Livskvalitet er et av FN’s bærekraftsmål og en felles menneskelig verdi. God livskvalitet har viktige konsekvenser både for den enkelte og samfunnet som helhet. Dette prosjektet studerer livskvalitet blant mødre og i familier. Foreldrelivet kan gi utallige gleder, sterke bånd og mening. Men krevende omsorgsoppgaver, negative livshendelser og belastninger kan redusere livskvalitet og livsutfoldelse, og gi helseproblemer - både psykiske og fysiske. Sammenlignet med fedre har mødre høyere risiko for sykdom og sykefravær, lavere arbeidsdeltakelse og opplever flere omsorgsrelaterte stressfaktorer gjennom barnas oppvekst. Dette kan få negative konsekvenser for mødres helse og økonomiske sikkerhet også i et langtidsperspektiv.
Hva fremmer livskvalitet, sykdomsmestring og psykisk motstandsdyktighet blant mødre i ulike faser av barnas oppvekst? Til tross for at 85% av norske kvinner får barn, har vi overraskende lite kunnskap om slike prosesser. I dette tverrfaglige samarbeidsprosjektet studere vi veier til god livskvalitet. Vi identifiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer og avdekker utviklingsprosesser og årsaksmekanismer over tid. Dette vil gi viktig kunnskap for sykdomsforebygging og for helse- og livskvalitetsfremmende innsats og styrke beslutningsgrunnlaget for politiske tiltak.
Hvordan utvikler mødres livskvalitet og psykiske helse seg gjennom svangerskap og barnas oppvekstår? Hvilke prosesser og faktorer bidrar til utvikling og opprettholdelse av god livskvalitet, og beskytter mot negative effekter av belastninger? Gode sosiale relasjoner kan motvirke og modifisere risiko, og fremme mestring og god livskvalitet. Men hvilke aspekter ved hvilke relasjoner er særlig viktige, og når? Genetiske faktorer er av betydning for livskvalitet, helse og utvikling. Men hvordan samspiller genetiske disposisjoner med sosiale faktorer og miljøforhold?
Vår visjon er å gi nye svar på spørsmålet om kilder til bærekraftige og givende liv med mening, mestring og god helse. Vi fokuserer på de komplekse sammenhengene mellom livskvalitet, vår sosiale verden og risikofaktorer, med mål om å avdekke årsakssammenhenger, medierende og modererende mekanismer.
For å undersøke dette bruker vi data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) som inkluderer oppfølgingsdata fra ca 95 000 familier og strekker seg over 20 år. Prosjektet gjennomføres ved forskningssenteret Promenta ved Psykologisk institutt (UiO) og Folkehelseinstituttet, med Fremsam og Viken fylkeskommune som samarbeidspartnere. For mer informasjon om Promenta: https://www.sv.uio.no/promenta/
Caregiving may bring joy and fulfilment, but excessive demands are likely to cause reduced wellbeing and both mental and physical health problems, short- or long-term. Throughout the childrearing years, mothers have excess risk of work absence, illness and care-related stressors impacting their future health and economic security. This project adopts an interdisciplinary and exposure-wide developmental approach to provide causal knowledge on the pathways to maternal wellbeing and examine gendered trajectories. We aim to delineate the putative mechanisms involved in associations between wellbeing and adversities related to caregiving, illness and work in order to identify wellness and resilience promoting factors. Hence, we will provide a reliable decision-making basis for practitioners and policy-makers to formulate informed strategies to address women's health and quality of life. We particularly focus on social relations and genetic influences. Good social relations may counteract and modify risks inherent in adversity. Social relations are modifiable factors that may be optimal targets for health promotive and illness preventive efforts. We will move beyond the unidimensional concept of social support and identify factors in the web of social relations that protect against the negative impact of adversity, and build resilience and coping resources.
The project capitalizes on cutting-edge methods and leverages unique longitudinal and genetically informative data over 20 years in the Mother, Father and Child Cohort study. The data include a total of N>95,000 mothers, genotyping and provide opportunities to model gene-environment interplay, control for genetic confounding and for testing of causality. The project will be located at the PROMENTA Research Center at the University of Oslo and involves collaboration with the Norwegian Institute of Public Health, the WHO Healthy Cities, Viken County and outstanding international researchers.