2011

2010

2009

2008

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2004

2005

2006

2007

Samferdselsdeparteme

Ukjent

Arbeids- og sosialde

Sosialdepartementet

Nærings- og handelsd

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

Akershus

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Innlandet

Rogaland

Møre og Romsdal

Agder

Vestfold

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Instituttsektor

Offentlig sektor

UoH-sektor

Øvrige

Helseforetak

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Sverige

Danmark

Nederland

Finland

Frankrike

Litauen

Tyskland

Østerrike

Italia

Belgia

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Ingen søknadstype

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Bransjer og næringer

Maritim

Anvendt forskning

Grunnforskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

Bilberry Ecology and the Regeneration of forest Ecosystem Functioning

Human impacts such as clearcut harvesting have left forests bereft of the organisms that underpin their functioning. The decline of key plant species has reduced the capacity of forests to store carbon (C) and provide ecosystem services to the people of Europe. The regeneration of forest ecosystem functioning requires a deeper understanding of how the traits of its species can be linked to ecosystem processes. The BEREFT project aims to elucidate how the plant traits of bilberry, Vaccinium myrtillus, modulate the dynamics of C and nitrogen (N) within the boreal forest. The project combines advances in chemical ecology with an innovative experimental design situated in Norway pairing experimental plots in formerly clearcut forest plantations with those from near-natural forests. I will collect a comprehensive set of bilberry's chemical traits and test both in-situ and in-vitro experiments to determine the underlying mechanism linking bilberry traits to C and N dynamics. The project goes beyond the state-of-the-art in applying novel methods from chemical ecology to measure bilberry's traits and uses a creative design to link those traits to ecosystem functioning. Through the scope of traits measured and the innovation in experimental design pairing clearcut forests with near-natural forests, this project will significantly advance our knowledge of the ecology of Europe's forest ecosystems. I will receive training in chemical ecology to advance my career as an expert in data generation and exchange with the host my knowledge on long-term ecological experimentation and ecosystem functioning. The project will disseminate deliverables in trait data packages, an open-source chemical ecology pipeline, and a robust measure of the effect size of bilberry's impact on C and N in the boreal forest. Knowledge of bilberry's role in the forest C cycle can be exploited by forestry managers in efforts to maximize C storage to meet the EU's goal of carbon neutrality.

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Accelerator-prosjektet skal gjøre Kobler i stand til å skalere opp annonseplattformen etablert i Norge oktober 2018 og Sverige november 2019 for europeisk og global ekspansjon.

Sende inn søknad til EIC Accelerator Pilot med frist 7. oktober

REORIENT (CA)

Norsk jernbanedrift står overfor store utfordringer når det gjelder å være en effektiv, pålitelig og velfungerende del av det nasjonale nettverket av persontransport og vareflyt. Konkurranseflaten øker mot andre transportslag og det er store endringer i r ammebetingelser; rollebegreper, konkurranseutsetting og oppsplitting av organisasjoner. 
Dette prosjektet har som formål å heve kvaliteten på jernbanedriften i Norge. Vesentlige deler av norsk jernbanebransje står bak prosjektet. 
Prosjektet vil koble kun nskap fra fagområdene prestasjonsmåling og jernbanedrift. Hensikten er å komme frem til tiltak som bedrer kvaliteten på jernbanedrift sett fra kundens, operatørens og inndrastruktureiers perspektiv. Det vil bli utarbeidet en definisjon av kvalitet i jernb anedrift som i størst mulig grad dekker alle aktørenes behov. Kvaliteten beskrives og måles gjennom et sett med prestasjonsindikatorer som tilfredsstiller vitenskaplige krav med hensyn på relevans, pålitelighet og verifiserbarhet. Gjennom prosjektet vil d et bli laget metoder og prestasjonsmålesystem som ser alle faktorer i sammenheng. En viktig del av arbeidet er å overføre og tilpasse ideer, erfaringer og kompetanse fra prestasjonsmåling i andre bransjer og land til jernbanedrift, samt arbeide for at akt ører i den norske jernbanen skal akseptere og bruke dette i sitt daglige virke. Det finnes mange antagelser om hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift. Likevel er det mangel på vitenskapelige metoder som kan avkrefte/bekrefte antakelsene, samt kvantifi sere faktorenes påvirkning. Det er viktig å komme frem til gode metoder for automatisk datafangst. Graden av implementering og integrering blir avhengig av hvilke systemer og indikatorer som velges og rammebetingelsene for jernbanen. En hovedutfordring me d prosjektet er å skape reell innsikt i hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift og etablere jernbanedrift som eget fagfelt i Norge. Dette vil resultere i et stort gjennombrudd for jernbaneforskning i Norge. 
Arbeidsformen i prosjektet fokuserer på at r esultatene skal være direkte anvendelige i de deltagerne organisasjonene. 


PeMRO - Performance Measurement in Railway Operations

Prosjektet vil i første omgang involvere mange små bedrifter og gründere innen området LBS-teknologi Midt-Norge. Basert på dagens erfaringer innen utvikling av tjenester / service-produkter vil det i samarbeid med FoU-instutisjoner utvikles et Innovatoriu m som både skal kunne demonstrere teknologier tjenester og stimulere til nye ideer. Innovatoriet skal videre være utprøvingslaboratorie for både prosesser og verktøy for aksellerert innovasjon, og gjennom det kunne utvikle kunnskap om gode modeller. Prosj ektet vil fokusere på utvikling av tjenester / produkter innen 4 sektorer: logistikk/transport, landbruk, sikkerhet/beredskap og kunnskapsstøttesystemer.
Gjennom en etablering av selskap skal kompetanse og personell rekruteres inn for å sikre en varig inf rastruktur for LBS innovasjoner. 

I nær tilknytning til Innovatoriet vil det etableres et nytt konsept for både praktisk utprøving og markedstest av nye tjenester. Mange tjenester vil kreve et større antall testbrukere for både teknisk test, men også som  utgangspunkt for markedstest. Den nye modellen vil innvolvere et stort antall studenter og høyskole / universitet.

Et viktig element i prosjektet er å utvikle gode relasjoner til internasjonale hardware- / software produsenter. Gjenom et monitoreringsko nsept skal kunnskap om trender og nye teknologier og potensielle tjenester formidles. Innsamlet materiale vil deles på WEB, søkbare kunnskapsdatabaser, Emailtjenester, kollokvier, seminarer mm. Dette skal sikre fokus, interesse og publisitet rundt potensi ale i LBS-markedet og danne grunnlag for at regionen blir en arena og et tyngdepunkt for forretningsutvikling basert på LBS tjenester og produkter.

Gjennom å skape et regionalt miljø vil prosjektparnerne possisjonere seg som det ledende og foretrukne mil jø for utvikling og realisering av produkter og tjenester innen LBS i 2008 ved introduksjonen av Galileo.

Utviklingsmodeller for akselrert forretningsutvikling basert på lokasjonsbaserte tjenester (LBS): LBS Innovatorium

EU Regulation 178/2002 krever at alle matvarer produsert i, eller eksportert til, EU må tilfredsstille ny produktkvalitetsstandard fra 01.01.2005. Tilsvarende krav gjelder i det amerikanske markedet.
For å imøtekomme krav til produktdokumentasjon, både fr a myndighetene og fra markedet, kreves det å kunne spore produktegenskaper og hvordan disse endres i materialflyten i logistikknettverket. God produktdokumentasjon vil også øke produktverdien.
TraceFish støtter EUs strenge krav til sporbarhet. TraceFish e r forkortelse for ”Traceability of Fish Products”. Standarden beskriver hvilke data som skal registreres i verdikjeden for oppdrettsfisk og villfanget fisk, samt hvordan informasjonsutvekslingen skal skje elektronisk. Selv om TraceFish-standarden er ferdi g utviklet, er den bare i liten grad tatt i bruk av fiskeindustrien.
I prosjektet skal det utvikles et IKT-verktøy som sikrer kjedesporbarhet for matvarer med aktiv bruk av TraceFish-standarden. Dette verktøyet skal pilottestes i fullskalaproduksjon i en av Global Fish sine fabrikker, Liavåg. I prosjektet vil det være deltakelse fra alle viktige aktørledd i logistikknettverket for fisk.
I prosjektet er det lagt vekt på en betydelig internasjonal deltakelse gjennom samarbeidsarbeidspartnere til Global Fish  og Silver Sea. Også Tiara-cml og EAN Norge er deler av større internasjonale nettverk.
FoU-delen til prosjektet vil hovedsakelig bygge på NETLOG-prosjektet, casemetodikken derfra og forskningsnettverket som er bygget opp omkring dette prosjekt. Det vil b ygge videre på en doktorgradsavhandling innen NETLOG som sluttføres medio 2005 om bruk av emballasje som en informasjonsressurs i et logistikknettverk. I tillegg vil et operasjonsanalytisk perspektiv knyttes sammen med NETLOG-perspektivet for å studere br uken av TraceFish-standarden i forhold til logistikkplanlegging, optimalisering og lønnsomhet. Utvikling og implementering av IKT systemer som bruker TraceFish standarden gjøres parallelt med FoU-arbeidet.

Fra sjø til bord, bruk av TraceFish standarden til sporing av pelagisk fisk

DAISY-formatet ble opprinnelig laget for synshemmede og andre med ulike lese-handicap. DAISY ser ut til å få en langt bredere målgruppe, og det er sannsynlig at DAISY blir standarden for kommersielle lydbøker og multimedia-bøker.
Fulltekst DAISY-bøker har  et stort potensiale, og kan i prinsippet leses/spilles av uansett funksjonshemning eller ikke. Bøkene kan produseres på mange måter, og det er viktig å ta høyde for ulike forutsetninger og behov. Bruk av kunstig tale er spesielt interessant, siden denne teknologien vil kunne redusere produksjonskostnader og dermed gjøre det mulig å øke tilbudet til målgruppen. Bruk av kunstig tale medfører imidlertid også store utfordringer, og resultatene i dette prosjektet vil være nyttige for å sikre at kvaliteten på slikt materiell samsvarer med brukernes behov. Videre vil prosjektet fokusere på avspillingsverktøy og mulige tilpasninger, noe som vil gi helt nye brukergrupper tilgang til DAISY.

Prosjektets hovedmål er: "Utvikle metoder og standarder for produksjon av  DAISY fulltekst bøker, og utarbeide retningslinjer for når ulike løsninger kan benyttes."

Effektiv produksjon av fulltekst DAISY-bøker, både innleste og generert vha. kunstig tale er helt nytt. Det eksisterer derfor ikke brukerundersøkelser av produsert  materiell. Det finnes riktignok noen få eksempler på at DAISY-materiell er testet, men da i liten skala og begrenset til en spesifikk brukergruppe. Siden fulltekst bøker har vært svært ressurskrevende å utvikle, har vi liten erfaring med bruksområder, br ukere med ulike forutsetninger og behov og aktuelle avspillingsverktøy. Prosjektet vil gi ny kunnskap om blant annet:

·	Hvilke brukere som har nytte av fulltekst DAISY bøker?
·	Hvordan fungerer aktuelle avspillingsverktøy, og hvordan bør disse verktøyene  utvikles/tilpasses for å kunne brukes av alle?
·	Hvilken kvalitet trengs for ulik  informasjon? Når kan det eksempelvis være akseptabelt å benytte kunstig tale?
·	Hvordan bør materiell merkes: pedagogisk

Brukererfaring med fulltekst DAISY-bøker

Det søkte prosjektet tenkes organisert i tre faser. 

1.	Utvikling av benchmarking metode: Å konkretisere en metode som gjør det mulig å kartlegge innovasjonsevnen til enkeltbedrifter innenfor tjenesteytende sektor. Metoden vil være basert på eksisterende  forskningslitteratur. 

2.	Case studier: Å gjøre et tilstrekelig antall casestudier basert på benchmarking metoden, for å kartlegge om det finnes spesielle kjennetegn ved innovasjon i tjenesteyting. Det har særlig interesse å kartlegge samspill mellom ku nnskapsintensive tjenestebedrifter (KIBS) og tradisjonelle bedrifter i tjenesteøkonomien samt mellom bedrifter i tjeneste- og industrisektoren. 

3.	Implikasjoner for offentlige virkemidler. Basert på kunnskap generert gjennom litteratur og case studier, er det behov for spesielle virkemidler for å stimulere innovasjon innen tjenesteyting?

For 2005 ønsker vi å konsentrere oss om å utvikle metode (pkt. 1) og å gjøre et fåtall pilot case studier (pkt. 2). Dersom innfallsvinkelen skulle vise seg fruktbar, v il vi kunne komme tilbake med søknad for 2006 med større vekt på å gjøre mange case studier og analyse av offentlige virkemidler med utgangspunkt i innsamlet empirisk materiale.

Innovasjon i tjenesteøkonomien (INNTJEN)

The service sector is growing and increasingly contributes to employment and revenue generation. The project proposal focuses on developing a preliminary platform that creates a basis to improve innovation and understanding of service processes and the pe rformance of service activities, as well as improving the understanding of services and their influence on revenue generation and innovation processes. The project activities includes:
- Mapping of the servicescape in the Stavanger region.
- Examining ind ustrial practices and the state of the art.
- Studying possible service innovation improvement activities.
- Analyzing the gap between current practices and future needs.
- Developing a preliminary platform to facilitate better understanding of decision m aking-processes and planning.

The results from the study will have implications on the Norwegian service sector and on R&D of service innovations, and provide a basis improving educational programs.

Industrial services and innovation strategies in the knowledge intensive economy: mapping of players, roles, content, practices, and needs

Prosjektet tar sikte på utvikle mer effektive rammeverk og metoder som kan bidra til at virksomheter kan høste gevinster av sine investeringer i e-læringsløsninger. Det investeres i dag betydelige ressurser i "e-læring", men ofte uten at effektene for vir ksomhetene blir synliggjort og dokumentert. Dessuten blir sjelden potensielle gevinster realisert i virksomhetene. En vesentlig årsak til disse manglene er svakheter ved de eksisterende rammeverk for evaluering av e-læring i organisasjoner. Blant annet ha r EU-kommisjonen påpekt dette som en sentral utfordring for e-læringsmarkedet i Europa. 

Den sentrale FoU-utfordringen i dette prosjektet er å utvikle og prøve ut forbedrede rammeverk og metoder for evaluering av e-læring hvor det fokuseres i større grad  på nytteffekter i forhold til virksomhetens mål og økonomiske,organisatoriske og kompetansemessige nyttegevinster for virksomheten som helhet. 

FoU-arbeidet skjer i tett samarbeid mellom leverandørbedrift, brukervirksomheter og FoU-virksomheter. Det pla nlegges systematiske studier av de deltakende virksomhetenes e-læringsaktiviteter. Det skal utarbeides praktiske verktøykasse for leverandører og bedrifer på grunnlag av FOU-aktivitetene. Prosjektet vil legge grunnlag for utvikling av nye tjenester/konsep ter som bransjen og brukere kan gå ut i markedet med.

Gevinstanalyse av e-læring

Hensikten med prosjektet er å være en vesentlig kilde til at norske bedrifter utvikler og øker sjansene for å lykkes med sine multi-kanal løsninger. For å oppnå dette vil vi kombinere innsikter fra tre fagområder: Markedsføring; forbrukeratferd, og innova sjon. 

Fra markedsføringslitteraturen henter vi begreper om integrasjon. En multi-kanal løsning består i en langt sterkere grad av integrasjon mellom distribusjonskanalene enn vi har sett til nå. I de siste årene har en del bedrifter i Norge både fysiske  forretninger og en nettbutikk, hvilket vil si at de har løsninger som er integrert i en svak grad. 

En multi-kanal løsning skal ha synergi mellom alle kanalene, og effektivitet og lønnsomhet i hver av kanalene. Kanalene det gjelder er i første rekke fys iske forretninger, Internett, og kataloger, men det gjelder også mobil/wap, PC-terminal, kiosk med strekkodeleser, og PDA. En multi-kanal løsning vil føre til en positiv utvikling for bedriftenes snittsalg, lojalitet, og synergier.

FoU-utfordringen i nye  prosjektet er å løse en problemstilling for norske multi-kanal bedrifter og denne er sammensatt av følgende 3 forskningsspørsmål: 

1. Hvor stor er variasjonen i snittsalg, lønnsomhet og lojalitet mellom kunder som bare forholder seg til én kanal i forho ld til kunder som forholder seg til flere kanaler?
Snittsalg forstås som transaksjoner over tid for en bestemt kundegruppe i 
forhold til én bestemt kanal eller på tvers av flere kanaler, og lønnsomhet 
forstås som netto bidrag per transaksjon.

2. I hvil ken grad skyldes variasjonen i snittsalg, lønnsomhet og lojalitet forhold som typen av forbrukerkommunikasjon, graden av sømløse snitt mellom butikk og nett, samspill mellom ulike kanaler, og andre faktorer?

3. Hvilke strategiske valg og tiltak øker effe ktiviteten i snittsalg, lønnsomhet og lojalitet i hver av kanalene?

Det er utviklet mål og delmål i prosjektet slik at progresjonen i prosjektet kan følges på en konkret måte.

MULTI-KANAL: Utvikling av effektivitet, synergi og lønnsomhet for bedrifter som selger varer eller tjenester i flere kanaler

Prosjektet skal fremme etablering av nye, bedre og lettere tilgjengelige reiseinformasjons-tjenester som skal støtte transportbrukerens beslutningsprosesser i ulike situasjoner og i ulike faser av reisen. Tjenestene skal være multimodale (favne alle trans portformer - vei, sjø, bane, luft), rutegående kollektivtransport og ikke-rutegående transport (bilkjøring, sykling, gange). Ulike brukerkategorier som funksjonshemmede, yrkessjåfører, turister og de som reiser ofte skal støttes. Statisk informasjon om ru ter og tjenestetilbud så vel som dynamisk informasjon om trafikkforhold, endringer og avvik skal benyttes til å hjelpe transportbrukerne med å finne beste reisealternativ, gjøre reisen forutsigbar og eventuelt finne alternativer ved endringer. Prosjektet skal
• Etablere en arkitektur som gjør det lettere å etablere integrerte informasjonstilbud som favner alle reisealternativer og ulike informasjonsbehov. Det skal blant annet defineres hvordan ruteinformasjon og dynamisk informasjon om trafikkforhold, rut eendringer og ruteavvik skal formidle, hvordan pris- og kostnadsinformasjon skal formidles og beregnes, og hvordan brukerens kontekst og preferanser skal defineres.
• Teste ut arkitektur og relevante tjenester i piloter, blant annet piloter som for rutegå ende transport, piloter for ikke-rutegående transport, piloter som finner optimale kombinasjoner av rutegående og ikke-rutegående transport og piloter som tilbyr kontekstavhengig reiseinformasjon på mobilt utstyr.
• Etablere og drive et kompetansenettverk  som sørger for avklaring av relevante problemstillinger og spredning av kunnskap. Kompetansenettverket skal også anbefale insitamenter og samarbeidsmønstre som sikrer samarbeid mellom aktører. Det skal gis innspill til arkitekturarbeidet, til pilotene og  til planlegging av det arbeidet i prosjektet.
Prosjektet skal bygge på erfaringer fra ARKTRANS prosjektet.

MultiRIT - Multimodale ReiseInformasjonsTjenester

Flere har vel stått på bussholdeplassen og lurt på når bussen kommer, eller om den allerede har kjørt forbi. Sanntidsinformasjon via skjermer på holdeplass og evt. meldinger på mobiltelefonen kan svare på hvor lenge det til bussen kommer. Men hva med blin de og svaksynte, hvordan skal disse få tak i denne informasjonen, og hvordan skal de klare å stanse riktig buss på holdeplassen?

Prosjektets hovedmål er å utvikle en interaktiv sanntids informasjonstjeneste basert på kravene til universell utforming.

Pr osjektet inneholder to demonstratorer.

Demonstrator 1: Bestillingsstyrt sanntids informasjonstjeneste
Tjenesten skal bygge på en eksisterende sanntids informasjonstjeneste på timesekspressen i Møre og Romsdal. Bestillingsmedier er mobiltelefon, PDA og PC . Disse kommuniserer med informasjonssystemet. I trafikken gis informasjonen via mobiltelefon, PDA og skjerm på holdeplass. Utfordringen i demonstratoren er utvikling av en god informasjonstjeneste for synshemmede basert på kravene til universell utformin g. Det er planlagt en løsning med dialog mellom bruker og system. Denne dialogen vil bl.a. innebære at man via PC eller mobiltelefon/PDA varsler om at en ønsker å ta buss på et gitt tidspunkt fra en gitt holdeplass og evt. til gitt holdeplass. Brukeren ka n legge inn ønsker om å få påminnelse x min før avgang, assistanse ved påstigning etc. Dersom den reisende har lagt inn behov for assistanse, sendes en melding til sjåfør noen minutter før ankomst til angitt holdeplass. Bruker kan få beskjed når bussen an kommer påstignings- og avstigningsholdeplass.

Demonstrator 2: Bestillingstransport
Denne demonstratoren er rettet mot utnyttelse av den tilgjengelige informasjonsinfrastrukturen til bestillingstransport. Med bestillingstransport menes transporttilbud hvo r bussen ikke går i faste ruter. Flere løsninger kan tenkes, fra en fri rutedannelse som vi kjenner fra taxi til et rutebasert tilbud, men hvor bussen gjør mindre avvik fra grunnruten for å plukke opp passasjerer. Et godt sanntids informasjonssystem vil s tyrke dette tjenestetilbudet og vil kunne bidra til økt bruk av kollektivtrafikken. Tilbudet vil spesielt være nyttig for bevegelseshemmede, men også nyttig for synshemmede og andre grupper som dermed vil få et tilnærmet dør-til-dør tilbud. Eksempler på a ktuell demonstrator:

- Drosje til Timekspress
- Syketransport - taximating (dør-til-dør-transport). Kjørekontoret-busselskap: bedre samkjøring, bedre kommunikasjon. Samfunnsmessige besparelser. Helseforetak kan være villige til å være med på et spleisela g fordi kostnadene til reise i dag er for dyr.
- Utvikle funksjonalitet i demonstrator 1 videre
- "Tag" som den enkelte har med seg på bussen. I systemet ligger en bestilling på fra/til holdeplass. Systemet gjenkjenner passasjer med tag og kan varsle om s anntid. 


AKTA - Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle

Den økonomiske betydningen av tjenestesektoren i Norge, i likhet med andre velutviklete land, er stor og økende. Studier av tjenesteinnovasjoner blir derfor viktig for norsk økonomi. Tjenesteinnovasjoner skiller seg imidlertid fra vanlige produktinnovasjo ner ved at brukeren i stor grad former tjenestenes bruksverdier. Formålet med dette prosjektet er derfor å fremskaffe kunnskap om brukeratferd og tilbudsorganisering med sikte på rask adopsjon av nye tjenester i markedet ved å bringe brukeratferd inn i ti dlige faser av innovasjonsprosessen. 
Resultatet av prosjektet er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av metoder og instrumenter for å antisipere brukeratferd og anslå atferdsendringsbehovet i en ny tjeneste. Prosjektet avgrenser tjenestei nnovasjon empirisk til nettbaserte tjenester.
Prosjektet forankres forskningsmessig i emarket-gruppen ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) hvor forskere fra både Høgskolen i Agder og Norges Handelshøyskole samarbeider. Emarkets-gruppen har mange år s erfaring av tilbudsorganisering og brukeratferd av tjenester i elektroniske nettverk (både Internett og mobilnett). To referansebedrifter med erfaring fra tjenesteinnovasjoner deltar: Sørlandets Teknologisenter og Mobile Communication Partners. 
Prosjek tet vil ha to sentrale leveranser: Ett arbeidsnotat knyttet til temaet systematisk brukerinvolvering ved tjenesteinnovasjon, og ett til temaet estimering av atferdsendringsforutsetningene ved tjenesteinnovasjoner med særlig vekt på samordnede endringer i tilbudssideaktørenes atferd. Innholdet i disse to arbeidsnotatene vil også bli bearbeidet i en vitenskapelig artikkel publisert i anerkjent vitenskapelig tidsskrift eller på anerkjent internasjonal konferanse. Resultatene vil også bli formidlet gjennom fo rmidlingsseminar med de involverte bedriftspartnerne.

Tjenesteinnovasjon  Utvikling av nye Tjenester med DYP involvering av brukere og verdinettverk (UTDYP)

Utvikling av effektive terminaler er en forutsetning for å få en overgang fra veg til sjø og bane, NTP 2006-2015, s. 55

For å gjøre norske terminaler mer konkurransedyktige er terminalene nødt til å tenke nytt og øke kunnskapsinnholdet i tjenestene. Mang e terminaler har gjennomført store forbedringsinitiativ på enkelte områder. For å heve det totale nivået må to hovedutfordringer løses:
1.	Dagens beste praksis må innføres på alle områder i alle terminaler
2.	Det må tilrettelegges for kreativitet og utvik ling av nye kunnskapstunge tjenester for samlet videreutvikling av terminalene
 
FoU utfordringene er betydelige. De mest sentrale utfordringene er:
"	Skape ny kunnskap om hva som fungerer best i ulike situasjoner gjennom en strukturert, faktabasert samme nligning av forskjellige løsninger mellom ulike terminaler, i Norge og internasjonalt, private og offentlige. Det er nødvendig med forskning for å komme fra synsing til etablert viten og slagkraftige konklusjoner.
"	Dokumentere beste praksis i en veileder  for effektiv terminaldrift for å bidra til å øke konkurransekraften for terminalene og gjøre intermodal transport mer attraktivt. Veilederen skal være til hjelp ved optimalisering av eksisterende tjenester samt gi ideer til og erfaringer fra nye kommersi elle tjenester.
"	Legge grunnlaget for innovasjon og kontinuerlig forbedring i nasjonale terminaler gjennom etablering av et nettverk av norske og internasjonale terminaler. Et slikt nettverk vil også gi muligheter til samarbeid og kunnskapsoverføring mel lom ulike typer av terminaler.

Svært lite forskning og studier er tidligere gjort på disse områdene, og det foreslåtte prosjektet er sterkt ønsket av industrien.


PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Sende inn søknad til EIC Accelerator Pilot med frist 7. oktober

Tildelt: kr 74 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Finansieringskilder

Temaer og emner