Drøvtyggere er viktige for Norges matsikkerhet. Klima, topografi og jordsmonn favoriserer dyrking av gras på 2/3 av norske jordbruksarealer, og det er aktiv bruk av store beiteressurser i utmark. Jordbruket har en formell klimaavtale med regjeringen, og har en klimaplan med konkrete tiltak som fokuserer på utslipp per enhet vare produsert. SUSCOW ledes av NMBU i samarbeid med NIBIO, NTNU, SLU m.fl., samt partnere i husdyrsektoren. Resultater fra prosjektet vil bli tilgjengelige for sektoren i deres klimaarbeid.
SUSCOW har fokus på to områder for å redusere utslipp; 1) betydningen av husdyras helse (WP1 og WP2) og 2) effekt av beiting på karbonbinding i varige beiter og utmark (WP3-WP5). Kunnskap om dette er lite kjent.
WP1 og WP2 omfatter helse hos melkekyr og ammekyr, basert på data fra hhv. Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. I samråd med partnerne ble jurhelse (klinisk mastitt og celletall) hos melkeku samt kalvetap hos ammeku prioritert. Dette påvirker kyrnes årsproduksjon, som igjen vil påvirke utslipp per enhet produsert melk eller storfekjøtt. Nye analyser av klinisk mastitt hos kyr viser et tap i årlig melkeproduksjon hos kyr fra 1-3 laktasjon, varierende fra hhv. 50-135 kg per tilfelle i båsfjøs/melkestall, og fra 230-340 kg i AMS fjøs. Andel tilfeller av klinisk mastitt varierte fra hhv. 2-25 og 1-15 prosent per besetning i de to fjøstypene. Resultatene kan reflektere forskjeller mellom disse i terskel for å behandle klinisk mastitt. Daglig tap knyttet til forhøyet celletall hos kyr med ellers friske jur var hhv 0.4 kg melk for testdager med celletall mellom 100 og 200 scc/ml og tilsvarende 0.7 kg melk for celletall over 200 scc/ml. For kalvetap hos ammekyr viser resultater per nå et tap på 3 kg slaktevekt per ku per 1 % kalvetap, med stor variasjon avhengig av bl.a. rase og kyrnes alder.
Resultater brukes videre i LCA- og gårdsmodeller for å beregne miljøeffekter av god/dårlig dyrehelse og produksjonstap hos melkeku. Basert på data fra to fylker bygges to modellgårder med hhv. manuelt (18 kyr) og AMS melkesystem (40 kyr). På begge gårder varierer alder ved kalving fra 2-7 år (1-6 kalvinger/ku). Innen hver type gård beregnes produksjonstap basert på to nivåer av klinisk mastitt (l0,02 og 0,20 prosent), basert på resultater fra WP1, mens alt annet holdes konstant innen gård. Basert på beregninger av tap av ytelse per ku og antall kyr på gården som får mastitt skal miljøfotavtrykket beregnes per kg melk og slakt som leveres fra gårdene. Miljøpåvirkning fra klimagassutslipp, forsuring, eutrofiering, forbruk av fossile ressurser og arealbruk skal analyseres. Hele verdikjeden fra produksjon av innsatsfaktorer som kraftfor, gjødsel og maskiner som benyttes på gården inkluderes også.
WP3-WP5
Evalueringen av utmarksbeiting og dennes påvirkning på jordkarbon i WP 3 og 4 har involvert omfattende innsamling av jord- og planteprøver fra beitesystemer for både ammeku- og sau over hele Norge. All feltprøvetaking er nå fullført, med bare noen få utestående laboratorieanalyser som for tiden utføres av samarbeidspartnere i Belfast. Resultatene fra prøvene samlet inn i WP3.1 blir for tiden samlet og klargjort for innsending til et fagfellevurdert tidsskrift innen utgangen av året. I WP3.2 ble det gjennomført casestudier innenfor beitesystemer for både sau- og ammeku. Jord- og plante prøver ble analysert i laboratoriet, med utvalgte prøver som ble fraksjonert for å separere labile og mer stabiliserte fraksjoner av organisk materiale i jord (SOM). I tillegg ble det utført radiokarbondatering (14C) for å bestemme alderen på jordkarbonet.
En doktorgradsstudent finansiert av NMBU bidro til prosjektaktiviteter gjennom 2024–2025 og er for tiden i fase med dataanalyse- og manuskript forberedelse for en vitenskapelig artikkel knyttet til denne WP. Hovedmålet med WP4 var å vurdere virkningen av sauebeiting på plantemangfold, fôrkvalitet og jordkarbon. Ett manuskript, som fokuserer på drøvtygger-induserte endringer i plantedominans og deres implikasjoner for næringssyklus, er sendt inn og er for tiden under fagfellevurdering.
I tillegg er en annen artikkel som evaluerer effekten av beiting på både kvalitet og mengde av organisk materiale i jorda snart ferdigstilt og vil straks bli sendt inn. WP5 fokuserer på parameterisering av den innledende karbonbalansemodellen (ICBM) for å forbedre dens evne til å forutsi endringer i organisk karbon i jorda i utmarkssystemer. Nåværende arbeid er rettet mot å implementere den nyutviklede ICBM/3-modellen.
Ved å bruke stedsspesifikke data om målte karbonlagre i jorden og effektene av beiting på omsetningen av organisk materiale i jorden, er målet for prosjektet å levere en revidert karbon delmodell, avhengig av om denne tilnærmingen lykkes. Samlet sett går datapakkens leveranser og vitenskapelige publikasjoner knyttet til WP3, WP4 og WP5 som planlagt og forventes å være ferdige i løpet av 2026.
SUSCOW aims to contribute to a sustainable ruminant production based on national resources in Norway by documenting the importance of animal health on environmental impacts in ruminant production systems, using whole-farm models and life cycle assessment methodology.
Norway has harmonized the climate policy with the EU, which includes reduction of GHG emissions from the agricultural sector. Currently, the agricultural sector accounts for 8.7 pct of the national GHG emissions. At the same time, the ambition is to increase future domestic food production based on national resources. However, the agricultural land area is very modest, with areas for grain production limited by climate and topography. Most of the agriculture area (67 pct) is cultivated grass production, of which 24 pct is not arable infield pastures. In addition, large areas (140 000 square km) are available in the outfields (i.e. vegetation in the forests and mountains) only available by grazing livestock. In this aspect, ruminants have an important role in the Norwegian food production system.
To reduce the environmental impacts of ruminant production systems, animal health and soil carbon sequestration are two important aspects that will be studied in this project. Improved animal health has been proposed as an effective mitigation option but has not received much attention in research, and the knowledge base is incomplete. Animal health data will be linked with production level of milk and beef and the corresponding environmental effects. To increase the knowledge of net emissions from ruminant production systems utilising permanent pastures and outfields, the project will investigate soil carbon stocks in permanent infield pastures and outfields at different geographical locations. Results from this will serve as basis to calibrate the ICBM model, which in turn may be implemented by the agricultural industry.
