvirker produktivitet og struktur i havbruksnæringen. Studier av produksjonsdata viser at biologiske forhold, miljøreguleringer og geografiske forskjeller bidrar til betydelige variasjoner i lønnsomhet mellom selskaper.
Prosjektet analyserer hvordan dagens regulering påvirker både miljøpåvirkning og økonomisk atferd i næringen. Forskningen viser blant annet at lakselus har en betydelig negativ effekt på produksjonsresultater. Studier basert på produksjonsdata viser at høyt lusepress kan redusere både produksjon og størrelsen på fisken ved slakt. Dette innebærer at miljøproblemer ikke bare er et samfunnsproblem, men også påvirker lønnsomheten i oppdrettsnæringen direkte.
Tettheten av oppdrettsanlegg i et område kan også påvirke produksjonskostnader og biologisk risiko. Sykdommer og lakselus kan lettere spre seg mellom anlegg, noe som øker kostnadene ved produksjon. Dette viser at regulering av arealbruk og produksjonsintensitet er avgjørende for både miljø og økonomi.
Trafikklyssystemet, som regulerer produksjonsvekst basert på påvirkning på vill laks, fungerer som et virkemiddel mot miljøpåvirkning som ikke kan knyttes til ett enkelt anlegg. Analysene viser at systemet kan bidra til å håndtere slike såkalte ikke-punktutslipp, men at det også har klare begrensninger fordi reguleringen skjer kollektivt på regionalt nivå. Dette svekker insentivene til enkeltbedrifter for å investere i teknologi som reduserer miljøpåvirkningen.
Insentiver til innovasjon og investeringer
Prosjektets forskning viser at dagens reguleringer i mange tilfeller er utviklet for en spesifikk teknologi og derfor ikke alltid gir riktige insentiver når nye produksjonsformer tas i bruk. For å legge til rette for fremtidens havbruk kan det derfor være behov for mer fleksible reguleringsmodeller som i større grad belønner lav miljøpåvirkning uavhengig av hvilken teknologi som brukes.
Forventninger til fremtidig regulering spiller en viktig rolle for oppdrettsselskapenes investeringsbeslutninger. Miljøutfordringer ofte er en viktig drivkraft for teknologisk utvikling. Nye produksjonssystemer – for eksempel lukkede anlegg – utvikles i stor grad for å redusere problemer som lakselus og utslipp. For at slike mer kostbare teknologier skal tas i bruk i større skala, må reguleringssystemet gi tydelige økonomiske insentiver.
Ett forslag er mer fleksible reguleringsinstrumenter som i større grad belønner teknologier som reduserer eksternaliteter, for eksempel utslipp av lakselus. Prosjektet analyserer «Feed-in-tariffs» og andre typer risikoavlastning som er virkemidler som kan øke, som kan gjøre det mer lønnsomt å investere i teknologi som gir lavere miljøavtrykk. Prosjektet har gitt anbefalinger om ulike virkemidler gjennom høringer og andre kanaler.
Sosial legitimitet og lokal aksept
En bærekraftig utvikling av havbruksnæringen handler ikke bare om miljø og økonomi, men også om sosial legitimitet. Gjennom spørreundersøkelser blant befolkningen har prosjektet analysert holdninger til havbruk i Norge. Resultatene viser at personer som bor i kommuner med oppdrettsaktivitet generelt er mer positive til næringen enn befolkningen ellers. Samtidig mener mange at de økonomiske fordelene fra havbruk ikke alltid fordeles rettferdig i lokalsamfunnene der produksjonen foregår. Dette peker på betydningen av politikk som sikrer at lokalsamfunn opplever konkrete gevinster av havbruksaktivitet.
Betydning for fremtidens havbruk
Prosjektets forskere har bidratt med analyser og innspill i politiske prosesser knyttet til nye reguleringer av havbruk, blant annet i forbindelse med offentlige utredninger og stortingsmeldinger om fremtidens havbruk. Gjennom samarbeid mellom forskere, næringsaktører, miljøorganisasjoner og kommuner har prosjektet også bidratt til en bredere dialog om hvordan havbruksnæringen kan utvikles på en bærekraftig måte.
Prosjektet har gitt viktige vitenskapelige bidrag til forståelsen av hvordan regulering, teknologi, miljø og marked virker sammen i lakseoppdrett med implikasjoner for utforming av politikk og reguleringer. Gjennom 19 fagfellevurderte artikler, samt bokkapittel, rapporter, populærvitenskapelige bidrag, foredrag og høringsinnspill, har prosjektet utviklet ny kunnskap om eksternaliteter (særlig lakselus), produktivitet, investeringsbeslutninger, teknologisk utvikling og sosial legitimitet. Funnene viser hvordan dagens reguleringssystem påvirker både miljøbelastning og økonomisk atferd, og gir et styrket kunnskapsgrunnlag for mer helhetlige og teknologinøytrale reguleringsmodeller.
Prosjektet har analysert økonomiske, teknologiske og miljømessige forhold ved både dagens og nye produksjonsformer. Studier dokumenterer hvordan biofysiske forhold og reguleringer påvirker lønnsomhet og kostnadsnivå mellom selskaper, hvordan innovasjon kan bidra til mer bærekraftig produksjon, og hvordan endringer i næringsstruktur og forventninger til regulering påvirker investeringsatferd. Videre er det utviklet og anvendt analytiske rammeverk som viser hvordan regulering kan utformes for å internalisere miljøkostnader og samtidig stimulere til teknologisk utvikling, blant annet gjennom fleksible og målrettede virkemidler.
Flere publikasjoner viser hvordan åpne merdsystemer påvirkes av eksternaliteter som lakselus, og hvordan reguleringsverktøy som biomassetak og trafikklyssystemet både har effekter og begrensninger. Resultatene gir tydelig empirisk støtte til behovet for mer fleksible, kunnskapsbaserte og teknologinøytrale reguleringer.
Gjennom dialog og ulike formidlingsaktiviteter med brukerpartnerene Sjømat Norge, BluePlanet, Bellona og Nettverk for kystkommuner (NFKK) har prosjektet bidratt til gjensidig kompetansebygging. Kunnskapen fra prosjektet er aktivt formidlet til myndigheter, næring og offentlighet, og er relevant for utviklingen av nytt reguleringsregime for havbruk, blant annet gjennom innspill til NOU 2023:23, Meld. St. 24 (2024–2025) og Stortingets innstilling 525 S (2024–2025). Det er sendt inn fire høringsinnspill til myndighetene og forskere har gitt to presentasjoner på Stortinget etter invitasjon fra politiske partier. Prosjektdeltakerne bidrar videre med oppdatert kunnskap i nye forsknings- og innovasjonsprosjekter og i dialog med forvaltning og næring. Prosjektet forventes dermed å ha både direkte faglig betydning og tydelig politisk og praktisk relevans for utformingen av framtidens havbruksreguleringer.
Innovations in many areas have provided more technological opportunities for salmon aquaculture than we have ever seen before. Central innovations include open and closed production systems from land to offshore ocean which allow for several new value chain configurations. The emergence of new technologies and value chains in salmon aquaculture presents society with a new set of challenges in developing new policies that enable sustainable growth in all dimensions – economic, environmental and social. Currently society simply does not have a consistent policy framework for the new multi-technology aquaculture industry. This project aims to provide important insights enabling the creation of an integrated and consistent government regulation framework for the emerging range of salmon aquaculture production technologies. Through research with extensive stakeholder participation from salmon industry, environmental NGO and local government which combines economics, political science and biology research we will provide new knowledge about the costs and benefits of new technologies, including external environmental and social costs and benefits to society. The research and analytical framework will account for environmental, social and economic concerns as expressed in UN’s sustainability goals. The researcher and collaboration partners will provide extensive new documentation on economic, environmental and social aspects of emerging technologies, and employ this in bioeconomic models and analyses. We will propose a regulatory framework that can include quantitative mechanisms on production activities and emissions, and monetary incentives in the form of taxes and fees. The regulatory framework should aim to align aquaculture companies’ investment decisions with society’s sustainability concerns and objectives. Moreover, it should take into account uncertainties and asymmetric knowledge between government and industry regarding the performance of different technologies.
