Socially Just and Politically Robust Decarbonisation: A Knowledge Base and Toolkit for Policymakers - JUSTDECARB

Tiltak for å redusere klimagassutslipp må oppskaleres raskt dersom Parisavtalens mål skal være innen rekkevidde. Samtidig har selv moderate tiltak i mange europeiske land blitt sett på som sosialt urettferdige, og møtt med protester som har ført til at tiltakene har blitt svekket eller blokkert. JUSTDECARB undersøker hvorfor klimapolitikken kan oppfattes som sosialt urettferdig og produsere ‘vinnere’ og ‘tapere’, hvordan nye grønne jobber og grønn økonomisk vekst kan motvirke slik sosial urettferdighet, og hvordan polarisering og motstand dermed kan unngås. JUSTDECARB har bragt sammen forskere fra fire forskjellige disipliner innen samfunnsvitenskap og humaniora (filosofi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi og juss) på tvers av fire land (Norge, Storbritannia, Tsjekkia og Østerrike). De overordnede målsetninger er: 1. Bidra med kunnskap om hvordan klimaomstilling kan gjøres sosialt rettferdig og politisk robust. 2. Utvikle en ‘verktøykasse’ for å hjelpe europeiske beslutningstakere å styre omstillingsprosesser i en sosialt rettferdig og politisk robust retning. Dette arbeidet resulterte i en 72-siders rapport med tittelen “Just and robust transitions to net zero – A framework to guide national policy” publisert både på trykk og digitalt. Den ble lansert på et frokostseminar i Oslo 27.oktober i år. Det norske bidraget til den første målsetninga fokuserer på motstand mot klimapolitiske virkemidler og polarisering av klimapolitikk. Bidraget omfatter to case-studier og to studier basert på survey-data. Det første case-studiet tar for seg Norge og Storbritannia, med fokus på kampanjer fra aktivister som har politisert spørsmål om petroleumsproduksjon og ledet til mer kontrovers rundt krav om nedfasing og etter hvert utfasing av olje- og gassutvinning. Dette er i økende grad et polarisert politikkfelt med sterke spenninger blant politikere, interessegrupper og befolkningen generelt. Det andre case-studiet sammenligner perspektiver på rettferdig omstilling knyttet til utfasing av kull i spesielt kullavhengige byer i Tsjekkia og Østerrike. Begge case-studiene vil baseres på ekspertintervjuer samt analyse av dokumenter slik som offentlige utredninger, analyser, rapporter, partiprogrammer og offentlige uttalelser. Den første survey-baserte studien ser på bompenger, et annen polariserende politikk-område møtt med sterk motstand fra deler av befolkningen. Ved hjelp av data om rundt 2000 nordmenn, utforsker vi hva som kjennetegner motstandere av bompenger. Et sentralt funn er at holdninger knyttet til klimaendringer, miljø og høyrepopulisme henger tett sammen med motstand mot bompenger. Mangel på alternative transportmåter er ikke en sterk predikator, mens å eie en bil er forbundet med økt motstand. Den siste studien utvider omfanget til åtte ulike politiske virkemidler - som dekker prisbaserte virkemidler, økt fornybar energiproduksjon samt redusert petroleumsproduksjon. Her finner vi at nordmenn kan deles inn i to distinkte leire: de som er positive eller relativt nøytrale til alle virkemidler unntatt økt vannkraftproduksjon, versus de som er sterkt imot prisbaserte virkemidler og redusert oljeutvinning, mens de er litt mer delt i synet på de øvrige virkemidler. Studiet gir nyanserte karakteristikker av tilhengere og motstandere. En sterk aldersgradient er særlig drevet av støtte blant de under tretti og motstand fra personer i femtiårene. Inntekt er en svak predikator for politiske holdninger, mens det er klare skiller mellom by og land samt mellom de med universitetsutdanning og de med teknisk eller yrkesfaglig utdanning. I begge de survey-baserte studiene, finner vi at syn på innvandring er blant de sterkeste forklaringsvariablene for holdninger til klimapolitikk. Disse resultatene diskuteres i lys av nyere litteratur som indikerer at motstand mot klimapolitikk utgjør en del av et større holdningskompleks som signaliserer motstand mot samfunnsendringer generelt, og henger sammen med høyrepopulistiske holdninger.

The scientific objective will be pursued via two research themes. The first theme aims to fill critical knowledge gaps concerning the philosophy, politics and economics of transitional “winners” and “losers”, pertaining to processes of decarbonisation, via novel, singledisciplinary research projects. One such project will use philosophical methods to clarify the conceptual and normative issues at the heart of the “social justice” dimension of decarbonisation. The second project will use methods from micro-econometrics and labour economics to better understand the difference in skill requirements between high-carbon and zero-carbon jobs, and the implications of these skill differences for the design of climate policies and complementary labour market measures. The third project will focus on political polarisation and the political behaviour of winners and losers from decarbonisation. Using both large-n survey and small-n comparative case-study methods, this third project will study how and why opposition to climate policy develops, with a view to improving the political robustness of climate policies. Building on this work, and adding wider insights from philosophy, political science, and law, our second research theme aims to develop frameworks for evaluating the justice and robustness of, respectively: processes of public engagement applicable to the design and implementation of climate policy; and substantive climate policies, including redistributive measures. These aims will be pursued through two interdisciplinary, applied research projects. Finally, to fulfil JUSTDECARB’s policy objective, the project team, in consultation with policymakers and civil society stakeholders, will develop a “toolkit for policymakers” int the form of a report that describes the recommended steps for policymakers to take, and methods to use, as they seek to steer transition processes in a socially just and politically robust direction across the key phases of the policy cycle.